Brasils Bolsonaro-regjering anklager journalisten Glenn Greewald for «cyberforbrytelser»

Brasils justisministers kontor, med benevnelsen MPF [Ministério Público Federal], har uten noe nytt bevismateriale eller en gang en etterforskning, fremlagt kriminelle konspirasjonsanklager mot den Rio de Janeiro-baserte gravejournalisten Glenn Greenwald. Anklagene gjelder hans rolle i anvendelsen av lekkede chat-meldinger for å få avslørt korrupsjon ved kjernen av antikorrupsjonsetterforskningen i den såkalte «Bilvask»-rettssaken [Lava-Jato], som omhandlet det massive bestikkelses- og kickback-komplottet [‘penger under bordet’] som var sentrert rundt den statlige oljegiganten Petrobras, og involverte hele det brasilianske politiske etablissement.

Journalisten Glenn Greenwald under en pressekonferanse før oppstarten av en protest til hans støtte i juli 2019 [Foto: AP Photo/Ricardo Borges]

Tiltalen representerer en vesentlig opptrapping av de mange angrepene på demokratiske kjernerettigheter utført av regjeringen til Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro.

Greenwald, grunnlegger av nettstedet The Intercept Brazil – ei avgreining av The Intercept, som er det USA-basert nyhetsnettstedet han grunnla to år tidligere – er nå beskyldt av MPF for å ha «direkte bistått, oppmuntret og veiledet» individer som angivelig fikk tilgang til nettbaserte utvekslinger mellom representanter for påtalemyndighetene og andre embetsfunksjonærer involverte i Bilvask-etterforskningen.

Fremleggingen av kriminalanklagene innleder en rettssak som må godkjennes av en dommer for å kunne føres videre, og de impliserer også at Greenwald angivelig skal ha «hjulpet, oppmuntret og veiledet» seks andre som er anklaget for hacking av Telegram-meldingskontoene til toppfunksjonærer involverte i Bilvask-etterforskningen. Foreløpig har hverken Greenwald eller de siktede datahackerne blitt arrestert.

Det er ingen bevis for at Greenwald hverken deltok i eller tilrettela for noen datahacking, mens det rapporteres at de som er anklaget for hackingen insisterer på at informasjonen ble innhentet fra Telegrams dataskykontoer.

Anklagenes politiske karakter understrekes av det faktum at Brasile føderale politi i fjor gjennomførte en etterforskning basert på den samme informasjonen som nå blir anvendt for anklagen av Greenwald, og da avsto fra å fremme noen anklager. Den føderale høyesterettsdommeren Gilmar Mendes utstedte i august i fjor en rettsbeslutning som utelukket enhver ytterligere etterforskning basert på Greenwalds mottak, innhenting eller publisering av informasjon, der han insisterte på at det ville «utgjøre en utvetydig sensurhandling». Mendes uttalte på tirsdag at de nye anklagene representerer en overtredelse av hans rettsbeslutning.

Informasjonen publisert av Greenwald og de mange andre som jobber med Intercept Brazils gravejournalistikk utløste en politisk brannstorm fordi den impliserte påtalemyndighetens fremste representant i Bilvask-etterforskningen, aktor Sergio Moro, for utilbørlig styring av påtalemyndigheten i saken mot tidligere Arbeiderparti-president (PT) Luiz Inácio Lula da Silva – populært kjent som Lula – og for føring av justisministerens kontor (MPF) til henleggelse av siktelser mot politikere fra andre partier involverte i bestikkelsene og kickback-skandalene. Sergio Moro er siden utnevnt av Bolsonaro til hans justisminister.

Lulas dom på tiltalepunkter om å ha mottatt bestikkelser fra en stor brasiliansk bygningsentreprenør førte til hans fengsling og innesperring i 2018, som diskvalifiserte ham som kandidat for 2018-valget, og uten tvil banet vei for Bolsonaros presidentskap.

Aktor Wellington Oliveira har fremlagt de nye anklagene som beskylder Greenwald for kriminell assosiering og ulovlig telefonhacking, der han hevder at ny informasjon har fremkommet fra granskingen av de angivelige hackernes datamaskiner, som impliserte at journalisten skal ha bedt dem slette meldinger sendt til ham. Aktoren hevder at dette er bevis på «åpenbar deltakelse i bistand til kriminalitet» med «forsøk på å undergrave ideen om å beskytte en journalistisk kilde her ført over til immunitet for veileding av kriminelle».

Oliveira har tidligere tjent som angrepsbikkje for Bolsonaro-regimet da han fremla anklager mot Felipe Santa Cruz, president for Brasils advokatforening, for sverting av Bolsonaro. Santa Cruz har tidligere vært gjenstand for den brasilianske presidentens ag. Bolsonaro, en tidligere offiser fra hæren, la ut en video der han sa at dersom Santa Cruz ville vite hvordan hans far døde – en politisk dissident som «forsvant» under diktaturet – kunne han fortelle ham det.

Bolsonaro uttrykte sin instinktive fiendtlighet overfor den amerikanske statsborgeren Greenwald, da han som respons på reporteres spørsmål svarte: «Han burde ikke ha vært her. Hvor er denne fyren? Er han i Brasil?» Videre presset med spørsmål om ikke den kriminelle beskyldningen var et angrep på pressefriheten svarte den fascistiske brasilianske presidenten kynisk: «Har dere ikke tiltro til rettssystemet?»

Artiklene Greenwald publiserte i 2013 baserte på dokumenter lekket av Edward Snowden, den tidligere kontraktøren for den amerikanske signaletterretningstjenesten National Security Agency (NSA), vant ham en Pulitzer-pris. Han spilte en hovedrolle for igangsettingen av Snowdens eksponering av NSAs storskala og grunnlovsstridige spionering på den amerikanske befolkningen, og på verdens allemenhet forøvrig. NSA-varsleren er siktet etter spionasjeloven, og kan potensielt bli idømt dødsstraff, for å ha eksponert regjeringens kriminelle handlinger. Han har levd i tvungent eksil i Russland i over seks år.

Det er klare likhetstrekk mellom beskyldningene fremsatt mot Greenwald i Brasil og anklagene rettet mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, for tiden innesperret i Londons notoriske maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, og står overfor utlevering til USA hvor han konfronterer spionasjeanklager og livstidsfengsling, for å ha eksponert amerikanske krigsforbrytelser. Assange anklages, i likhet med Greenwald, for å ha «konspirert» med den modige US Army-varsleren Chelsea Manning, og for ulovlig å ha skaffet seg den fordømmende informasjonen fra Pentagons datanettverk som WikiLeaks siden offentliggjorde.

Gitt den ideologiske affiniteten mellom de fascistiske presidentene i Brasil og USA er det all grunn til å mistenke at forfølgelsen av Greenwald er drevet ikke bare av den brasilianske regjeringens raseri over Bilvask-avsløringene, men også av Washingtons egen forargelse over avsløringene relatert til NSA-spionering.

Greenwald meldte på tirsdag en uttalelse der han hevdet: «Vi vil ikke la oss skremme av disse tyranniske forsøkene på å få brakt journalister til taushet.» The Intercept sa i en uttalelse: «Det er ikke noe demokrati uten en fri presse, og pressens forsvarere overalt burde være dypt bekymret over Bolsonaros siste autoritære trekk.»

Den kriminelle beskyldningen fremsatt mot Greenwald har blitt bredt fordømt i Brasil. Arbeiderpartiet (PT), Bolsonaros angivelige politiske opposisjon, meldte en uttalelse som sa at partiet stod «på Greenwalds side» mot «oppføringen av en politistat». Cyberkriminalitetsloven som Greenwald blir anklaget under ble i 2012 innført av PT-regjeringen.

Rodrigo Maia, president for det nedre kammer av Brasils føderale parlament og leder for det ekstremt høyreorienterte Demokratiske parti (DEM), kalte anklagene mot Greenwald en «fare for pressefriheten». DEM er artakeren etter ARENA, det politiske partiet opprettet av militærdiktaturet som styrte landet fra 1964 til 1985, som knuste pressefriheten og myrdet journalister.

Brasils Nasjonale journalistforbund (Fenaj) fordømte anklagene mot Greenwald og advarte mot «faren for begrensninger av pressefriheten, hovedsakelig når de kommer i konflikt med de konstituerte myndighetene». Fenaj beskyldte justisministerens kontor (MPF) for å delta i «en form for intimidering av journalisten, og en trussel mot journalistisk aktivitet».

Journalistforbundet insisterte på at det ikke er journalisters jobb å avgjøre lovligheten av innhentingen av den informasjon de mottar, men å verifisere nøyaktigheten før de offentliggjør den. «Allmennhetens interesse og søken etter sann informasjon er journalistikkens drivkrefter, og ingen profesjonell yrkesutøver kan bli fordømt som en mistenkt for å ha begått en forbrytelse bare ved å respektere sitt yrkes forpliktelser.»

Advokatorganisasjonen Prerrogativas, som inkluderer landets mest prominente kriminalforsvarsadvokater, meldte en uttalelse der organisasjonen uttrykte sin «indignasjon» over anklagene, og advarte: «Denne beskyldningen angriper brutalt pressefriheten, ved å søke å få pålagt en journalist et kriminelt ansvar for hans profesjonelle aktivitet. Denne beskyldningen er en farlig opptrapping i fremveksten av autoritært styre, så vel som innvielse av en politisk bruk av straffeprosessen og vårt demokratis skjørhet.»

Loading