Weathering With You: Klimaendring og fatalisme

Av Matthew MacEgan
24 January 2020

Manusforfatter og regissør Makoto Shinkai

Siden midten av januar viser kinoer i USA, Canada, Storbritannia og andre steder den nye japanske animasjonsfilmen Weathering With You, som ble sluppet i Japan i juli i fjor.

Filmen er nominert som den japanske kandidaten til prisen for beste internasjonale spillefilm for de 92. Oscar-tildelingene [Academy Awards]. Det er den tredje animefilmen i historien til å kåres for fire Annie Award-nomineringer (årlige priser tildelt av Los Angeles-greina av International Animated Film Association), der de to andre er Spirited Away (2001) og Millennium Actress (2001).

Weathering With You, som er forfattet og regissert av Makoto Shinkai (Your Name), er satt i det moderne Tokyo, under en sommer med rekordstort nedbør. Den sentrale hovedpersonen heter Hodaka (Kotaro Daigo), som har stukket av som førsteårselev på videregående og har ankommet Tokyo der han bor på gata, inntil han finner seg en jobb for et lite forlag. En av hans oppgaver er å bistå med å undersøke urbane legender knyttet til det uvanlige været.

Weathering with You

Omstendigheter bringer Hodaka i kontakt med ei tenåringsjenta Hina (Nana Mori), som de oppdager er ei «solskinnsjente» (et lekende ordspill på japansk popkultur) som gjennom bønn kan få sola til midlertidig å skinne ned der hun befinner seg. Hodaka og Hina, som begge lever under prekære betingelser, setter opp en virksomhet for å selge Hinas unike krefter og er i stand til å tjene penger ved å bringe sollys til markeder, bursdagsfester og andre slike arrangement.

Over tid oppdager Hina at jo mer hun ber blir hennes kropp gradvis til vann og fordamper. Dette synes å påminne legenden om ei værjomfru som kan kontrollere været, men som til slutt tjener som et offer for å bringe sitt folk solskinn. Hina bestemmer seg for å ofre seg gjennom bønn, for å få slutt på det forferdelige været som plager Tokyo, som derved avtar. Gjennom en romantisk impuls går imidlertid Hodaka inn i åndeverdenen og bringer henne tilbake, og med det etterlater han byen i en permanent tilstand av oversvømmelse, blant annet med en havnivåstigning på dusiner av meter.

Fra et teknisk synspunkt er Weathering With You så fantastisk vakker at den tar pusten fra en, spesielt sett på en stor skjerm. Detaljene og omsorgen gitt karakterene og settingene, i tillegg til mer kompliserte elementer som regndråper og stormskyer, viser hva de med stort talent kan utrette gitt de siste teknologiske nyvinningene. Artistene er i stand til å skildre Tokyo som et motstridende sted som inneholder noen pittoreske nabolag, men også andre som er farlige, skitne og truende.

Nana Mori (stemme-skuespiller) i Weathering with You

Shinkai er ei stigende stjerne på den japansk animasjonsfilmhimmelen, med sine tekniske høykvalitet-ferdigheter, og er kansje på vei til å bli en ny Hayao Miyazaki (født 1941), den legendariske filmskaperen og animatøren (Castle of Cagliostro, Nausicaä of the Valley of the Wind, Princesse Mononoke, The Wind Rises).

Faktisk var mange fra Miyazakis berømte studio Studio Ghibli med Shinkai i å lage hans siste filmer. Før slippet av denne siste, var regissøren og forfatteren mest kjent for å ha skrevet og regissert Your Name (2016), som for tiden er den mest inntekstbringende animefilmen gjennom tidene.

Shinkais filmer har generelt dreid seg om tenåringsromanser, kombinert med tap. I 5 centimeters per Second (2007) fortalte han en historie om to tenåringer som driver fra hverandre etter at den ene har flyttet til et annet prefektur. Hans Your Name (2016) beretter historien om et tenåringspar som på en eller annen måte bytter kropper over tid og rom, og langsomt blir forelsket i hverandre.

Weathering With You er mer innrettet mot et generelt publikum, og selv om den inneholder visse romantiske elementer har hovedtemaene mer å gjøre med farene ved klimaendring og med fattige barns skjebner. Hina, som er mindreårig, har sluttet på skolen for å jobbe illegalt på gata for å ta seg av sin lillebror etter at de mistet deres mor året før. Hun konfronterer den harde virkeligheten med deltidslønnsarbeid og faren for sextrafficking der hun sliter for å overleve.

Kotaro Daigo (stemme-skuespiller) i Weathering with You

I et intervju med Shinkai etter de første amerikanske visningene, forklarte han at han i denne filmen målbevisst skildret været som veldig voldelig og farlig. Det er mange scener der Tokyo er oversvømmet av regnvann. Folk går rundt i ankeldypt og til-og-med knedypt vann, og kjellerleiligheter står fullstendig under vann. Dette er med vilje satt i kontrast til at vakkert vær vanligvis er hvordan årstider avbildes i japansk animasjon. Shinkai påpeker at vær i dag har blitt noe det japanske folk må forberede seg på og frykte.

Shinkai bør hylles for å skildre et så nytt kritisk element for japansk samfunnsliv i sin film, men allikevel er filmens hovedsvakhet at snarere enn å skildre de ekstreme værforholdene som resultat av menneskelig indusert klimaendring og det kapitalistiske profittsystemet, er stormene og de farlige nedbørmengdene gjennomsyret av en overnaturlig ondsinnethet. I beretningen er det ukjent for resten av befolkningen at beslutningene til ei ungjente med mystiske krefter, og en forelsket gutts egoistiske begjær, er årsak til at regnet fortsetter å pøse ned over Tokyo og hever havnivået til ødeleggende høyder.

Menneskers påvirkninger av miljøet blir generelt bagatelliserte. Under epilogen til hoveddramaet snakker Hodaka til ei eldre kvinne som forsikrer ham om at Tokyo, i tidligere århundrer, bare var ei bukt full av vann – akkurat som det har blitt innen slutten av denne filmen – og at det de ser er bare naturen som beveger seg gjennom sine fluktuerende perioder, som langt overgår menneskers livslengder. Én karakter i beretningen påpeker at oppfatningen av værhendelser «i dokumentert historie» er kortsiktig og ikke står for den lange geologiske historien der menneskene bare er et blipp.

Man kunne se Weathering with You som en allegori der en en tenåring som har stukket av, tilsynelatende fra en velstående familie, ofrer millioner av menneskers sikkerhet og trivsel for sine egne egoistiske interesser. Sluttpoenget ser imidlertid ut til å være at mennesker ikke virkelig påvirker naturen så sterkt, og at naturen er mektigere og utenfor menneskers kontroll – noe som skal tilbedes og æres heller enn å tukles direkte med.

Dette er helt i tråd med mye av japansk film og fjernsyn, sammenflettet som det er med shintoisme og forskjellige andre former for animisme, og som dveler ved hvordan «naturlige» krefter og ånder spiller inn i hverdagen. Emosjonelle problemer, særlig ungdommens, uttrykkes fysisk gjennom overnaturlige midler for å besørge et ungdomspublikum med moraliserende fortellinger. Til tross for filmens bemerkelsesverdige kunstneriske og teknologiske kunstferdigheter er dette et heller tragisk perspektiv i vårt aktuelle tidskontekst, og det er fatalistisk, resignert og ute av stand stand til å konfrontere den harde sosiale virkeligheten midt i mot.