Masseprotestene mot den antimuslimske lovproposisjonen CAA – Citizenship Amendment Act (grunnlovtillegg om statsborgerskap) – som Indias Narendra Modi-ledede regjeringsparti BJP (Bharatiya Janata Party) i forrige måned hastet gjennom nasjonalforsamlingen og nedfelte til lov, har nå gått inn i den sjette uka.

Protestene, som ofte har trosset brutal statsundertrykking og brakt millioner ut i gatene, har berørt alle deler av India. Mens de initielt ble frontet av muslimsk ungdom har antiCAA-protestene skjært på tvers av de religionssekteriske, etno-språklige og kasteskillelinjene som Indias styringselite lenge har kultivert som middel for å få avledet sosial opposisjon og splitte arbeiderklassen.

CAA-loven gjør for første gang i det selvstendige Indias historie religion til et kriterium for definering av statsborgerskap. Loven innvilger effektivt sett indisk statsborgerskap til alle immigranter fra de tre overveiende muslimske landene Afghanistan, Bangladesh og Pakistan, eller de med forfedre som kom til India før 2015 – med det meget iøyenfallende og kalkulerte unntaket av muslimske immigranter.

CAA-lovens sentrale opphavsmenn – Modi og hans hovedtalsmann, innenriksminister Amit Shah – hadde til hensikt å iscenesette for deres faretruende, kommunalistisk motiverte NRC-ordning med et nasjonalregister over innbyggere [National Register of Citizens]. Innføringen av NRC vil bety at alle Indias 1,3 milliarder innbyggere skal måtte bevise, til myndighetenes tilfredshet, deres berettigelse til indisk statsborgerskap.

Modi og Shah, som er brakt ut av balanse av antiCAA-masseprotestene, har til tross for deres mange tidligere offentlige uttalelser om det motsatte sett seg nødt til midlertidig å hevde at NRC-forordningen, foreløpig begrenset til den nordøstlige delstaten Assam, ikke skal utvides på landsbasis.

Til regjeringens forargelse er dagliglivet i India nasjonalhovedstad Delhi fortsatt forstyrret av daglige CAA-protester. Tusener av demonstranter, de fleste av dem muslimske kvinner, har nå i mer enn en måned okkupert en strekning av en hovedvei som forbinder byen med forstaden Noida i nærheten av det muslimske arbeiderklassenabolaget Shaheen Bagh. Hver dag deltar hundretalls i protesten, noen ganger er de tusener av forskjellige trosretninger, som ofte i fellesskap synger ut: «Hinduer, muslimer, sikher, issaier – aapas mein hain bhaai bhaai,» som betyr: «Hinduer, muslimer, sikher og kristne er brødre [og søstre].»

Politiet har forsøkt å tvinge en slutt av okkupasjonen med begrunnelsen at den blokkerer trafikken. Men demonstrantene trosser dem og lar bare skoletransporter og ambulanser passere.

Studenter opprettholder også sine protester ved universitetene Jamia Millia Islamia University i Delhi og Aligarh Muslim University i Aligarh, Uttar Pradesh (UP), der de har tvunget myndighetene til å utsette planlagte eksamener. Politiet forsøkte den 15. desember å få undertrykt antiCAA- og antiNRC-protestene ved å storme begge universitetene, og gikk til amokangrep på studentene og skadet titalls, som måtte sykehusbehandles.

Regjeringspartiet BJP har svart på grunnplanbølga av motstand mot CAA-loven med brutal undertrykking, spesielt gjennomført av BJP-delstatsregjeringene i Uttar Pradesh, Karnataka og Assam – som har omfattet dødelig vold, vidtrekkende forbud mot alle offentlige ansamlinger av mer enn fire personer, og med suspendering av tilgangen til internett. BJP har i tillegg langet ut mot protestene med brennmerking av dem som «voldelige», og partiet har pisket opp til kommunalistisk fiendtlighet, blant annet med påstander om at demonstrantene kollaborerer med Pakistan.

Undertrykkingen har vært spesielt brutal i Uttar Pradesh, Indias mest folkerike delstat og en av landets fattigste. I UP er anslagsvis 20 demonstranter drept, hovedsaklig som resultat av politikuler.

I det som åpenbart er forberedelser for et tilslag mot de pågående Dehli-protestene har den BJP-utnevnte guvernørløytnanten for hovedstadsregionen [National Capital Territory] innvilget politiet fullmakter gjeldende fra den 19. januar, til uten siktelse å internere personer i henhold til den drakoniske nasjonale sikkerhetsloven fra 1980 [National Security Act]. Myndighetene har prøvd å bagatellisere deres undertrykkende forehavender ved å hevde at Delhi-politiet med jevne mellomrom får innvilget slike fullmakter.

Toppledere fra BJP har flere ganger signalisert at de er beredt til å anvende langt hardere represjon.

Yogi Adityanath, sjefminister i delstaten UP, har fordømt de antiCAA-protesterende som «antinasjonale», og har beordret politiet å beslaglegge besittelser til de som angivelig skader offentlig eiendom under antiCAA-protester. Regjeringsopponenter hevder at politiet vilkårlig målretter bedrestilte muslimer under dekke av denne forordningen. På onsdag sa Adityanath at de som fremmer azadi-slagord «lignende de som ble hevdet i Kashmir» – dvs. krav om «frihet», og fordømmelser av den indiske staten – vil behandles som «forrædere», og kan forvente «streng» regjeringsreaksjon.

Dilip Ghosh, president for BJP-partienheten i Vest-Bengal, skjelte tidligere offentlig ut delstatens sjefminister Mamata Banerjee «for ikke å ha åpnet skarp ild og beordret lathi-angrep (med politibatonger)» mot de som protesterer mot CAA-loven. Han gikk hen til å skryte: «Våre [BJP-] regjeringer i Uttar Pradesh, Assam og Karnataka skjøt disse folka som bikkjer.»

Etter at Ghosh’ bemerkninger fremprovoserte landsdekkende ramaskrik så BJP seg tvunget til å ta avstand fra dem. Men selv etter dét var det noen BJP-funksjonærer som kunne ikke holde seg. BJPs generalsekretær Anil Jain sa at BJP «ikke samstemmer» med Ghosh’ uttalelser, men i neste pust forsøkte han å bortforklare uttalelsene ved å si at de var «reaksjoner» på «kritiskverdige slagord og plakater» mot Modi og Adityanath.

Ghosh, som opprettholder sin stilling som BJP-sjef i Indias fjerde-mest folkerike delstat, gjentok sitt oppflammende angrep på antiCAA-protestene der han erklærte: «Jeg står ved mine kommentarer», og la til: «Jeg er ikke bekymret for kritikken».

Det plutselige utbruddet av masseopposisjon mot BJP-regjeringen har gitt deler av styringseliten grunn til refleksjon. Ganske spesielt gjelder det utsiktene til at opposisjonen mot BJP-regjeringens kommunalistiske agenda – som det ble understreket av at titalls millioner av arbeidere og ungdommer deltok i én-dag-streiken kalt for av ti sentrale arbeiderfagforbund, i protest mot Modi-regjeringens «pro-marked» økonomiske politikk og mot CAA – skulle sammenfalle med arbeiderklassens bredere oppsving.

The Hindus redaksjonelle lederartikkel den 14. januar, med tittelen «Ikke heldig militans: Om bekymringer rundt CAA», oppfordret Modi «til å ta opp CAA-bekymringene i stedet for (bevisst) å feiltolke dem».

Times of India, landets største engelskspråklige dagsavis formaner BJP-regjeringen om å spole tilbake på elementer av deres hindu-kommunistiske agenda, og i stedet fokusere på å presse gjennom ei ny bølge av «Big Bang»-reformer for å tiltrekke seg global kapital, for å trekke India ut av en bratt økonomisk nedtur.

Modi-regjeringen på sin side ser promoteringen av «hindu-overherredømme» som nøkkelen til å mobilisere sine hindu-kommunalistiske supportere mot voksende opposisjon, fremfor alt fra arbeiderklassen, for å avlede det sosiale raseriet over massearbeidsledighet, endemisk fattigdom og den stadig større sosiale ulikheten inn bak reaksjon.

Opposisjonspartiene forsøker alle, fra Congress Party som inntil nylig var det indiske borgerskapets foretrukne regjeringsparti og til de forskjellige regionalpartiene som DMK [Dravida Munnetra Kazhagam] i Tamil Nadu og Trinamool Congress i Vest-Bengal, å få utnyttet masseopposisjonen mot BJP politisk. Mens de poserer som forsvarere av sekularisme har de alle en historikk for å samspille med hindu-høyre, og de har alle implementert borgerskapets agenda – transformeringen av India til et paradis for billigarbeidskraft for global kapital, og for å få smidd et «globalt strategisk» antiKina-partnerskap med amerikansk imperialisme.

De viktigste parlamentariske partiene – de stalinistiske Kommunistpartiet i India (marxistisk) kjent som CPM, og Det indiske kommunistpartiet kjent som CPI – spiller begge en spesielt skadelig rolle. De jobber for å lenke masseopposisjonen mot BJP-regjeringens hindu-sjåvinistiske tiltak til det «sekulære» Congress Party, og til andre høyreorienterte borgerlige partier. I tillegg oppfordrer de også arbeidende mennesker til å opponere mot BJP gjennom kapitaliststatens forvorpne institusjoner, eksempelvis Indias høyesterett som har gitt grønt lys for vidtrekkende angrep på arbeiderne og de demokratiske rettighetene. Høyesteretten sanksjonerte ikke minst BJPs konstitusjonelle kupp mot Kashmir i august 2019, og partiets voldelige kampanje for å få bygget et hindutempel på ruinene av den raserte Babri Masjid-moskéen i Ayodhya.

For å kunne slåss mot Modi-regjeringen og den kommunalistiske reaksjonen må den indiske arbeiderklassen bevisst avvise de stalinistiske partienes og deres tilknyttede fagforbunds politikk, som under påskudd av å motsette seg BJP har undertrykt klassekampen, blant annet ved å støtte ei rekke av høyresidens Congress-ledede regjeringer. Som WSWS forklarte i sin perspektivartikkel den 21. desember, «Kampen mot kommunalistisk reaksjon i India er kampen for sosialisme», må dette animeres av et sosialistisk internasjonalistisk perspektiv.

«Dette krever intensiveringen av klassekamp. Arbeiderklassen må smi sin politiske uavhengighet i opposisjon til borgerskapet og alle dets politiske representanter, og samle de fattige og undertrykte massene bak seg, i kampen for en arbeider- og bonderegjering, som ledd i utviklingen av en internasjonal arbeiderklasseoffensiv mot verdenskapitalismen og imperialistkrig.»

Forfatteren anbefaler også:

The Indian general strike and the global fight against communalism and war
[11. januar 2020]

Oversetteren tillegger sine anbefalinger:

Massiv generalstreik over hele India protesterte mot Modis pro-investor og kommunalistiske politikk

[11. januar 2020]

India: Massive ramaskrik over hindu-sjåvinisters voldelige angrep på JNU-studenter

[11. januar 2020]