Joseph Kishore, presidentkandidat i USA for SEP, talte til IYSSE-valgkampanjemøte ved Humboldt Universitet i Berlin

Av våre reportere
3 February 2020

Joseph Kishore, presidentkandidat i USA for Socialist Equality Party, talte til møtet arrangert av IYSSE [International Youth and Students for Social Equality] ved Humboldt Universitet i Berlin den 28. januar, det tredje kampanjemøtet for valget til studentparlamentet.

Møtet, holdt under headingen «De nye klassekampene og perspektivet for internasjonal sosialisme», hadde deltakelse av i overkant 60 studenter.

Helmut Wolff

Helmut Wolff, som kandiderer for IYSSE i årets valg til studentparlamentet, introduserte møtet. «Jeg er glad for å kunne melde at medlemmer av vårt verdensparti gjør videoopptak av dette møtet i kveld. I vår valgkamp har vi understreket at arbeidere og ungdom bare kan få realisert sine interesser såfremt de forenes på en global skala. Opp mot den kapitalistiske logikken for ulikhet og krig må de sette det sosialistiske perspektivet for den verdensomspennende foreningen av alle arbeidere.»

Kveldens første foreleser var Alex Lantier, nasjonalsekretær for Parti d’égalité socialiste (PES), den franske seksjonen av ICFI [International Committee of the Fourth International] – Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale.

«Det er 15 måneder siden ‘de gule vestenes’ protester begynte,» sa Lantier, og fortsatte: «I nesten to måneder nå har masseprotester av millioner av arbeidere og ungdommer fortsatt, mot Macrons pensjonsnedskjæringer, som ble Frankrikes lengste sammenhengende streik siden mai 1968-generalstreiken. Det er voksende oppfordringer om å få ned Macron-regjeringen.»

Utviklingen i Frankrike har eksponert fagforeningenes og pseudo-venstres gjennomgående reaksjonære karakter, sa han. Alle av dem: de stalinistiske organisasjonene Generalføderasjonen for arbeid (CGT) og Kommunistpartiet (PCF), sosialdemokratene (PS), det pabloistiske Nytt Antikapitalistisk Parti (NPA) og venstrepopulisten Jean-Luc Melenchon og hans parti Ukuelige Frankrike (LFI), hevder de at konflikten kan løses gjennom fagorganisasjonenes samtaler med Macron, som har ført arbeiderne ned i en blindgate.

Men Macron og hele styringseliten er fast bestemte på å pålegge de sosiale angrepene med hensynsløs vold i møte med den folkelige opposisjonen, rapporterte Lantier, før han presenterte et sjokkerende sammendrag av omfanget av politivolden i Frankrike.

«Målestokken av politiets undertrykking i Frankrike er usett siden nazistenes okkupasjon,» forklarte han. «Ved bruk av pansrede biler, vannkanoner og tåregass mot protesterende demonstranter, har politiet arrestert over 10 000 mennesker siden «gul vest»-protestene startet i 2018. Macron dekorererte provoserende politienheter som var ansvarlige for grusomheter under protester – som drapene av Zineb Redouane og Steve Caniço, eller det nesten-fatale overfallet av den eldre demonstranten Geneviève Legay – og han anvender politiet som angrepshunder for bankene.»

Joseph Kishore, som er nasjonalsekretær for Socialist Equality Party i USA, talte til møtet bare to dager etter at SEP (US) hadde kunngjort hans kandidatur for 2020-presidentvalget der han stiller sammen med visepresidentkandidat Norissa Santa Cruz.

Møtet ved Humboldt Universitet, der Joseph Kishore deltar via videolink

Kishore, som talte via videolink fra Detroit, sa: «Avstanden mellom oss er i underkant av 7 000 kilometer. De politiske spørsmålene som arbeidere står overfor både her og der hos deres, og som for den saks skyld angår arbeidere og ungdommer over hele verden, er imidlertid de samme.»

Kishore sa at det var «helt på sin plass og faktisk helt riktig» å adressere et møte i Berlin under opptakten til hans egen valgkampanje.

Han sa: «I uttalelsen der vi kunngjorde vår valgkampanje la vi vekt på at dens orientering ikke bare er til arbeidere og unge mennesker i USA, men også til arbeidere over hele verden. Det er faktisk ikke ett eneste av de samfunnsproblemer som massene av mennesker står overfor som kan løses på et nasjonalt grunnlag. Den økende faren for verdenskrig, som truer menneskehetens fremtid; sosial ulikhet som har nådd nivåer uten presedens i historien; styringselitenes dreining mot fascisme og diktatur; den akselererende faren for klimaendringer og økologisk katastrofe; nå den raske spredningen av coronaviruset – dette er alle globale problemer, som krever globale løsninger.»

Kishore rapporterte at bilproduksjonsarbeidere i USA i fjor høst gjennomførte den første nasjonale streiken på mer enn 40 år. Før det gikk titusener av lærere og andre seksjoner av arbeidere også ut i streik. Det er en dyp fiendtlighet overfor hele det politiske etablissementet, med voksende støtte for sosialisme og tiltakende opposisjon mot kapitalisme, la han til.

«Den politiske radikaliseringen av arbeidere i Amerika er av en enorm internasjonal betydning,» sa han. «Som dere vet, er amerikansk imperialisme en ødeleggelseskraft over hele verden. Den amerikanske styringsklassens pådriv for å kontrollere verden, for å opprettholde sitt globale hegemoni med militærmakt, utsetter hele planeten for fare ...»

«Den amerikanske styringsklassen bestreber seg på å få kontrollert kloden, men den vil oppdage, og oppdager nå, at den ikke en gang kan kontrollere sitt eget hus. Imperialisme kommer i konflikt med klassekampens revolusjonære utbrudd.»

Kishore understreket også at den kritiske oppgaven er å bygge et revolusjonært lederskap. «Arbeidere og unge mennesker kan ikke tillate seg å bli avledet inn bak den ene eller den andre fraksjonen av styringseliten,» understreket han. «Det er ingen progressiv tendens innen kapitalistpartiene.»

Dette er spesielt tydelig i USA. Mens Trump bevisst forsøker å kultivere en fascistbevegelse basert på ekstrem nasjonalisme, antiimmigrantsjåvinisme og hat mot sosialisme, har demokratene i opposisjon ikke noe progressivt å tilby, fortsatte presidentkandidaten. «Ved bruk av palasskuppets metoder bestreber demokratene seg på å få riksrettsdømt Trump bare fordi han etter deres formening har undergravd den amerikanske kampanjen mot Russland og proxykrigen i Ukraina,» sa Kishore.

Han konkluderte: «Det som kreves er ikke småfiksing rundt kantene, med meningsløse reformer innenfor rammeverket av kapitalistpolitikk. Vi lever i en revolusjonær epoke, og arbeiderklassen krever revolusjonær politikk. Det må bygges en politisk bevegelse som er dypt forankret i fortidens historiske erfaringer, og som fra disse opplevelsene har hentet de essensielle lærdommene som må informere nåtidens politikk. Ikke en ønsketenkningens politikk, med pragmatiske manøvrer, men en politikk basert på vitenskapen om perspektiv, på klasseanalyse, på marxisme.»

Kishore avsluttet sine kommentarer med å understreke betydningen av arbeidet som har vært utført ved Humboldt Universitet i Berlin. «Jeg vil igjen henvise til den enorme betydningen for hele verden, av det arbeidet som har vært utført i Tyskland av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) og av IYSSE ved Humboldt Universitet,» uttalte han. «Dere har gjort den internasjonale arbeiderklassen en enorm tjeneste ved å identifisere betydningen av historisk revisjonisme, og dens tilknytning til promoteringen av det ytre høyre og re-militariseringen av den tyske staten.»

Sven Wurm

Sven Wurm, talsperson for IYSSE, som også kandiderer for studentparlamentet, fokuserte i sin avslutningsrapport på den sentrale rollen Humboldt Universitet (HU) har spilt i bagatelliseringen av nazistenes forbrytelser og de ideologiske forberedelsene til krig, så vel som på IYSSEs kamp imot dette.

«Her på HU kunne professor Jörg Baberowski, ei uke før jubiléet for frigjøringen av Auschwitz, erklære at Hitler ikke frydet seg over grusomhet og ikke ønsket å vite noe om Auschwitz,» kommenterte Wurm. «Og denne påstanden, som kommer direkte fra det klassiske arsenalet til Holocaust-fornektere, ble deretter publisert i Frankfurter Allgemeine Zeitung

«Her på HU kan statsviteren Herfried Münkler erklære at det atter en gang er aktuelt å snakke ‘maktens språk’, og her var universitetsadministrasjonen, anført av sosialdemokraten og politikeren Sabine Kunst, for flere måneder siden i stand til å påkalle politiet for å få brudt opp en studentforsamling der studenter protesterte mot Tyrkias invasjon av Syria.»

Men, som Wurm påpekte, er det er også motstand ved Humboldt. «Hver gang vi organiserer arrangementer eller kampanjer om disse sakene fyller vi seminarrom eller forelesningssaler,» fortalte han. «‘Hvordan kan det ha seg, at noe slikt skjer ved et tysk universitet?’ er den vanligste responsen vi hører når vi snakker om den høyreorienterte utviklingen ved HU.»

Wurm forklarte at styringsklassen i Tyskland, akkurat som i Frankrike og USA, reagerer på tilspissende internasjonale konflikter, og på den utbredte politiske opposisjonen i befolkningen, med krig og diktatur. Wurm avsluttet med å appellere sterkt til de tilstedeværende om å trekke sine nødvendige konklusjoner av dette. Han oppfordret studentene til å stemme på IYSSE, og til å mobilisere venner og studiekamerater til å delta i valget, til å bli med i IYSSE og delta i kampen for en sosialistisk fremtid.

Etter talene fant det sted en intens diskusjon, som understreker at en ny generasjon arbeidere og studenter blir radikaliserte og søker etter en revolusjonær vei ut av kapitalistkrisen. Temaene som ble diskutert inkluderte arbeiderklassens rolle som en objektiv revolusjonær maktfaktor, klimaendringer og sosialisme, og hvorfor det kreves et revolusjonært lederskap for å heve massenes bevissthet og til å kunne lede de kommende revolusjonære kampene vellykket, basert på leksjonene fra 1900-tallets historie.