Sanders stiger i meningsmålingene, med angrep fra mediene og Det demokratiske partiets etablissement

Av Jacob Crosse
3 February 2020

Det demokratiske partiets Iowa-caucuses [o. anm.: partiets regionalt stemmeberettigede] initierer i dag formelt prosessen for nominering av partiets presidentkandidat, med meningsmålinger som indikerer en fortsatt vekst i støtten til Vermont-senatoren Bernie Sanders.

En Washington Post-meningsmåling fant at Sanders og tidligere visepresident Biden statistisk sett deler frontplasseringen i delstaten, mens New York Times meningsmåling indikerer at Sanders nå leder feltet, etterfulgt av Biden, Elizabeth Warren, Pete Buttegieg og Amy Klobuchar.

En nasjonal meningsmåling publisert av NBC News og Wall Street Journal på fredag rapporterte at Sanders’ støtte blant demokratenes primærvelgere er på 27 prosent, opp seks prosentpoeng siden desember, mens Biden har falt til 26 prosent, ned to prosentpoeng. Warren følger med 15 prosent, Michael Bloomberg med 9 prosent og Buttigieg med 7 prosent.

Veksten av støtte til Sanders kommer midt under en kampanje mot hans kandidatur ført av Det demokratiske partiets toppfunksjonærer og vesentlige medier. Faktisk har flere mediekommentarer med bekymring bemerket at disse angrepene på Sanders ser ut til å ha resultert i det motsatte av den tiltenkte effekten.

Etter tidligere presidentkandidat Hillary Clintons fordømmelser av Sanders og det obskøne angrepet fra Warren forleden, tok New York Times forrige mandag en annen angrepsvinkel. I en artikkel med tittelen «Bernie Sanders og hans internettarmé» fremstilte Times Sanders‘ online-supportere som voldelige og sexistiske «Bernie Bros.». Artikkelen var tilnærmet blottet for fakta, og baserte seg i stedet på surrogater for Clinton og Obama, i tillegg til slibrige sitater fra rivaliserende kampanjerådgivere der Sanders ble gjort ansvarlig for å fremme en «giftig kultur» med sin kampanje.

«Økse»-jobben bemerket at Sanders har 10 millioner Twitter-følgere – mer enn Warren, Biden, Buttigieg og Klobachar til sammen. Truende og helt uten belegg ble det lagt til: «Et betydelig antall kan være automatiserte bots, eller fiktive brukerkontoer. De føderale påtalemyndighetene har beskrevet detaljert den koordinerte innsatsen fra russiske statsborgeres side for innblanding i 2020-valget, med vekt på to kandidater – Donald J. Trump og Mr. Sanders – som russerne håper å få styrket samtidig som de nedverdiger deres motstandere.»

Dermed påkaller Times de fabrikerte påstandene om massiv russisk innblanding i 2016-valget, for å styrke de fabrikerte påstandene om at Sanders’ tilhengere på tilsvarende måte «manipulerer» valget.

Lignende artikler har dukket opp andre steder. Washington Post skrev at Sanders’ distribusjon av bilder og innlegg som var kritiske til Warren anvendte «en populær ny massepostteknikk som lar vanlige amerikanere operere med en seriehastighet som minner om russiske bots og troll fra 2016.»

Medieoppslag indikerer at Biden og Klubochar har diskutert samarbeid i Iowa-caucusene for å motvirke støtte til Sanders, i distrikter der den ene eller den andre av de to kandidatene ikke har bærende støtte. Bidens stabsmedarbeidere har også luftet muligheten for å oppnevne Klobuchar som visepresident skulle hun være villig til å gå med på avtalen.

Partietablissementet har en sikringsplan i form av Michael Bloomberg, milliardæren og tidligere byrådsleder i New York. I et avslørende intervju på MSNBCs program Morning Joe forklarte Steven Rattner, en mangeårig Wall Street-insider som nå forvalter investeringer i Bloombergs $ 58 milliarder formue, og var leder for Obamas Auto Task Force som halverte lønningene for nytilsatte i bilkonsernene, om hvilket «sentrist-sikringsalternativ» et Bloomberg-kandidatur presenterte.

«Enten vinner Biden i Iowa og New Hampshire ... eller så kommer han ikke til å gjøre det så bra der, og i så fall er det nødvendig med et levedyktig sentrist-alternativ, for å få stoppet Bernie Sanders.»

Det er også iverksatt tiltak for å etablere kontroll over Den demokratiske nasjonalkonferansens 2020-plattformkomité, som har blitt fullpakket med figurer som er fiendtlig innstilte overfor Sanders. Noen av de mer kjente navnene er Randi Weingarten, president i Det føderale lærerforbundet (AFT) [American Federation of Teachers]; John Podesta, tidligere styreleder for Hillary Clintons valgkampanje; og Heidi Heitkamp, tidligere senator for North Dakota.

Jake Sullivan, som er nestleder for 2020-plattformkomitéen har vært fast inventar i Det demokratiske partiets utenrikspolitiske kretser i mer enn et tiår. Sullivan tjente som nasjonal sikkerhetsrådgiver for Biden, og var også rådgiver for kampanjene til Hillary Clinton og Barack Obama.

Fiendtligheten mot Sanders fra dominerende deler av Det demokratiske partiets etablissement er ikke i så vesentlig grad motivert av Sanders selv, som er en velkjent størrelse etter å ha fungert som en lojal adjunkt av Det demokratiske partiet i flere tiår, men av sentimentene som oppildner den folkelige støtten for hans kampanje. Sanders har rettet sin appell inn på opposisjon mot sosial ulikhet og krig, og har presentert seg som stemmen for opposisjon mot Wall Street, det militær-industrielle komplekset, gigantforetakene og det politiske etablissementet, både det republikanske og det demokratiske.

Det demokratiske partiet har ikke til hensikt å føre presidentvalgkampanje på grunnlag av disse sakene, og er fullt beredt til med alle nødvendige midler å forpurre en Sanders-kampanje.

Fiendtligheten mot Sanders er desto mer bemerkelsesverdig gitt det faktiske innholdet i hans program og hans rolle. Sanders er ingen sosialist og hans reformforslag ville for 50 år siden komfortabelt passet innenfor den borgerlige politikkens hovedstrøm. På utenrikspolitikken har Sanders konsekvent erklært sin støtte for Obama-administrasjonens militæraksjoner, og han stemte for Serbia-krigen under Clinton, og for Afghanistan-krigen under Bush.

Sanders har dessuten vært skammelig taus om forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange, et hovedmål for demokratenes antiRusslandkampanje, så vel som om fengslingen av Chelsea Manning.

Kampanjen mot Sanders avslører hvor bankerott hans egen politikk om å «transformere» Det demokratiske partiet er, som er et parti for Wall Street og etterretningsagenturene, støttet av de privilegerte delene av den øvre middelklassen som danner den politiske basen for hudfarge- og kjønnsidentitetspolitikken.

Helt fra begynnelsen av har målet for Sanders’ «politiske revolusjon» vært å kanalisere sosial og politisk opposisjon inn til Det demokratiske partiet. Det var oppgaven Sanders utførte i 2016 da han, etter å ha tapt for Clinton i Det demokratiske partiets primærvalg – som Den demokratiske nasjonalkomitéen la an på å rigge til fordel for Clinton – gikk fullt inn for å overbevise sine supportere om å støtte Clinton, bankenes og militærets foraktede kandidat.

I februar 2019, tidlig i den nåværende presidentvalgrunden, forklarte Sanders sine intensjoner helt klart og tydelig under et CNN-rådhusmøte: «Sannheten er at flere og flere mennesker er misfornøyde med både Det republikanske partiets og Det demokratiske partiets grunnplanke. Og spesielt de unge menneskene. De registrerer seg som Uavhengige eller ikke-tilknyttede. Og jeg mener, som en som var Uavhengig, at vi kan bringe dem inn i Det demokratiske partiet.»


Partiet Sanders ønsker å «bringe dem inn i» er et parti som er grunnleggende imot enhver appell til sakene som faktisk beveger brede deler av arbeiderne og ungdommen. Partiets motstand mot Trump-administrasjonen har utelukkende vært basert på splittelser innen styringsklassen over utenrikspolitikk, og gjenspeiler bekymringene innen dominerende deler av militær- og etterretningsapparatet om at Trump ikke har fulgt opp tilstrekkelig aggressive tiltak mot Russland.

Alt dette demonstrerer at utviklingen av en politisk bevegelse mot sosial ulikhet, krig og diktatur – og mot Trump-administrasjonen – må rive seg løs fra Det demokratiske partiets strupetak, og derfor også fra Sanders-kampanjen. Det er ikke til Sanders’ manøvrer at arbeidere og ungdommen må rette seg, men mot utviklingen av klassekampen, både i USA og internasjonalt.

Veksten av sosial opposisjon i arbeiderklassen må guides av et revolusjonært sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv og lederskap. Socialist Equality Party (US) stiller kandidatene Joseph Kishore og Norissa Santa Cruz i det amerikanske presidentvalget, for å slåss for å bygge dette lederskapet.

For mer informasjon, og for å bli involvert i SEP-kampanjen, besøk socialism2020.com