I et spørsmål til statsminister Boris Johnson i det britiske Underhuset [House of Commons] på onsdag fordømte Jeremy Corbyn forsøket på å få utlevert WikiLeaks-utgiveren Julian Assange til USA.

Assange står overfor tiltale om spionasje og livsvarig fengsel for hva den britiske Labour-lederen uttalte var hans rolle i eksponeringen av «krigsforbrytelser».

I løpet av hele det siste året har Corbyn ledet undertrykkingen av enhver diskusjon om Assanges fengsling i Storbritannia, og om landets deltakelse i det USA-ledede forsøket på å få ødelagt ham.

Før onsdagens parlamentariske sesjon hadde han ikke nevnt Assanges navn på 10 måneder. Under generalvalget i Storbritannia sist desember sørget han for at spørsmålet om Assanges skjebne, den britiske statens politiske fange, aldri ble reist. I et spørsmål til statsminister Boris Johnson i Underhuset på onsdag fordømte Jeremy Corbyn forsøket på å få utlevert WikiLeaks-utgiveren Julian Assange til USA.

Assange står overfor anklager om spionasje og livsvarig fengsel for det den britiske Labour-lederen uttalte var hans rolle i eksponeringen av «krigsforbrytelser».

Under Spørsmål til statsministerens i Underhuset refererte han en nylig rapport fra Europarådets parlamentariske forsamling [Parliamentary Assembly of the European Council] som brennmerket forsøket på å få utlevert Assange som en «trussel mot alle journalister». Labour-lederen sa at Assange har blitt anklaget av USA «for eksponering av krigsforbrytelser, drap på sivile og storstilt korrupsjon».

Han spurte: «Vil statsministeren si seg enig i den parlamentariske rapporten som går til Europarådet [Council of Europe] om at denne utleveringen må det opponeres mot, og at journalisters og varsleres rettigheter må opprettholdes til vår alles fordel?»

Johnson, som har president Donald Trump som sin hovedallierte, og som hoverte over Assanges arrestering i fjor, erklærte at han «ikke vil nevne noen enkeltsaker», før han absurd hevdet at regjeringen ville «fortsette å opprettholde», «journalisters og varsleres rettigheter».

Corbyn har gjort alt som er mulig for å isolere Assange og forhindre fremveksten av en politisk massebevegelse med krav om hans frihet. Nå, mindre enn to uker før starten på Assanges utleveringshøring, og bare syv uker før han blir erstattet som Labour-leder, har han handlet for å skjule den politiske stanken hans egen taushet etterlot.

Corbyns hittil siste uttalelse til forsvar for Assange ble avgitt den 11. april 2019 da WikiLeaks-utgiveren og journalisten ble illegalt pågrepet og slept ut fra Ecuadors London-ambassade, av en snatch squad fra det britiske politiet. Corbyn tvitret da: «Utleveringen av Julian Assange til USA for å ha eksponert bevis for grusomheter i Irak og Afghanistan, bør motarbeides av den britiske regjeringen.» I løpet av 48 timer, etter et protestbrev fra blairistene i hans eget parti, og hans forlangende om at Assange skulle utleveres til Sverige over fabrikerte «voldtekt»-beskyldninger, falt Corbyn inn på rekke – der han ikke bare fortalte journalister at Assange «ikke var over loven», men hvor han også erklærte at Assanges skjebne var «et anliggende for domstolene».

Assange hadde aldri blitt siktet for noen forbrytelse i Sverige, og påtalemyndighetene hadde gjentatte ganger henlagt «foreløpige undersøkelser» mot WikiLeaks-grunnleggeren. Svenske påtalemyndigheter har siden droppet hele den gjennomskuelige skueprosessen.

Selv etter at Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, i mai fant at WikiLeaks-utgiveren ble utsatt for vedvarende og pågående psykologisk tortur, sa ikke Corbyn noe. Heller ikke den enestående intervensjonen fra mer enn 100 leger og medisinere, som advarte for at Assange kunne dø i fengsel om han ikke fikk akutt nødvendig medisinsk behandling, fremkalte noen reaksjon, hverken fra Corbyn eller hans skyggeinnenriksminister Diane Abbott.

Selv da han ble direkte konfrontert, nektet Corbyn å uttale seg:

• Den 20. juni 2019 lobbet [engelsk tekst] rundt 20 medlemmer av Julian Assange Defense Committee (JADC) for Corbyns Labour Party-valgdistrikt CLP Islington North [Constituency Labour Party], der de ba om å få fremmet og besluttet en resolusjon til forsvar for Assange. CLP-ledelsen nektet en gang å fremmet forslaget.

• Den 30. september 2019 fremmet det to-ganger-suspenderte Labour-parlamentsmedlemmet Chris Williamson en Early Day Motion [innledende forslag til partiledelsen] om opposisjon mot Assanges utlevering til USA. Bare fire andre parlamentsmedlemmer støttet forslaget, der Corbyn, Abbott og skyggefinansminister John McDonnell nektet å undertegne det.
• Den 11. januar 2020, på et offentlig stevne sammenkalt av Stop the War Coalition [Stopp krigen-koalisjonen; der Corbyn over år var styreleder] for å motsette seg krigspådrivet mot Iran, var Corbyn og andre foredragsholdere tause om Assange. Da Corbyn ble utfordret på dette punktet, ble han geleidet vekk av sine opp-passere, som inkluderte Tariq Ali og Andrew Murray.

Corbyns taushet fremprovoserte en stadig mer rasende respons blant de som hadde ført kampanje for Assanges løslatelse. I forsøk på redde det frynsete omdømmet til pro-Corbyn «venstre», ble det i forrige uke sammenkalt et møte av kampanjegruppa Don't Extradite Assange (DEA) [Ikke utlever Assange] med McDonnell som hovedtaler – courtesy of [i navn og arrangert av] John Rees fra pseudo-venstre organisjonen Counterfire [Motild]. Corbyns tale [i Parlamentet] på onsdag var hans eget forsøk på egen-rehabilitering.

Hans formål er å lage et «personlig» skue av opposisjon, som forplikter hans parti og fagforeningene til å gjøre absolutt ingenting.

Selvfølgelig vil Corbyns vasne utgytelser bli proklamert fra hustakene, av DEA-ledelsen – bevis for at deres «sakte-sakte»-politikk endelig har lønnet seg, med en hyllest fra «den store mannen» selv.

Slike patetiske bestrebelser på å forkynne bona fides for det stadig mer forsvinnende, politisk irrelevante og høyrestolprende «venstre»-Labour er ikke bare foraktelig. Om det ble akseptert ville de avvæpne alle de som slåss for å få løslatt Assange som del av et bredere forsvar av demokratiske rettigheter og motstand mot krig.

World Socialist Web Site og Socialist Equality Partier rundt om i verden bestreber seg på å få bygget en internasjonal arbeiderklassebevegelse for å sikre Assanges frihet. SEP i Storbritannia var det eneste partiet som avviste oppfordringene fra Corbyns støttespillere om å opprettholde taushet om Assange, for at det ikke skulle beskjemme Labour-lederen.

Denne prinsipielle holdningen har blitt stadfestet og berettiget. Corbyn har bare uttalt seg i de døende dagene av sitt partilederskap, etter å ha overlevert regjeringstøylene til Johnson. Som alltid, hans «støtte» for Assange er et rent anliggende om personlig samvittighet.

Ikke en gang nå har Corbyn fremmet noen konkrete tiltak for mobilisering av offentlig støtte for Assange, mens [hans partiallierte og skyggefinansminister] McDonnell bare har uttalt at han vil be om innenriksminister Priti Patels tillatelse til å få besøke Assage i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison.

Samtidig er partiets lederkonkurranse spådd å resultere i seier for blairisten sir Keir Starmer. Han opponerte, som direktør for offentlige straffeforfølgelser, mot en kausjonsansøkning fra Assanges juridiske team. En talsperson for Crown Prosecution Service (CPS) [de britiske justismyndighetene] innrømmet at dette ble gjort «uten å konsultere svenske myndigheter». I august 2012, da myndighetene i Stockholm vurderte å nedlegge saksbehandlingen mot Assange, truet CPS: «Ikke våg å få kalde føtter !!!»

Corbyns periode som Labour-leder har vært et grunnkurs i umuligheten av å slåss for demokratiske rettigheter og mot krig ved å støtte eller videreføre illusjoner om Labour Party og partiets «venstre» representanter. Det har vist at kampen for å få blokkert for Assanges utlevering, for å sikre hans frihet og for å forsvare borgerrettigheter, krever utvikling av en uavhengig bevegelse av arbeiderklassen – det store flertallet av befolkningen – rettet mot hele den offisielle politiske strukturen. Dette er perspektivet som vil bli fremmet på det offentlige møtetarrangert av SEP i London den 23. februar, og på demonstrasjoner i Sydney, Melbourne og Brisbane i Australia og Wellington, New Zealand. [Lenkene er til engelske tekster for oppropene]