US Central Intelligence Agency (CIA) og signaletterretningstjenesten National Security Agency (NSA) har spionert på regjeringers krypterte kommunikasjoner over hele verden de fem siste tiårene, via CIAs hemmelige eierskap av et globalt sikkerhetsfirma basert i Sveits.

Ifølge en lengre rapport i tirsdagens Washington Post solgte det CIA-eide sikkerhetsselskapet, kjent som Crypto AG, diplomatkrypteringsteknologier til mer enn halvparten av verdens land i løpet av det siste halve århundret, mens amerikansk etterretning hele tiden avlyttet deres kommunikasjoner.

Crypto var et teknologiselskap for mekanisk kryptering fra den andre verdenskrigens epoke, som i 1970 ble anskaffet i en partnerskapsavtale mellom CIA og den vesttyske utenlandsetterretningen BND [Bundesnachrichtendienst]. Selskapet hadde et renomé for utvikling av sofistikerte krypteringsmetoder, og begynte siden å selge til regjeringer systemer som inneholdt tilgangsnøkler til bakdører i teknologien, som ble holdt av amerikanske og tyske etterretningstjenester.

Som Post-rapporten forklarer: «Det sveitsiske foretaket tjente millioner av dollar på å selge utstyr til mer enn 120 land godt inn i det 21. århundret. Kundene inkluderer Iran, militærjuntaer i Latin-Amerika, atomvåpenrivalene India og Pakistan, og til-og-med Vatikanet.» Blant landene som brukte Cryptos teknologier for sensitiv kommunikasjon var Japan, Mexico, Egypt, Sør-Korea, Iran, Saudi-Arabia, Italia, Argentina, Indonesia og Libya.

Post-rapporten ble publisert i fellesskap med den tyske allmennkringkasteren ZDF (Zweites Deutsches Fernsehen) og er basert på informasjon som er del av en klassifisert helhetlig historie om det hemmelige CIA-programmet som først var kalt «Thesaurus» og senere «Rubicon», og ble lekket til de to nyhetsorganisasjonene. Post og ZDF intervjuet også nåværende og tidligere etterretningsrepresentanter og Crypto-ansatte, der de fleste uttalte seg på betingelse av anonymitet.

Blant tilfeller av Cryptos spionering for amerikansk etterretning som ble rapportert i detalj av Post, var kommunikasjonen til Egypts president Anwar Sadat med Kairo under Camp David-forhandlingene i 1978, diplomatkablene [meldingene] mellom det iranske regimet til ayatollah Khomeini og Algerie under den amerikanske gisselskrisen i 1979 og 1980, og delingen med Storbritannia av dekryptert kommunikasjon fra Argentina under Malvinas-krigen [Falklandskrigen] i 1982.

Fra konklusjonen i den lekkede rapporten siterer Post direkte: «Det var århundrets etterretningskupp. Utenlandske myndigheter betalte gode penger til USA og Vest-Tyskland (BRD) for privilegiet å få de mest hemmelige kommunikasjonene sine lest av minst to (og muligens så mange som fem eller seks) andre land.»

De «fem eller seks» andre landene med tilgang til den dekrypterte kommunikasjonen er sannsynligvis Five Eyes etterretningspartnerskapet som omfatter Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA. Post-rapporten legger imidlertid til at CIA-historikken «viser at minst fire andre land – Israel, Sverige, Sveits og Storbritannia – var klar over operasjonen, eller ble levert etterretning fra den, av USA eller Vest-Tyskland.»

På høyden av spionasjeoperasjonene som involverte Crypto, på 1980-tallet, var selskapets systemer ansvarlig for 40 prosent av verdens krypterte diplomatkabler, og mens regjeringer som anvendte teknologiene mente deres kommunikasjoner var beskyttet mot avlytting, ble alt samlet og dekryptert.

Blant de få regjeringene som ikke kjøpte Cryptos systemer var Sovjetunionen og Kina, fordi de ifølge Post hadde «velbegrunnede mistanker om selskapets tilknytninger til Vesten, som derfor beskyttet dem mot eksponering, selv om CIA-historien antyder at amerikanske spioner lærte mye ved å overvåke andre lands interaksjoner med Moskva og Beijing.»

At USAs etterretning, i kollaborasjon med deres imperialistpartnere, spionerte på regjeringers diplomatkommunikasjon rundt hele verden det siste halve århundret er en betydelig avsløring. Selv om det ikke er overraskende, demonstrerer det på den mest konkrete måten amerikansk imperialismes åpenbare kriminalitet og gangstervirksomhet.

Avsløringene beviser også at regjeringen i Washington D.C., enten det er en demokrat eller en republikaner som har sittet i Det hvite hus, har vært «innblander» nummer én i andre lands anliggender gjennom fem tiår, i et blatant brudd på folkeretten.

Crypto-avsløringene er tillegg til den amerikanske regjeringens lange historikk om avlytting av både allierte og fiender i verdensanliggender. Mange av de mer nylige eksponeringene har vært publisert av WikiLeaks, eller var del av lekkasjene fra den tidligere NSA-kontraktøren Edward Snowden, som i 2013 overleverte en samling av hemmelige etterretningsdokumenter til reportere fra Guardian and Post.

I 2015, under Barack Obamas presidentadministrasjonen, avslørte WikiLeaks at NSA hadde lyttet inn på telefonsamtalene til den tyske kansleren Angela Merkel helt tilbake til 2009. WikiLeaks-dataene viste at USA faktisk hadde spionert på det tyske kansleriet i flere tiår, fra-og-med administrasjonen til Helmut Kohl (1982-1998).

Snowden-avsløringene, som beviste at NSA samlet inn og lagret elektronisk kommunikasjon fra hele verdens befolkning, viste at amerikanske etterretningsoperasjoner også omfatter hacking inn i den fiberoptiske ryggraden til det internasjonale undersjøiske kabelsystemet som binder sammen verdens land. Blant Snowdens avsløringer var det faktum at USA på denne måten hadde avlyttet telefonsamtalene til presidentene i Mexico og Brasil.

Tiårene for amerikansk imperialismes ubehindrede tilgang gjennom hemmelige bakdørnøkler innebygd i kommersielt tilgjengelig krypteringsutstyr, eksponerer motiveringene til grunn for Trump-administrasjonens nåværende pådriv for å tvinge teknologiselskaper til å avskaffe ende-til-ende kryptering på smarttelefoner og SMS-apper. Kravet om at Apple, Google og Facebook gir amerikanske lovhåndhevelsesmyndigheter tilgang til bakdører til deres produkter er delvis rettet inn mot å gjenopprette regjeringsovervåkning av rivaliserende regjeringers og foretaks privatkommunikasjoner.

Kampen mot regjeringsovervåking av allmennheten og den amerikanske militær-etterretningsstatens illegale operasjoner mot verdens land, er fundamentalt sett et spørsmål om å forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter. Mens alle av Det demokratiske partiets kandidater aksepterer de ikke-beviste påstandene om «russisk innblanding» i 2016-valget, har ikke én av dem kommentert Washington Posts siste avsløringer om amerikansk spionering og innblanding på vegne av de amerikanske gigantforetakene og storbankene.