To hundre tusen lærere og skolepersonal i Ontario deltok på fredag i én-dag-streiken.

Utdanningsarbeidere leder an i opposisjonen mot de vidtrekkende innstrammingene iverksatt av Ontarios Progressiv-Konservative-regjering og regionens premierminister Doug Ford, en Trump-beundrer og multimillionærforretningsmann.

Som del av Ford-regjeringens pådriv for å «gjøre Ontario open for business» kutter den nesten en milliard dollar per år fra utdanningsutleggene, øker dramatisk klassestørrelsene i de videregående skolene, eliminerer 10 000 undervisningsstillinger og søker å få innført obligatoriske online-kurs.

Lærere og undervisningsstøttepersonal er også et primært mål for regjeringens ondskapsfullt benevnte «Lov for beskyttelse av en levedyktig offentlig sektor for fremtidige generasjoner» [‘Protecting a Sustainable Public Sector for Future Generations Act’]. Gjennom denne loven pålegger regjeringen mer enn én-million-arbeidere i offentlig sektor en reallønnsreduksjon og en avkorting av rettigheter, ved juridisk å sette et tak på lønninger og rettighetsøkninger som er langt under inflasjonen for hvert av de tre neste årene. Samtidig sluser den enda mer penger over til de rike gjennom skattekutt for foretak og på inntekter.

Siden 2018, og som del av gjenoppblussingen av klassekamp over hele verden, har ei bølge av lærerstreiker feid over kloden. Lærere og høyskoleforelesere har vært involvert i streikeaksjoner på alle seks kontinenter, fra Chile og Argentina, til USA, Storbritannia, Holland, Iran og India. Lærere gikk ut i streik både torsdag og fredag i de største byene i Colombia, med krav om forbedrede lønninger, helsetjenester og at regjeringen må etterleve tidligere inngåtte avtaler.

At utdanningsarbeidere befinner seg i fronten for motstanden mot innstramminger er fordi kapitalistregjeringer ser på avviklingen av offentlig utdanning som et sentralt element i deres sletting av alle av arbeiderklassens sosiale rettigheter.

Som en streikende lærer fra Toronto sa til World Socialist Web Site på fredag: «Dersom du kan privatisere utdanning, da kan du privatisere hva som helst.»

Mange av lærerstreikene, spesielt i USA, har utviklet seg i åpent opprør mot de pro-kapitalistiske fagforeningene. I Santa Cruz mønstrer forelesningsassistenter ved University of California for tiden en ikke-annonsert streik, i brudd på ingen-streik klausulen i kontrakten fremforhandlet av fagforbundet United Auto Workers (UAW).

Fredagens arbeidsnedleggelse stengte ned alle Ontarios 5 000 offentlig finansierte barne- og ungdomsskoler, og berørte to millioner skoleelever.

Det er stor militans blant lærerne og utdanningsstøttepersonal og folkelig massestøtte for deres stillingstaken til forsvar for offentlig utdanning.

Mer enn 30 000 lærere og deres supportere samlet seg på fredag utenfor Queen’s Park, provinsparlamentet i sentrum av Toronto. Ytterligere ca. 20 000 deltok i en massiv streikevakt langs en én-kilometer-lang strekning av motorveien i Torontos utstrakte forstad Peel County, og 10 000 samlet seg til et proteststevne i Kitchener-Waterloo, et regionalsenter i det sør-vestlige Ontario.

Mange lærere hadde med seg håndlagde plakater som uttrykte deres raseri mot regjeringen og pekte på den ødeleggende konsekvensen av nedskjæringene og den blatante klassekarakteren. Diana, en fordypningslærer i fransk, sa til WSWS: «Slagordet på bilregistreringsskilt i Ontario sier: ‘Et sted å vokse.’ Men det er bare et sted å vokse for de med penger. Ford skjærer ned på offentlig utdanning fordi de ønsker å kontrollere fattige mennesker ved å holde våre barn uvitende.»

Lærere som snakket med WSWS-reportere ved Toronto-stevnet, uttrykte stor interesse for, og solidaritet med læreres kamper rundt om i verden til forsvar for offentlig utdanning. Man hørte grupper av lærere synge ut: «Vi kommer ikke til å akseptere det», som var en av de mest anvendte protestsangene til West Virginia-lærerne under deres spontanstreik i 2018.

Men som i USA og i andre land, gjør de fire fagforeningene for lærere og undervisningspersonal i Ontario alt de kan for å begrense, uskadeliggjøre og sabotere kampen. Selv om kontraktene for utdanningsarbeiderne gikk ut i slutten av august, for nesten seks måneder siden, var dette den første fellesaksjonen kalt av de fire fagforeningene.

Utdanningsfagforeningene, som jobber i nært samarbeid med Ontario Federation of Labour [Den føderale arbeidsorganisasjonen i Ontario], har ikke utlyst noen felles kamp med de hundretusener av andre arbeidere i offentlig sektor, som er ofre for De konservatives budsjettnedskjæringer og deres lønnskuttende lov, benevnt Bill 124.

Fremfor alt er fagforeningene og deres allierte i det sosialdemokratiske partiet NDP [New Democratic Party] fast bestemt på å kvele kampen til lærerne og støttepersonalet, fordi de frykter at den raskt kan unnslippe deres politiske kontroll og bli katalysator for en masseutfordring fra arbeiderklassen av den forhatte Ford-regjeringen, og av hele den kanadiske styringselitens innstrammingsagenda.

Ford og Stephen Lecce, Ontarios utdanningsminister, har gjentatte ganger truet med å kriminalisere enhver arbeidslivsaksjon fra lærernes og støttepersonalets side, og pålegge deres nedskjæringer per regjeringsdekret. I flere uker har deres standardrefreng vært: «Det er fortsatt tid for en fremforhandlet avtale». På fredag trappet Ford opp De konservatives og foretaksmedienes svertekampanje og beskyldte lærere for å ha tatt skolebarn som «gisler» ved å motsette seg angrepet på offentlig utdanning, og han erklærte streiken for å være «uakseptabel».

Fagforeningene har opprettholdt en total taushet om regjeringens planer om å tvinge lærerne og støttepersonalet tilbake til arbeidet, med en antistreikelov og trusselen om straffebøter, politiaksjoner og mer til. Dette er fordi de har til hensikt å påberope seg regjeringens kriminalisering av lærer- og støttepersonalets kamp, som påskudd for å stenge den ned, akkurat som fagforeninger over hele Canada har gjort gjennom flere tiår.

Som over hele verden har Canadas fagforeninger og «venstre» NDP-politikere systematisk undertrykt klassekampen, og åpent støttet kapitalisteliten i påleggingen av dens agenda for innstramminger, angrep på demokratiske rettigheter, militarisme og krig. Under påskudd av å blokkere de harde-høyre Konservative fra makten, støttet fagforeningene i 15 år Liberal-regjeringene i Ontario som reduserte sosialutleggene, dømte lærernes arbeidslivsaksjoner illegale og kuttet skattene for big business og de rike.

I dag støtter fagforeningene og NDP Canadas Liberal-minoritetsregjering ledet av Justin Trudeau. Bak en falsk progressiv retorikk skjærer Trudeau vekk titalls milliarder dollar fra helsevesenet for å anskaffe flåter av nye krigsskip og jagerfly, og impliserer Canada stadig dypere inn i Washingtons hensynsløse og brennbare militærstrategiske offensiver mot Kina og Russland, og deres regimeskifteintriger i Latin-Amerika.

Lærere var svært lydhøre for oppfordringen til en politisk generalstreik for å få ned Ford-regjeringen og iverksette en uavhengige politiske mobilisering av arbeiderklassen over hele Canada i kampen for arbeidernes makt, som ble utdypet i en uttalelse fra Socialist Equality Party (Canada) (Se: «Ontario-lærere har behov for et sosialistisk program for å beseire innstramminger og forsvare offentlig utdanning» [engelsk tekst]).

Uttalelsen understreker at et av de definerende elementene i den globale arbeiderklassens kontraoffensiv er at den i vesentlig grad utvikler seg utenfor, og i tiltakende grad i et eksplisitt opprør mot de pro-kapitalistiske fagforeningene, og forklarer at dersom de skal seire i deres kamp, må lærerne og støttepersonalet ta kontrollen over i egne hender, ved å danne aksjonskomitéer, helt uavhengige av, og i politisk opposisjon mot fagforeningsapparatene.

Sonia, som er videregåendelærer, sa til WSWS: «Alle ansatte i offentlig sektor må forene seg. De eneste offentlig ansatte Ford støtter er politiet. Det er foruroligende grunner til dette. Så langt har disse protestene vært fredelige og preget av en godlynt stemning, men det er potensiale for at ting kan bli langt mer anspent. Vi så det med [den føderale Konservativ-lederen] Andrew Scheer som sa at RCMP [Royal Canadian Mounted Police] burde bli sendt ut mot protestene fra [urbefolkningen] Wet’suwet’en, som blokkerer jernbanelinjene. I USA sier Trump at han har politiet, grensepatruljen og rettshåndhevingskreftene på sin side. Ford ønsker å få gjort det samme.»

Rob, en videregåendelærer som snakket med en WSWS-reporter på Kitchener-Waterloo-stevnet, diskuterte regjeringens trussel om å lovfeste en slutt på lærernes kamp. «Jeg har ikke snakket med mange lærere om hva vi ville gjort, eller burde gjøre dersom Ford beordret oss tilbake til jobb. Og jeg hørte ikke noe om det i talene i dag oppe fra scenen. De fortalte oss at vi gjør en så flott jobb som lærere. Jo visst, det er sant det. De sa hvor hardt vi jobber. Sant igjen. Men jeg ventet å få høre noe om hva vi gjør videre. Annet enn et par av dem som nevnte de ikke ville stemme på Ford om to år, hørte jeg ingenting. Jeg vil vite hva vi gjør videre, ikke hva som kan skje om et par år.»

Paul, en pensjonert lærer med 30 år bak seg i skoledistriktet Toronto, sa: «Dersom du nedgraderer utdanningen, da nedgraderer du demokratiet. De avvæpner arbeiderklassen. Trump minner meg om fascister i Tyskland, som avleder harme inn mot innvandrere, og Ford er ikke annet enn Trump i nord. Vi må stoppe dem, fordi hvert et barn fortjener å få en utdanning og en god fremtid.»