Utbruddet av koronaviruset, som spredte seg fra byen Wuhan i Kinas provins Hubei, ble globalt denne helga, med tilfellene av infiserte økte i Italia, Iran og Sør-Korea. Medisinsk personell er i et kappløp for å avverge en dødelig pandemi, som understreker behovet for en koordinert, internasjonal offensiv for å stoppe spredningen av sykdommen.

Kina er fortsatt sentrum for epidemien, med 652 nye tilfeller og 99 nye dødsfall på søndag, som bringer det totale antallet tilfeller av infiserte i Kina til 76 940, med så langt 2 444 dødsfall.

Sykdommen brer seg jevnlig ut over Asia og Europa. Dessuten kan den på grunn av sin lange inkubasjonsperiode allerede ha infisert mange i Midtøsten, Afrika og Amerika som enda ikke har blitt oppdaget. På fredag advarte sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO) Tedros Adhanom Ghebreyesus for at mens «vi fortsatt er i en fase hvor kontroll og inneslutting er mulig ... blir vårt mulighetsvindu smalere».

I Sør-Korea, der 166 nye tilfeller ble bekreftet og fire mennesker døde, som bragte det totale antallet rammede i landet til minst 602, erklærte regjeringen en helsenødsituasjon på nivå fire, landets høyeste. I byen Daegu, sykdommens nåværende episenter i Sør-Korea, stengte byrådsleder Kwon Young-jin ned skoler, gudstjenester, kjøpesentre og andre offentlige forsamlinger, og kalte sykdommen en «uforlignelig krise».

Faren for at Europa får oppleve en fullskala epidemi vokser. Italia satte flere byer nord i landet under karantene i løpet av helga, og avlyste kulturbegivenheter, religiøse samlinger og skole- og universitetsklasser, da 149 nye tilfeller ble oppdaget, som bragte totalen fra tre fredag morgen til 152, derav tre som er omkommet.

På søndag sa den franske helseministeren Olivier Véran at han «overvåker situasjonen i Italia nøye». Han sa også at han anser et betydelig antall nye tilfeller i Frankrike som «veldig sannsynlig», og at han «forbereder» seg på «en epidemi».

Spesielt bekymringsfullt er det faktum at ei gruppe koronaviruspasienter nær Venezia ikke har noen kjent forbindelse til Kina. Denne infeksjonen har tilsynelatende en ukjent europeisk kilde. Den italienske regjeringen har kunngjort at politiet og hæren vil mobiliseres for å håndheve karanteneordrer, og østerrikske embetsfunksjonærer har allerede sendt tilbake et italiensk tog ved grensa mellom landene.

WHO-legen Walter Ricciardi beskyldte den italienske regjeringen, og sa: «Det ble gjort en alvorlig feil ved ikke å sette de som ankom Italia fra Kina i karantene.» Han la til: «I løpet av to uker vil vi vite om vi står overfor en epidemi.» Han rådet italienerne i mellomtiden til å «unngå overfylte steder: metroer, busser, tog, skoler, diskoteker og treningssentre».

I Iran stengte myndighetene ned store deler av landet etter det sjette dødsfallet av koronaviruset, med 28 tilfeller av infiserte rapportert så langt. Myndighetene mistenker at kinesiske bygningsarbeidere i den iranske byen Qom, som reiste hjem til Kina for feiringen av Månenyttår i forrige måned, kan ha brakt sykdommen til Iran. Det foreligger også ubekreftede rapporter om at koronaviruspasienter sykner og dør mye raskere ved sykehusinnleggelser i Iran enn i Kina, muligens fordi viruset der nå sprer seg fra pasientenes lunger til hjertet.

Den iranske regjeringen har beordret stenging av skoler, universiteter og teatre i byene Qom, Markazi, Gilan, Ardabil, Kermanshah, Qazvin, Zanjan, Mazandaran, Golestan, Hamedan, Alborz, Semnan, i Kurdistan og i hovedstaden Teheran. Mohammadreza Ghadir, lederen for det medisinske vitenskapsuniversitetet i Qom, meldte en appell på Irans statsfjernsyn der han erklærte: «Vi er på frontlinjene, vi trenger hjelp ... Jeg har én ting å si, og er det: ‘Hjelp Qom!’»

Pakistan og Afghanistan stengte sine grenser mot Iran i helga, med frykt for at sykdommen kunne spre seg fra Iran og over hele Midtøsten, der helsetjenestene har blitt ødelagt av flere tiår med USA-ledede imperialistkriger og økonomiske sanksjoner. To iranske turister testet lørdag positivt for koronavirus i De forente arabiske emirater (UAE), og Libanon bekreftet sitt første koronavirustilfelle på fredag, ei 45 år gammel kvinne som kom tilbake fra Qom, som er et kjent sted for pilegrimvalfart.

Afrika har foreløpig bare ett bekreftet koronavirustilfelle, med en pasient sykehusinnlagt i Egypt, men det er voksende bekymring for at det allerede kan være mange ikke oppdagede tilfeller der – enten ankommet fra Kina, som har omfattende investeringer på kontinentet, eller via tredjeland i Europa og Midtøsten.

Det å få stanset spredningen av dette tidligere ukjente viruset krever en massiv, internasjonalt koordinert innsats for utvikling og testing av vaksiner, produksjon av antivirale medisiner og av medisinsk utstyr. Konsistent implimentering av en slik politikk krever imidlertid et definitivt brudd med de budsjettinnstramminger og den krigspolitikken som har vært ført av kapitalistiske styringseliter over hele verden gjennom flere tiår.

Koronavirusepidemien er ekstremt alvorlig. Foreløpig presenterer myndighetene ofte et WHO-estimat for sykdommens dødelighet, som er basert på en deling av antallet ofre for koronaviruset med antallet bekreftede infiserte. Denne beregningen, som viser at 2 prosent av de det er kjent har pådratt seg sykdommen allerede har dødd, synes å undervurdere alvorlighetsgraden av sykdommen og utfordringene for dens behandling.

Per søndag var totalt 78 993 mennesker over hele verden bekreftet smittet. Av de 25 889 som ikke lenger blir behandlet er 2 470 (9.5 prosent) døde og 23 419 har frisknet til igjen. Av de resterende 53 104 aktive tilfellene lider 41 535 (78 prosent) av milde symptomer, mens 11 569 (22 prosent) er i det som kategoriseres som en alvorlig eller kritisk tilstand, som krever sykehusinnleggelse og oksygentilførsel, for behandling av lungebetennelse utløst av koronaviruset.

Følgelig krever anslagsvis 20 prosent av de diagnostiserte tilfellene høyteknologisk, arbeidsintensiv omsorg for å holdes i live. Totalt sett, av de tilfeller der behandling er avsluttet, endte ca. én-av-ti med død. Skulle antallet pasienter fortsette å vokse internasjonalt over flere måneder, med dagens trend og hastighet, kan dette overvelde helsesystemer selv i land med de mest avanserte økonomier.

Selvfølgelig har mange blitt infisert av koronaviruset uten å bli alvorlig syke og har dermed ikke blitt diagnostisert, slik at det totale antall av alvorlige sykdomstilfeller og død kan være lavere. Dette er imidlertid liten trøst: Det synes å være slik at uoppdagede bærere av koronaviruset likevel kan spre sykdommen til andre, som blir syke eller til-og-med dør. Skulle koronaviruset bli endemisk i områder av Afrika eller Sentral-Asia, i regioner med langt færre avanserte sykehus, kan dette få forferdelige og ruinerende konsekvenser.

I mellomtiden blir menneskeheten bragt ansikt-til-ansikt med konsekvensene av flere tiår der billioner av dollar ble anvendt for å føre ødeleggende imperialistkriger samtidig som et uanstendig velstående finansaristokrati har blitt overøst med offentlige midler. Fra Mali og Kongo til Syria, Irak og Afghanistan har millioner dødd i imperialistiske okkupasjons- eller proxykriger, som i kjølvannet bare har etterlatt et spor av ødeleggelser. I disse områdene har kritisk medisinsk infrastruktur enten blitt ødelagt eller aldri blitt bygget, hvilket etterlater hundrevis av millioner mennesker så-godt-som forsvarsløse.

Hva angår Nord-Amerika og Europa, har disse landene utsatt sine medisinske sentre for endeløse runder av sykehusnedleggelser og finansieringskutt, som har kostet milliarder av euro. I europeiske land, deriblant Portugal og Frankrike, har sykepleiere i protester mot et tiår av EUs lønnsfrysinger og underfinansiering siden krasjet i 2008, spilt en nøkkelrolle i streikene mot innstramminger. Likevel har kapitalistregjeringer av forskjellige politiske avskygninger gjentatte ganger truet dem med oppsigelser, eller overgrep fra opprørspoliti.

Britiske myndigheter meldt en uttalelse om koronaviruset der de erklærte: «Vårt helsevesen National Health Service (NHS) er av verdensklasse og er godt forberedt, og vi gjør alt vi kan for å beskytte allmennheten.» Dette forårsaket et syrlig svar fra John Campbell, en britisk lege som kommenterte koronaviruset på nettet.

Han sa han jobber på et lokalsykehus der «vi ofte ikke er forberedt for en mandag morgen». Han fortsatte: «Dersom det er noen få tilfeller av brystinfeksjoner eller influensa, så sliter vi. Tanken på at det kan bli en epidemi av koronaviruset på toppen av dette, og at vi skulle være godt forberedt, er absolutt tøvete. Så hvordan kan vi kritisere Kina, Iran og Nord-Korea for ikke å fortelle oss hele bildet av sannheten, når den britiske regjeringens offisielle stemme forteller meg at vi er godt forberedt ... for at tusenvis av mennesker alle blir syke samtidig?»

Forfatteren anbefaler også:

The coronavirus pandemic: A global disaster

[11. februar 2020]

US evacuates Americans from qurantined cruise ship in Japan

[19. februar 2020]

Chinese gevernment defends its response to coronavirus

[18. februar 2020]