Rundt 70 personer deltok på et livlig og informativt protestmøte i Brisbanes sentrale Reddacliff Place på lørdag, der de krevde frihet for WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange og den modige unge varsleren Chelsea Manning. Arrangementet ble sponset av gruppa Julian Assange Brisbane Queensland og Socialist Equality Party (Australia).

Proteststevnet ble holdt i kjølvannet av den brutale behandlingen av Assange under åpningsuka av hans amerikanske utleveringshøring i London. Et entusiastisk og anerkjennende publikum av arbeidere, pensjonister, studenter og unge mennesker, noen som var tilreisende fra New South Wales 200 km lenger nord, applauderte og heiet på talerne da de fordømte den australske regjeringens medvirkning til misaktelsen av Assanges grunnleggende juridiske rettigheter.

Alyssa Porter, som var med å stifte Julian Assange Brisbane-gruppa sent i fjor, etter å ha blitt opprør over Assanges arrestering, ledet møtet. Hun sa at de tilstedeværende tok et standpunkt mot krig og forfølgelsen av de modige individene som hadde eksponert krigsforbrytelser.

Første taler var John Urane, den andre med-gründeren av Brisbane Assange-gruppa. Han påminnet om løgnene og propagandaen som publikum ble fôret med, både av amerikanske Republikaner- og Demokrat-ledere, under de USA-ledede krigene i Vietnam, Irak og Afghanistan. Han sa at Washington-eliten og deres allierte hadde et så enormt hat mot Assange fordi han hadde avslørt deres forbrytelser, og holdt opp speilet som viste dem deres sanne ansikter.

Andrew Bartlett, en tidligere senator for Australske demokrater og Greens, som talte etter invitasjon fra Brisbane Assange-gruppa, sa at da han var i [den politiske hovedstaden] Canberra hadde han spurt parlamentsmedlemmer om hvorfor de ikke alle talte ut til forsvar for Assange, en australsk statsborger som konfronterte tortur og innesperring for livet.

Bartlett sa deres svar var at Assange «ikke var populær», og at dette var en trist indikator på den forverrede politiske kulturen. Han advarte for en glidning over i autoritært styre og totalitarisme. Han avsluttet med å oppfordre folk til å legge press på alle parlamentsmedlemmene, uavhengig av deres parti, for å uttale seg og «i det minste sikre en rettferdig rettssak» for Assange.

Den neste taleren var Phillip Adams, arrangøren av en av Australias største parlamentariske underskriftsbegjæringer noensinne, som nå er signert av 306 000 personer, med krav om forsvar for Assange. Han sa at til tross for denne følelsen av styrke, er den australske regjeringen fremdeles «taust medskyldig» i torturen av WikiLeaks-journalisten. Adams sa at politikere måtte innse «hvordan innbyggerne ville reagere» dersom Assange skulle dø i varetekt, eller skulle bli presentert lenket og i en oransje fengselsdrakt i Guantanamo Bay.

Mike Head, som er World Socialist Web Site-korrespondent, pekte på de skremmende og undertrykkende tiltakene som ble anvendt mot Assange i løpet av den første uka av utleveringshøringen. Assange ble pålagt håndjern gjentatte ganger, strippet naken, fikk sine juridiske dokumenter konfiskert av fengselsmyndighetene, ble flyttet til fem forskjellige celler og holdt i et glassbur i rettssalen, uten å kunne kommunisere med sine advokatene på riktig måte.

«Disse hevngjerrige tiltakene viser det britiske rettssystemets ondskapsfullhet, som det deler med de tre regjeringene som er sentralt involvert i Assanges forfølgelse – den amerikanske, britiske og australske,» sa Head. Enhver forhåpning om at ukas høring skulle ende i en juridisk seier for Assange hadde blitt knust, så vel som ethvert håp om at besøket i London av to australske parlamentsmedlemmer skulle overbevise den britiske statsministeren Boris Johnson om å endre kurs og løslate Assange.

Michael Smith, som er IYSSE-medlem [Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet; ICFIs ungdomsbevegelse], fremhevet den gjenopprettede fristløse varetektsfengslingen av Chelsea Manning, for å nekte å vitne mot Assange, til tross for de enorme personlige og økonomiske kostnadene hun påtok seg som konsekvens av hennes prinsipielle standpunkt.

«Chelsea Manning er en heroisk og modig person, og hennes forfølgelse er en gedigen forbrytelse, som sammen med forfølgelsen av Assange må bringes til opphør av arbeidere og ungdommen,» sa han.

James Cogan talte på vegne av Socialist Equality Party (Australia) om det politiske perspektivet som kreves for å få løslatt Assange og Manning.

«Forakten fra Liberal-National koalisjonsregjeringen og fra Labor Party, for befolkningens antikrigssentiment og for Julian Assanges rettigheter, er ikke forskjellig fra deres kaldhjertede og illegale behandling av flyktninger, eller deres likegyldighet overfor konsekvensen av global oppvarming for livene til millioner av arbeiderklassen, som ble så klart demonstrert de siste månedene da branner raste over store deler av kontinentet,» sa Cogan.

«Underskriftkampanjer undertegnet av hundretusener av mennesker som oppfordrer regjeringen om å opptre på vegne av Assange har blitt ignorert, og hans sak er i vesentlig grad sensurert av mediene, fordi å fremme saken kunne påvirke relasjonen til Washington og den amerikansk-australske militæralliansen.»

Cogan vektla at forsvaret av Assange og Manning ville være en langvarig politisk kamp, og at det var nødvendig å bygge en uavhengig og internasjonal bevegelse av arbeiderklassen for å vinne deres frihet. Han oppfordret alle som deltok på proteststevnet til å ta opp denne kritiske saken i hele arbeiderklassen, ved å danne forsvarskomitéer på arbeidsplasser, universiteter og i lokalsamfunn, vedta resolusjoner og organisere kampanjer og informasjonsboder.

Etter stevnet fortalte Penny til WSWS at hun hadde lært mye av møtet. «Jeg ble nylig sosialist, og i dag var mitt første protestmøte. Jeg føler veldig sterkt for sosial endring. Jeg er virkelig interessert i å få vite mer om Assange og om sensuren av internett, og alt det som det ble snakket om i dag. Jeg mener det er så viktig å få skapt sosial likhet. Det er så mange temaer som kan forklares for unge mennesker, spesielt om krigene vi deltar i.»

På spørsmål om hvordan Assange kunne bli løslatt, kommenterte Penny: «Å bli informert og utdannet om så mye du kan, er virkelig bra. De yngre generasjonene kan skape deres egen kraft, gjennom sine yrker og i seg selv, for å bidra til endringer.»

Simah og Louis hadde reist fra det nordlige NSW for å delta på stevnet. Simah sa: «Vi kom for å vise litt støtte for Julian. Han er i en kritisk situasjon for øyeblikket ... Jeg har fulgt med på dette i mange år, og visste om det viktige arbeidet som er gjort av WikiLeaks, for å holde nyhetene sanne. Det er de eneste ufiltrerte mediene vi har tilgang til, og Julian har vært drivkraften bak det. Han har bare vært en god journalist. Det er alt han har gjort – vært en ærlig, ekte journalist. Han skulle ikke bli straffet for det.»

«Vi trenger å snakke opp. Mennesker må stille opp og innse hva det er som skjer. Hvis dette kan skje med ham, kan det skje med enhver ... Ingen vil være trygg. Alle som uttaler seg eller prøver å være ærlige, eller en ekte journalist, kan ende med en dødsdom, eller livstid i fengsel.»

Louis, som er en tidligere journalist, sa at det som skjer med Assange er «en spiker i kista for ytringsfriheten og demokratiet og journalistikken slik jeg kjenner den». Han snakket om forfallet av uavhengig journalistikk og kvalitet, av mediene, inkludert Australian Broadcasting Corporation (ABC), nå dominert av «konservative», som Rupert Murdoch.

Demoniseringen av Assange var «verre enn den illegale Irak-krigen, basert på løgner om masseødeleggelsesvåpen,» sa Louis. «Dette er like mye basert på løgner. Det er den største stitch-up og frame-up jeg noensinne har sett som en journalist ... Hvis en australsk journalist kan bli arrestert og stilt for retten og ydmyket, hvor som helst i verden, sånn som dette, da er det ingen fremtid for et åpent demokrati.»

Louis sa det er grunnen til at han er så lidenskapelig opptatt av dette, og så frustrert over tausheten fra fagforeningene og Labor Party, så vel som fra Liberal-National koalisjonsregjeringen. Han sa at de britiske og australske regjeringene er forpliktet til krigene som blir ført av USA for olje, geo-politiske strategier og for å forsvare pengeinteresser. «Dette er ondt og mørkt,» sa han.