Defender 2020: Største NATO-mobilisering mot Russland på 25 år

Den største forflyttingen av militære tropper over Atlanterhavet på 25 år gikk sist helg inn i hovedfasen, innen rammer av øvelsen Defender Europe 2020. Omfanget av NATOs provoserende militærøvelse understreker hvor langt fremskredne forberedelsene til krig er, 75 år etter slutten av andre verdenskrig.

USA og 18 andre land utplasserer i løpet av kort tid store troppekontingenter fra Amerika og Vest-Europa til den russiske grensa. Totalt deltar rundt 37 000 soldater i øvelsen, som skal fortsette ut juni. Deres sentrale mål er Polen og de baltiske statene.

Lasteskipet Endurance la i forrige uke til kai i Bremerhaven, sammen med fire andre fartøyer som fraktet amerikanske stridsvogner og annet tungt militærutstyr. Bare USA utplasserer 20 000 tropper med deres våpenutstyr til Europa.

US Marines løper til skuddposisjoner under øvelser med skarp ildgivning i Jordan [Foto: Marine Corps, Staff Sgt. Dengrier M. Baez]

Det etableres frittstående infrastruktur for å lette troppeforflyttingene. Den tyske hæren (Bundeswehr) har opprettet et sentralt transportkontrollsenter, satt opp teltleirer på militære treningsfelt og utplassert mobile drivstofftankstasjoner. Selv om de kilometer-lange konvoiene generelt er i bevegelse nattestid, forårsaker de vesentlige transportforstyrrelser.

Den tyske hæren har vært taus om øvelsens kostnader. Med henvisning til Bundeswehr-kilder anslår avisa Tagesspiegel at kostnadene bare i Tyskland vil beløpe seg til € 2,5 millioner. «Dette trenger analyse av de deler av Bundeswehr som er involverte, basert på utplasseringen av utstyr og personell, innkvartering, og besørgingen av infrastruktur. Dessuten kan det oppstå ytterligere kostnader,» skrev Tagesspiegel.

En talsperson for det amerikanske militæret uttalte at de involverte landene ville investere i militær infrastruktur. Som eksempel refererte han til Litauen, som i likhet med Tyskland investerer i landets utvidelse av jernbanenett innrettet for tung last.

Av de 37 000 soldatene fra 19 land som er involvert i øvelsen, kommer mer enn halvparten, anslagsvis 20 000, fra USA. 4 000 tyske soldater deltar. I tillegg beskytter politienheter transporten av materiell. I tillegg til anslagsvis 33 000 kjøretøyer og containere skal ca. 450 stridsvogner utplasseres til den russiske grensa. Det vil finne sted mer enn 100 togtransporter. Totalt sett vil troppene forflytte seg gjennom syv land, og 14 flyplasser og havner vil anvendes.

Tyskland er hovedknutepunktet for øvelsen. I den første fasen, som varer frem til april, skal amerikansk våpenutrustning og militærutstyr utplasseres til Tyskland, Belgia og Polen. I trinn to, som vil pågå delvis parallelt og skal vare frem til mai, vil tropper bli forflyttet gjennom Tyskland til Polen. I den siste fasen før hovedøvelsen skal alle gjenværende tropper forflyttes fra Tyskland til Polen og de baltiske statene. Den endelige øvelsen skal finne sted i slutten av mai, i Bergen på Lüneburger-hedene i Tyskland, før tilbakerekningen av alle styrker skal være fullført innen utgangen av juli.

Manøveren bygger på militærøvelser holdt i Vest-Europa til langt ut på 1990-tallet, der noen involverte opptil 130 000 tropper. Nå blir det for første gang gjennomført en slik storskalaøvelse helt opp til Russlands grense, og på tidligere sovjetisk territorium.

Manøveren er designet for å sende en avskrekkingsmelding, ifølge de tyske og amerikanske militærapparatene. Oberstløytnant Martin Schelleis kommenterte dette, med uttalelsen: «Realiteten er at Russland med sin illegale annektering av Krim i 2014 fremprovoserte denne utviklingen. Men Russland er ikke påskuddet for øvelsen; militær kapasitet kan bare gjenopprettes og opprettholdes over en lengre utstrakt periode.»

General Tod D. Wolters, NATOs øverstekommanderende i Europa, beskrev øvelsen som en «plattform for å styrke allierte styrkers beredskap og interoperabilitet».

I likhet med manøvrene Saber Strike i Litauen i 2017 og Trident Juncture i 2018, har den nåværende manøveren som siktemål å teste kapasiteten til raskt å utplassere kampklare tropper og utstyr til den russiske grensa, før «alliansesaken» blir satt på prøve i en serie simulerte krigssituasjoner.

Den fremskredne karakteren av forberedelsene for krig med Russland ble understreket i forrige uke da den amerikanske forsvarsministeren Mark Esper deltok i et krigsspill på den amerikanske basen i Omaha, Nebraska der den strategiske kommandoen er lokalisert [US Strategic Command], og avfyringen av atomvåpen mot Russland ble simulert.

Det amerikanske militæret uttalte at krigsspillet involverte en uventet begivenhet i Europa, samtidig som det utkjempes en krig mot Russland, og Russland bestemmer seg for å avfyre et småskala atomvåpen mot en lokalitet i NATO-territorium.

To øvelser skal finne sted i Latvia på grensa til Russland, i den tidlige delen av året. Swift Response Training [Rask respons opplæring], som involverer litauiske og internasjonale tropper vil pågå fra april til mai. Militærenheter fra USA, Storbritannia, Italia og Spania skal øve på luftmanøvrer i tilfellet av en plutselig trussel.

Det er imidlertid ikke bare Trump-administrasjonen som snakker krigens språk. Tyskland og de europeiske maktene bestreber seg på å komme militært ut av USAs skygge.

Dette gjelder fremfor alt Tyskland. Det tyske statoverhodet, Bundespresident Frank-Walter Steinmeier, beklaget i sin tale på den nylige Sikkerhetskonferansen i München at Russland hadde annektert Krim uten å ta hensyn til folkeretten. Moskva «brukte militær styrke og voldelig nytegning av grenser på det europeiske kontinentet, som legitime politiske alternativer».

«Observering er utilstrekkelig,» erklærte [engelsk tekst] Tysklands forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer, som talte i München på temaet «Forsvar av Vesten». I dette saksanliggendet erklærte hun sin «fullstendige overensstemmelse» med den franske presidenten Emmanuel Macron, som på Sikkerhetskonferansen i München oppfordret til en mer selvstendig europeisk militærpolitikk. Europeerne må ikke bare «beskrive sine svakheter, kommentere på andres handlinger eller beklage dem, men også føre en langt mer strategisk dialog i Europa og gjøre noe konkret for vår sikkerhet». Spesielt Tyskland er «pålagt å utvikle en større handlingsevne og en vilje til å iverksette tiltak».

Alle politiske partier i Tyskland støtter dette pådrivet i retning av krig. De tidligere pasifistiske Grønne [Die Grünen] er ikke noe unntak. Med deres typiske demagogi har de forsøkt å få snudd begivenheter på hodet, og presenterer den nåværende NATO-øvelsen som et bidrag til nedrusting. Tobias Lindner, forsvarstalsperson for partiet uttalte at ett heldig resultat av øvelsen ville være at en permanent stasjonering av flere amerikanske tropper i Tyskland og Europa ikke ville være nødvendig.

Russland, som da Tyskland ble gjenforent for 30 år siden ble gitt forsikringer om at NATO ikke skulle utvides til Øst-Europa, og absolutt ikke inn på tidligere sovjetisk territorium, har respondert med alarm på den siste provokasjonen. Utenriksminister Sergei Lavrov sa: «Selvfølgelig vil vi respondere. Vi kan ikke ignorere utviklingstrekk som gir oss grunnlag for bekymring. Men vi vil respondere på en måte som ikke skaper unødig risiko.»

Forfatteren anbefaler også:

US defence secretary launches simulated nuclear attack against Russia in Pentagon war game

[24. februar 2020]

«Defender 2020»: NATO-makter truer Russland med krig

[9. oktober 2019]

Sosialisme og kampen mot krig

[18. februar 2016]

Loading