Verdens helseorganisasjon (WHO) kunngjorde på tirsdag at dødeligheten for rapporterte tilfeller av koronaviruset, med betegnelsen COVID-19, har steget til 3,4 prosent, basert på relasjonen mellom det nåværende antallet dødsfall forårsaket av viruset og de som er bekreftet infiserte. På tidspunktet for kunngjøringen var disse tallene henholdsvis 3 254 og 95 184.
Koronavirusets dødelighet er mer enn 20 ganger høyere enn dødeligheten for sesonginfluensaen, ifølge data fra den føderale amerikanske folkehelseetaten CDC [US Centers for Disease Control and Prevention] – et klart mål på farene det nye koronaviruset utgjør for verdens befolkning.
Dette tallet er en heving i forhold til tidlige WHO-estimater av dødeligheten, som var på litt over 2 prosent. Det gjenspeiler spredningen av koronavirus til 83 land og territorier utenfor Kina. Dødsfallsraten har holdt seg relativt konstant siden den 25. februar, også etter at nye tilfeller og nye dødsfall er bekreftet. Det er uklart om den nåværende dødelighetsraten vil vedvare eller endre seg i løpet av de kommende dagene.
En av de mange årsakene til spredningen av COVID-19 [i USA] er det faktum at arbeidere ikke er i stand til å ta fraværsdager, selv når de viser symptomer på infeksjonen. Chipotle-arbeidere i New York City holdt i går en protest mot fast food-kjeden, med krav om at foretaket sluttet å tvinge arbeidere til å jobbe når de er syke, spesielt i lys av spredningen av koronavirus i delstaten. De avslørte selskapets gjengjeldelser mot arbeidere som holdt seg hjemme, for å komme seg fra sykdom og eventuelt forhindre spredning, i trossing av ledelsens ordre.
Det blir også reist spørsmål om en vaksine vil kunne redusere innvirkningen av sykdommen, spesielt om den ikke distribueres fritt og uten store kostnader. Alex Azar, tidligere direktør for et farmasøytisk foretak og nåværende minister for helse- og humanitære tjenester [US Health and Humanitarian Services], ble stilt spørsmål under et kongressmøte i forrige uke om han kunne garantere at en vaksine mot viruset ville være tilgjengelig for alle, når den først er utviklet, men benektet det. «Vi ville gjerne forsikre at vi jobbet for å gjøre den rimelig,» sa han, «men den prisen kan vi ikke kontrollere, for vi er avhengige av at den private sektoren investerer. Priskontroller får oss ikke dit.»
Mens spredningen av koronaviruset fortsetter er WHO særdeles bekymret for at nødvendig medisinsk utstyr for å kunne bekjempe sykdommen blir tømt. En uttalelse meldt av organisasjonen den 3. mars advarte for at «forsyninger raskt tappes». Den sa at den medisinske industrien måtte øke produksjonen med 40 prosent for at forlangender pålagt verdens helseverninfrastruktur av pandemien skulle etterkommes.
I rene tall trenger verden 89 millioner medisinske ansiktsmasker, 76 millioner par behandlingshansker, 30 millioner kjortler, 1,6 millioner vernebriller og 2,9 millioner liter håndrensemiddel hver måned inntil pandemien er under kontroll. WHO har også etterlyst «rasjonell og hensiktsmessig bruk av personlig verneutstyr i helsetjenestesituasjoner, og en effektiv styring av forsyningskjeder», etter at prisene for kjortler ble doblet, for respiratorer ble tredoblet og for kirurgiansiktsmasker økte seksfold.
Denne mangelen er spesielt prekær i regioner med en høyere dødelighetsgrad, eller der tilfeller av spredningen av koronavirus har vært stor. Mens antallet nye tilfeller i Kina på onsdag falt til 119, rapporterte Sør-Korea, Italia og Iran henholdsvis 435, 587 og 586 nye tilfeller. Disse landene rapporterte også henholdsvis 3, 28 og 15 nye dødsfall, hvilket vekker bekymringer for at COVID-19, gitt inkubasjonsperioden på to uker, allerede har smittet store områder av disse landene.
Det er også bekymringer for at viruset er langt mer utbredt i USA enn det som hittil er rapportert. Til dags dato har 11 av de 154 kjente tilfellene resultert i pasientens død. Gitt at den gjennomsnittlige dødeligheten på 3,4 prosent stemmer, tilkjennegir de 11 bekreftede dødsfallene at det faktisk er 324 tilfeller av koronavirussmittede i landet, og at 170 av dem ikke er rapportert.
Selv om det er mange grunner til at en infeksjon av COVID-19 kan overses er den mest fremtredende de enorme kostnadene det er for amerikanere å oppsøke lege. Kostnadene for de som så langt er testet for koronavirus har angivelig vært så høye som $ 3 200 [NOK 29 642].
Dessuten er responsen fra føderale, delstatlige og lokale myndigheter på krisen i beste fall improvisert og uorganisert. CDC har ikke vært i stand til å tilby testsett i noen masseskala for sykehus rundt om i landet. Så langt har det i USA bare blitt utført 472 tester for COVID-19, sammenlignet med 23 345 i Italia, 109 591 i Sør-Korea og titalls millioner i Kina. CDC insisterer på at sykehus og laboratorier i USA bruker deres testprosedyrer og utstyr, i stedet for de som er anvendt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette har essensielt sett lammet muligheten for medisinsk fagpersonell i USA til å oppdage koronavirus og beskytte sine pasienter og dem selv.
Twitter-brukeren Matt Stoller kom med en kommentar som er typisk på amerikanske sosiale medier, der han skrev: «Snakket akkurat med en ER doc [Emergency Respons doctor; akutthjelp-lege] som sier han ser tilfeller han er 99 prosent sikker på at er #coronavirus. Negative for influensa, nylige reiser, arbeid på flyplasser. Ikke tillatt å teste dem. Pasienter går tilbake til jobb fordi de ikke kan ta seg fri uten definitiv diagnose. Andre ER-docs ser det samme.»
I tillegg til spredning, er det nå belegg for at viruset har utviklet seg til forskjellige typer. En studie publisert tirsdag i National Science Review fant genetiske markører som indikerte at ei undergruppe av viruset fra Wuhan utviklet seg fra det mindre aggressive S-cov til et mer overførbart og dødelig L-cov, men at spredningen av L-cov i vesentlig grad ble håndtert med karantenen av Hubei-provinsen.
Dette er liten trøst. Mutasjoner som har skjedd én gang kan skje igjen. Gitt spredningen av koronaviruset rundt om i verden har en versjon som er mer aggressiv og dødelig potensial til å kunne drepe hundretusener og infisere titalls millioner.
Verdens ressurser må umiddelbart mobiliseres mot denne pandemien, for å begrense og kontrollere sykdommen, behandle de syke og redde liv.