De økonomiske og finansielle innvirkningene av den globale spredningen av koronaviruset utvides raskt, der prognoser for den globale veksten nå blir revidert kraftig ned.

Betingelsene er skapt for ytterligere uro på finansmarkedene denne uka. Etter den verste uka siden 2008-finanskrisen stupte oljemarkedet samtidig som det brøt ut en oljepriskrig mellom to av verdens største produsenter, Saudi-Arabia og Russland.

Markeder i Asia falt kraftig på mandag, med Japans Nikkei-indeks ned hele 6 prosent ved åpningen, og ASX-børsen i Australia som var 5 prosent lavere.

Denne ukas handel begynte med et prisfall for Brent-råolje fra $ 45 til $ 31,52 per fat, et av de største fallene på én dag i handelshistorien, etter den saudi-arabiske beslutning om å øke produksjonen og tilby kjøperne store rabatter.

Saudi-Arabias trekk kom etter sammenbruddet av forhandlingene med Russland om å kutte produksjonen for å forsøke å dempe prisfallet for olje, som er konsekvens av fallende etterspørsel på grunn av koronavirusutbruddet.

Mikhail Leontiev, pressesekretær for Rosneft, Russlands største oljeprodusent, uttalte til det statseide russiske nyhetsbyrået TASS, at forholdet til Saudi-Arabia hadde blitt «meningsløst».

Dette var fordi reduksjonen av oljeforsyninger, som det hadde blitt enighet med Saudi-Arabia om, «på verdensmarkedet raskt hadde blitt erstattet av amerikansk skiferolje [‘shale oil’]».

Markedsstupet vil ha en umiddelbar innvirkning for amerikanske skiferoljeprodusenter, som har kjempet for å få generert overskudd og har finansiert drift og operasjoner gjennom obligasjoner med høy avkastningsrater [‘high-yield bonds’], dvs. såkalte søppelobligasjoner [‘junk bonds’].

Dette kan bli den traséen der innvirkningene av oljeprisstupet blir overført til gjelds- og kredittmarkeder som allerede begynner å strammes inn.

I en note meldt på fredag advarte JP Morgan-strategen Nikolaos Panigirtzoglou for at forstyrrelser i forsyningskjedene forårsaket av virusforpurringen allerede kunne ha forårsaket kontantstrømproblemer for shale oil-selskaper.

Han sa at kredittmarkedene sto overfor en «økt risiko for at business-syklusen snur, med langt flere nedgraderinger, eller til-og-med mislighold [‘defaults’] i løpet av de kommende månedene».

JP Morgan-noten, som ble rapportert av Bloomberg, sa at markedsbekymringer for nedgradering av kredittrangeringer, med gjeld nedgradert til junk-status, var berettiget av fundamentene for kredittverdigheten.

Medianverdien av relasjonen nettogjeld til inntjening før skatteavskrivninger og amortisering (Ebitda), for finansforetak i Europa og USA som utsteder high-yield gjeld har steget kraftig det siste tiåret. Ebitda-nivået er nå høyere enn før resesjonene fra 2007 til 2008, og fra 2001 til 2002.

Panigirtzoghlou skrev: «Ratemarkeder antyder nå at det som ser ut som en kommende resesjon i USA, er så godt som sikkert».

Det er andre indikatorer som peker i samme retning. I forrige uke traff avkastningsrenta [‘yield’] for 10-årige amerikanske statsobligasjoner [US Treasury bonds] et nytt rekordlavt nivå på 0,7 prosent, der investorer søkte en trygg nødhavn [o. anm.: etterspørsel driver kjøpsprisen i været, og den korresponderende avkastningen ned]. Ved inngangen av året var avkastningen på 1,9 prosent. Avkastingen for britiske og tyske statsobligasjoner har også truffet nye rekordlavmål.

Prognoser for den globale veksten blir også raskt revidert ned. I forrige uke kuttet Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sin globale vekstprognose fra 2,9 til 2,4 prosent, og sa at «et langvarig og mer intensivt koronavirusutbrudd» kunne se den globale veksten falle til 1,5 prosent for 2020.

Gitt nedstengningen i Nord-Italia, som så godt som sikkert vil presse landet ut i resesjon [lavkonjunktur; dvs. to påfølgende kvartal med negativ vekst], og med spredning av viruset i USA og andre steder, har denne prognosen, eller et enda lavere veksttall, i løpet av bare syv dager blitt stadig mer sannsynlig.

Oxford Economics har kuttet deres globale vekstprognose for året ytterligere, til bare 2 prosent.

«Effektene av svakhet i finansmarkedet og forstyrrelsen av dagliglivet rundt om i verden, vil utløse lavere forbrukerutlegg og investeringer, på toppen av forstyrrelsene i den globale forsyningskjeden,» heter det i en merknad til klienter.

De siste data fra Kina peker i samme retning. Eksportene stupte i løpet av årets to første måneder og falt med 17,2 prosent, mer enn det som var forventet av en Bloomberg-utspørring blant økonomer. Importene falt i samme periode med 4 prosent.

Handelstallene kom etter at data viste at produksjonsaktiviteten i februar falt til et rekordlavt nivå, under betingelser der Kinas årlige vekstrate allerede før koronavirusutbruddet var den laveste på tre tiår.

Ifølge en undersøkelse utført av Kinas tolladministrasjon utgitt sist helg, har mer enn 80 prosent av landets utenlandske selskaper returnert til arbeid. Departementet for industri og informasjonsteknologi har imidlertid sagt at mindre enn en tredjedel av de små-og-mellomstore bedriftene, som sysselsetter 80 prosent av landets arbeidsstyrke, opererer normalt.

Selv om det ikke er direkte relatert til koronavirusutbruddet og det har sitt umiddelbare opphav i spesielle nasjonale faktorer, er likevel kunngjøringen fra Libanon om at landet vil misligholde sin dollar-denominerte utenlandsgjeld på $ 1,2 milliarder – historiens første slike uteblivelse – et tegn på bredere globale prosesser.

Statsminister Hassan Dian sa at landet står overfor «en økonomisk krise av usett skala».

Da kunngjøringen ble gitt var den rådende betraktning at dette ikke ville utløse noen krise i andre såkalte fremvoksende markeder, som er særdeles avhengige av dollar-denominerte lån.

«Dersom dette skulle utløse noe mer bredt sett negativt for fremvoksende markeder, da må det kombineres med mer negative nyheter om koronaviruset og det globale GBP [globalt brutto produkt], og at oljeprisene faller ytterligere,» sa Nick Eisinger, en porteføljeforvalter for fremvoksende markeder, til Wall Street Journal.

Men i løpet av de tre dagene siden kunngjøringen, har akkurat dét funnet sted.

Forøvrig manifesterer krisen seg ikke bare i markedsekstremitetene, men også i USA, ved hjertet av den globale kapitalistøkonomien.

Rana Foroohar, redaktør for Financial Times, bemerket i en kommentar publisert på mandag at koronaviruset var en trigger for det hun på nåværende tidspunkt kalte en «korreksjon» i aksjemarkedet.

«USA er inne i den lengste økonomiske syklusen noen gang bokført, med berg av global gjeld, fallende kredittkvalitet, og flere tiår med lave styringsrenter som driver asset-prisene [aksjer og verdipapirer] opp til uholdbare nivåer. … Sannheten er at den amerikanske økonomien nå er avhengig av asset-bobler for overlevelse.»

Hun sa at denne situasjonen er resultatet av endringer i politiske retningslinjer, som strekker seg flere tiår tilbake, og er drevet frem av både Demokratenes og Republikanernes administrasjoner, som har bygget en økonomi «farlig avhengig av Wall Streets innfall [‘whims’]».