Tysklands kansler Angela Merkel kunngjorde under en pressekonferanse mandag kveld vidtrekkende nødtiltak som respons på den raskt eskalerende koronaviruspandemien. Kansleren sa at disse tiltakene inkluderte «veldig restriktive» tiltak, som ikke har vært sett i Tyskland i etterkrigstiden.
Landets ytre grenser blir nå vidtrekkende stengt, og det er innført strenge kontroller ved grenseovergangene. Feriereiser både utenlands og innenlands er frarådet, og hotellbestillinger for turister er forbudt. Butikker har i vesentlig grad blitt beordret stengt, bortsett fra supermarkeder, apoteker, bensinstasjoner og banker. Restauranter er pålagt sterkt begrensede åpningstider, med regler for å sikre en minimumsavstand mellom bordene, og begrensning av antallet gjester.
Alle skoler og universiteter, sport- og fritidsfasiliteter skal stenges. Det er nå ikke tillatt å holde møter på folkehøyskoler, i musikalske institutter eller andre private utdannings- og fritidsinstitusjoner. Religiøse tilstelninger er også forbudt, og både kirker, moskéer og synagoger skal være stengt.
Disse tiltakene er en respons på den raske utbredelsen av koronaviruset i Tyskland, som skulle ha vært begrenset og fått under kontroll langt tidligere. Antallet smittede skjøt opp fra 4 800 sist helg til mer enn 9 000 per tirsdag kveld, med 26 assosierte dødsfall. Dette skyldes det faktum at den føderale regjeringen har respondert med ondartet forsømmelse på pandemiens utbredelse og på den raske veksten av tilfeller, spesielt i Italia og Spania.
Restriksjonene på sosial kontakt er viktig for å få bremset en eksponentiell spredning av pandemien – på det punktet er alle eksperter enige. Men mens befolkningens bevegelsesfrihet blir drastisk begrenset foretar regjeringen praktisk talt ingenting for aktivt å bekjempe den farlige sykdommen.
Følgelig henviste ikke Merkel med ett ord til nødvendigheten av å gjennomføre omfattende virustesting. Samtidig viser erfaringene fra Kina og Sør-Korea at omfattende testing er av avgjørende betydning for å få begrenset og kontrollert viruset. Verdens helseorganisasjon (WHO) har også presserende anbefalt en slik tilnærming. Merkel kunngjorde heller ingen ekstratiltak for å utvide sykehuskapasiteten.
Det er ikke menneskers liv men næringslivets interesser som er regjeringens hovedprioritet. «Vi ønsker å opprettholde næringslivsprosessene, så langt som mulig,» uttalte Merkel helt i innledningen av sin pressekonferanse. Selv om hun betonte hvor farlig tette sosiale kontakter er for virusets spredning, var det én arena der hundretusenvis av mennesker daglig står side-om-side timevis ad gangen, som var påfallende fraværende fra hennes forbudsliste: produksjonsanleggene.
Arbeidere blir tvunget til å opprettholde sitt arbeid, selv for bransjer som ikke har det minste å gjøre med sikringen av grunnleggende livsnødvendigheter og offentlige funksjoner. Dette kan man ikke betegne som annet enn politisk kriminelt
Skolene er nå stengt, mens lærere er forpliktet å være tilstede i forurensede skolebygninger for å utarbeide nødundervisningsplaner. Det samme gjelder for barnehager og innretninger for barnepass.
Allerede forrige fredag kunngjorde den føderale regjeringen ei redningspakke for konsern og banker «med ubegrenset størrelse». Etter at storkoalisjonsregjeringen (CDU/CSU og SPD) og dens rød-grønne forgjengerkoalisjon av sosialdemokratene SPD/De Grønne, begge gjennom tiår har kuttet utleggene til helsevesenet og sosialtjenestene inn til beinet, skal nå minst € 500 milliarder [NOK 5,85 billioner; dvs. 5 850 milliarder] gjøres tilgjengelig for å beskytte bankene og de største konsernene mot koronaviruskrisen. Dette er mer enn hele det årlige føderale budsjettet, eller for den del den notoriske redningspakka fra 2008.
«Vi har nok penger, og vi tar dem i bruk,» uttalte finansminister Olaf Scholz (SPD), som er en avyppersteprestene til å forkynne «det svarte null» – balanserte budsjetter, og ingen ny statsgjeld – hva angår oppfordringer om høyere pensjoner eller sosialsikringsbidrag [o. anm.: Hartz-IV loven innført under Schröder (SPD)].
Finansminister Scholz og økonomiminister Peter Altmeier (CDU) har gjentatte ganger hevdet at anliggendet er å redde «ansatte og bedrifter», der de har vektlagt arbeidsplassene. Det er imidlertid det regelrette bedrageri. Allerede under bankredningen i 2008 var det snakk om nødvendigheten av å besørge arbeidere et sosialt sikkerhetsnett. Det som kom ut av det var omfattende nedskjæringer av sosialtjenester og innstrammingsprogrammer for arbeiderne, mens finanseliten beriket seg hemningsløst.
Det nåværende programmet inkluderer tiltak for å lette tilgangen til føderal støtte for arbeidere på redusert arbeidstid, med en avlasting av delstatenes sosialbidrag, omfattende likviditetsbistand for bedrifter og utsettelse av skatteinnbetalinger for næringsvirksomheter og banker.
Klassekarakteren i storkoalisjonens politikk kunne knapt vært tydeligere. Mens koronavirustesting blir avvist og arbeidere tvinges inn i fabrikkene, til tross for den umiddelbare faren for infisering, åpner staten uten begrensninger statskassa for finansoligarkiets tilgang.
Spesielt storkonsernene blir innvilget fordeler. Mens lån fra den statskontrollerte gjenoppbyggingsbanken (KfW) [Kreditanstalt für Wideraufbau] hittil bare var tilgjengelig for små-og-mellomstore bedrifter med årsomsetning opp til € 500 millioner, vil denne grensa nå heves til € 2 milliarder. Og for allerede pågående programmer for storselskapenes begunstigelse vil omsetningsgrensa nå heves til € 5 milliarder. KfWs grense for risikoovertakelse vil også bli hevet til 80 prosent av det totale kredittvolum.
«Regjeringen kvitterer på en blankosjekk,» var tittelen på nyhetsartikkelen i den høyreorienterte dagsavisa Frankfurter Allgemeine Zeitung. «Vi søler ikke bare ut noen små klatter, men kliner tjukt på,» sa finansminister Scholz. «Nå er det bazookaen.»
Selv om den gigantiske finansredningspakka vil ha vidtrekkende politiske konsekvenser og vil utløse omfattende innstrammingstiltak, var den ikke gjenstand for noen seriøs debatt hverken i Bundestag eller i Länderkammer [øvre og nedre parlamentskammer]. I løpet av bare én dag var redningspakka fremmet av regjeringskabinettet, enstemmig vedtatt av både Bundestag og Länderkammer, og undertegnet av Tysklands president. Ei så enorm finanspakke har aldri før blitt rushet gjennom parlamentet med så stor hast. Bundestag-delegerte hadde ikke engang tid til å lese gjennom fremlegget, for ikke å snakke om å få det diskutert i de aktuelle komitéene.
Representantene for arbeidsgiverforbundene var strålende fornøyde. Ingo Kramer, president for Tysklands sentrale arbeidsgiverforening, omtalte pakka som et relevant virkemiddel. Oliver Zander, hovedansvarlig forretningsfører for Gesamtmetall, den metallbearbeidende industriens arbeidsgiverforening, kommenterte: «Vi er ekstremt fornøyde.» Senest i forrige uke krevde hans forening nøyaktig de tiltak som regjeringen nå har besluttet.
Fagforbundene og Venstrepartiet [die Linkspartei; die Linke] stemt også med i jubelkoret. «Det har ikke vært så mye enighet mellom fagforeningene og arbeidsgiverne på aldri så lenge,» bemerket «Tagesschau», Tysklands flaggskip for fjernsynsnyheter. «Spissrepresentanter for begge partene viste seg tilfredse rund baut, med hva Bundestag vedtok og Bundesregjeringen kunngjorde for bekjempingen av næringslivskonsekvensene av koronakrisen»
Arbeidstakernes og arbeidsgivernes motstridende interesser spilte ikke her og nå den stor rollen – derimot den felles ansvarligheten, for at det går videre i næringslivet, sa Reiner Hoffmann, sjefen for det tyske sentralfagforbundet DGB [Deutscher Gewerkschaftsbund]. Det er nødvendig «å vise at vi også i en slik krisesituasjon er i stand til å handle».
Dietmar Bartsch, Venstrepartiets parlamentariske gruppeleder, uttalte til den nasjonale radiokringkasteren Deutschlandfunk at alt måtte gjøres for å holde økonomien i gang, konfrontert med viruset som brer seg. Stilt overfor denne krisen er ikke dette det passende tidspunkt for at opposisjonen skal komme med sterk kritikk, la han til. «Så det jeg hører fra fru Merkel og [CSU-lederen] herr Söder: ‘Vi gjør alt som er nødvendig og mulig,’ det er en rimelig tilnærming,» sa han.