Meksikanske arbeidere ansatt av General Motors responderer på spontanstreikene som tvang frem midlertidig nedstengning av den amerikanske bilindustrien med appeller til amerikanske og kanadiske arbeidere om støtte for å få stengt ned deres egne anlegg, for å forhindre spredningen av koronaviruset.
Under 48 000 GM-arbeideres nasjonale streik i USA i fjor høst organiserte arbeidere seg ved GMs fabrikkanlegg Silao Complex i Mexico, for å opponere mot at de ble pålagt obligatorisk overtid og produksjonsopptrappinger i konsernets forsøk på å undergrave effekten av streiken nord for grensa. GM gjengjeldte med å sparke minst et dusin av arbeiderne og har gått til ytterligere gjengjeldelser med hastighetsopptrappinger og andre overgrep. Et internasjonalt forsvarsfond samlet inn tusenvis av dollar for de sparkede GM Silao-arbeidernes kamp for gjeninnsettelse, som de meldte sin takknemlighet for[engelsk tekst med videomelding på spansk].
Samtidig som General Motors, sammen med Ford og Fiat Chrysler, sist onsdag kunngjorde at konsernet ville stenge ned produksjonen over hele Nord-Amerika, har arbeidere ved GM Silao Complex i Guanajuato varslet WSWS Autoworker Newsletter om at de blir beordret til å fortsette å arbeide.
Fagforeningene og foretaksmediene har fullstendig svartet ut nyheter om spontanstreikene, som spredte seg til flere Fiat Chrysler-monteringsanlegg i Michigan og til Windsor Assembly-anlegget i Ontario i Canada. Disse aksjonene videreførte ei spontan global streikebølge som begynte ved bilanlegg i Spania og Italia. Arbeidere i Mexico har indikert at WSWS Autoworker Newsletter har vært den eneste kilden som har rapportert om streikene.
Den meksikanske Morena-regjeringen til president Andrés Manuel López Obrador (AMLO) har blitt bredt fordømt av helsepersonell for sin passivitet og manglende testing. Likevel har det blitt bekreftet tilfeller av Covid-19 i byene Leon og Irapuato, der de fleste arbeidere på Silao-anlegget er bosatt.
En arbeider ved girkasseseksjonen av Silao (GRX) sa at hans teamleder leste et offisielt dokument som erklærte at selv om tilfeller ble bekreftet på fabrikkanlegget «vil selskapet bare desinfisere og bruke ansiktsmasker, holde avstand og annet». Teamlederen rev opp dokumentet i forakt, etter å ha lest det.
Disse rapportene ble bekreftet på fredag av den meksikanske dagsavisa El Economista, som skrev: «General Motors, den største bilprodusenten i Mexico, kunngjorde at produksjonsvirksomheten i Mexico fortsetter som normalt ...»
Arbeidere på Silao-monteringsseksjonen av anlegget indikerer at ledelsen bare vil besørge en «rense-kit» som består av ei sprayflaske med klor-vann og pussefiller, og 10 minutter ved begynnelsen av hvert skift for å rengjøre arbeidsstasjonene. Gravide arbeidere har blitt innvilget sykefravær.
Foreløpig har Audi, Fiat-Chrysler, Ford, Honda og Toyota kunngjort delvis nedstengning, fra to til ti dager, for deres meksikanske fabrikkanlegg. Deres kunngjøringer refererte ikke til behovet for å stanse produksjonen inntil faren for smitte er over, men derimot til «justeringer» for å møte forstyrrelser i forsyningskjeden og lavere etterspørsel. De 3 000 arbeiderne på Hondas motorsykkel- og reservedelsfabrikk i El Salto i Jalisco skal opprettholde produksjonen, som det ble bekreftet til WSWS av en tidligere ansatt.
Som rapportert i flere WSWS-artikler er ledelsen ved GM Silao-komplekset beryktet for å innvilge arbeiderne effektivt sett mindre enn ti minutters spisepauser for måltider, for ikke å tillate arbeidere toalettavbrudd, for å avvise forespørsler om sykefravær og for vilkårlig å sparke arbeidere med medisinske anliggender. «Det er synd at GM, som er et internasjonalt konsern, besørger så knappe ressurser til beskyttelse av sine arbeidere – lederne kommer ikke på jobb,» bemerket en monteringsarbeider ved anlegget.
Med henvisning til spontanstreikene internasjonalt, forklarte hun: «Det er frykt her for at arbeidere vil få sparken, og miste livsgrunnlaget for deres familier.» Hun var enig om behovet for en felles kamp internasjonalt, og la til: «Jeg er enig, fordi vi ikke bare tar en risiko som enkeltarbeidere. Dersom vi blir utsatt for å bli smittet, da utsetter vi også våre familier for infeksjonen.»
«Selskapet bryr seg ikke om vår helse,» kommenterte en medarbeider. «Det er ikke engang til å kunne tørke håndene ved spisebordene, langt mindre når du kommer inn på anlegget ... vi håndterer deler som kommer fra andre fabrikker, og til-og-med fra andre land, og vi spiser uten å få vasket hendene.» Dessuten er noen arbeidere syke, mens bussene de tar til anlegget er fullstappet med minst 40 personer, la hun til.
Hun kom deretter med en uttalelse rettet mot bilarbeidere i USA og Canada: «Brødre og søstre, jeg ber om deres solidaritet gjennom disse vanskelige tider globalt, med denne pandemien som truer hele menneskeheten. Her ved GM Silao er vi fullstendig utsatt for å få dette viruset, siden vi ikke har den aller minste beskyttelsen.»
«Vi ber om deres støtte for å kreve at fabrikkene i Mexico blir stengt ned av alvoret i denne krisen, men med full lønnsdekning, for å ha råd til våre familieutgifter. Og dersom noen skulle bli syke på grunn av slik uaktsomhet, da må vi kunne kreve erstatning for arbeideren og vedkommendes familie, siden vi fremdeles ikke vet konsekvensene av denne sykdommen.»
«Som GM-arbeider anser jeg fagforeningen som at den er helt likegyldig til dette problemet, det er grunnen til at jeg ber om deres samarbeid, brødre og søstre. Hjelp oss med å kreve at vi blir lyttet til, for denne nødvendigheten. Jeg melder dere min fulle og hele takknemlighet, på vegne av mine medarbeidere her.»
Et slikt internasjonalt samarbeid i arbeiderklassen er like avgjørende for meksikanske arbeidere som det er for deres amerikanske og kanadiske kolleger, for å overvinne motstanden fra noen av de mektigste transnasjonale selskapene, deres økonomiske støttespillere og kapitaliststatene. Bilprodusentene utsetter nedstengningene i USA og Canada så langt som mulig, mens de opprettholder noen fasiliteter helt operative, som eksempelvis delelagerne, og de planlegger å igangsette produksjonen så snart fagforeningens lakeier får tatt tilbake kontrollen, og får forhindret ytterligere arbeidsnedleggelser.
Den meksikanske regjeringen har arbeidet uopphørlig for å nedtone risikoen for arbeidere og deres familier, mens de påminner konsernene om at de bare er juridisk pålagt å betale minstelønninger under nødsstanser. Med andre ord fordømmer regjeringen arbeidere og deres familier til enten risikoen for infeksjon eller til ei sultelønn på 123 meksikanske pesos – $ 5 dagen [NOK 57].
Den globale pandemien kan bare begrenses og kontrolleres, og dens konsekvenser dempes, dersom arbeidere organiserer sin kollektive styrke internasjonalt for å få beseiret den ondsinnede forsømmelsespolitikken til kapitalistregjeringene og storselskaperene, som kombinerer billioner av dollar til bankene og Wall Street med de få cent de byr for å få bremset spredningen av viruset eller å behandle infeksjonen. Dette må gjøres uavhengig av pro-kapitalistiske og nasjonalistiske fagforeninger, som har jobbet hånd i hanske med selskapene for å holde arbeiderne i arbeid, på grunnlag av en kamp mot kapitalismen, som blokkerer en koordinert og rasjonell anvendelse av samfunnets ressurser å få bekjempet pandemien.
Covid-19 pandemien har understreket hvor helt presserende behovet er for å utvide og konsolidere dette grenseoverskridende samarbeidet mellom meksikanske og amerikanske arbeidere, gjennom et internasjonalt nettverk av grunnplankomitéer for å få garantert arbeideres sosiale rettigheter og beskyttelsen av deres liv, prioritert over enhver bekymring om privat profitt.
Forfatteren anbefaler også:
Lærdommer av Matamoros-arbeidernes opprør: Del én
[26. mars 2019]
Why autoworkers need an internastional strategy
[4. juli 2019]
Avvis kapitalistisk xenofobi! For internasjonalsolidaritet i kampen mot koronaviruspandemien!
[20. mars 2020]