Koronaviruset omdanner greske flyktningeleirer til dødsleirer

Av Martin Kreickenbaum
23 March 2020

Spredningen av koronaviruset rundt om i verden fortsetter å akselerere. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er Europa nå den del av verden som er hardest rammet av sykdommen. Men menneskene som lever i flyktningleire på de greske øyene har blitt overlatt til å klare seg selv. De overfylte interneringsleirene på Lesbos, Chios, Samos og Kos vil derved raskt bli omdannet til dødsleirer.

Hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser (MSF) advarte den 12. mars i en uttalelse om faren for en ukontrollerbar spredning av koronavirus gjennom hele leiren, etter at en innbygger på Lesbos fikk påvist sykdommen Covid-19.

«Det ville være umulig å undertrykke et utbrudd i en leir med forhold som på Lesbos, Chios, Samos, Leros eller Kos,» uttalte Hilde Vochten, medisinsk koordinator for MSF i Hellas. «Vi har enda ikke mottatt noen troverdig beredskapsplan som gjør det mulig å beskytte og behandle menneskene som lever der.»

Situasjonen ble verre forrige mandag. I Moria-leiren på Lesbos brøt det ut en brann som krevde livet til ei seks år gammel jente. Brannvesenet klarte ikke å nå umiddelbart frem til brannen, som resulterte i at det fortsatte å brenne i én time på grunn av tettheten av containerne som blir anvendt som innkvarteringer.

De uutholdelige hygieniske forholdene i interneringsleirene forhindrer at selv de mest grunnleggende beskyttelsestiltak blir iverksatt. I Moria-leiren, som Den europeiske union (EU) etablerte for at 3 000 mennesker skulle innkvarteres der mens deres asylsøknader ble behandlet, vegeterer for tiden 20 000 mennesker uten rømningsvei skulle et utbrudd av koronaviruset finne sted.

«I noen deler av Moria-leiren på Lesbos er det bare ei vannkran for 1 300 mennesker, og ingen såpe er tilgjengelig,» sa Vochten. Fem- og seks-personersfamilier har knapt tre kvadratmeter med plass. Det er ingen permanente strukturer for overnatting, og de fleste flyktninger tilbringer natta under plastpresenninger.

For flyktningene der «er det rett og slett umulig å følge de anbefalte tiltakene om å vaske hendene regelmessig, og opprettholde avstand fra andre,» fortsatte Vochten. Men det er ikke bare dét: Det er absolutt ikke noe fungerende helsevesen i leiren, langt fra noen plan for å identifisere, behandle og isolere smittede personer.

Leger uten grenser krever derfor øyeblikkelig evakuering av de greske leirene. Florian Westphal, operasjonsleder for MSF i Tyskland, sa: «Det var allerede uforsvarlig å la asylsøkere leve under slike forhold som del av den europeiske avskrekkingspolitikken. Men nå grenser det til en kriminell handling, dersom ingenting blir gjort for å beskytte dem.»

Men akkurat det motsatte finner sted. Det greske helsevesenet, som ble ruinert av EU-pålagte innstramminger, er ikke i noen posisjon til å kunne besørge tilstrekkelige tester for å få identifisert smittede, langt mindre behandle tilfeller av Covid-19. I denne situasjonen blir flyktningene gjort til syndebukker og utsatt for drakoniske polititiltak, som ikke er sett siden sammenbruddet for den greske militærjuntaen.

Betingelsene ligner krigføring

Umiddelbart etter at den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan i slutten av februar kunngjorde at han ville tillate flyktninger å reise videre til Europa erklærte den greske regjeringen at den ville suspendere retten til asyl. Dette representerer et grovt brudd på Genève-konvensjonen om flyktninger, og et brudd på EUs stiftelsescharter.

EU støtter fullt ut denne hensynsløse og ulovlige tilnærmingen. EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen berømmet Hellas som «vårt europeiske skjold». Ifølge greske myndigheter er 43 000 flyktninger blitt skjøvet tilbake over grensa, uten å kunne utøve deres rett, garantert i henhold til Genève-flyktningkonvensjonen, til å melde inn en søknad om asyl. Rundt 300 flyktninger som klarte å krysse grensa ble arrestert av det greske politiet og fraktet tilbake til Tyrkia.

Forhold som ligner en krigssone råder ved grenseovergangene Kastanies og Pazarkule. Greske sikkerhetsstyrker skyter på flyktninger med tåregass, blitzgranater, gummikuler og til-og-med noen ganger skarp ammunisjon. Rundt 10 000 mennesker fortsetter å krype sammen i provisoriske telt i et ingenmannsland, uten noen forsyninger. Siden det tyrkiske politiet nekter å slippe dem tilbake til Tyrkia, er de fullt og helt utsatt for vold.

Minst syv personer er alvorlig skadet på grunn av skudd avfyrt av greske snikskyttere. Ifølge uavhengige medieoppslag er de tre flyktningene Muhammad al-Arab, Muhamad Gulzar og Mohammed Yaarub skutt og drept.

Volkan Pirincci, operativ koordinator for hjelpeorganisasjonen Support to Life (STL), sa til presseorganet Evangelische Pressedienst: «Jeg har aldri sett et scenario som er verre enn dette. Flyktningene står i stor fare for å miste livet.» Internerte flyktninger har blitt tvunget til å kle av seg ned til undertøyet. Telefoner, penger og smykker har blitt konfiskert før de ble tvunget tilbake over grensa.

Disse ulovlige tilbakeskyvingene har blitt utført av det greske politiet i årevis, men de har nå nådd et kvalitativt nytt nivå. Fjernsynsshowet Monitor på den tyske allmennkringkasteren ARD rapporterte om sikre flyktningleirer, der internerte flyktninger umiddelbart ble brakt inn for en dommer og siktet for ulovlig grensepassering.

Margaritis Petritzikis fra FNs flyktningeetat (RA) [UN Refugeee Agency] fortalte Monitor at mange flyktninger blir dømt til fengselstraffer for flere år i hastede rettsprosesser. «Dette er en ny praksis, og vi er veldig bekymret for at familier splittes. For eksempel kan en far bli dømt til fengsel i tre år mens mor og barn blir sendt til en flyktningeleir.»

Petritzikis estimerte at rundt 50 slike rettssaker har funnet sted med en typisk fengselsstraff på fire år. Straffeforfølgningen av asylsøkere og flyktninger for ulovlig grensekryssing er eksplisitt forbudt i Genève-flyktningkonvensjonen.

I tillegg avslørte en undersøkelse utført av New York Times eksistensen av hemmelige fengsler ved den tyrkisk-greske grensa, drevet av den greske regjeringen. Syreren Somar al-Hussein fortalte Times at han ble brakt til en leir og innesperret i et rom med dusinvis av andre flyktninger. Hans telefon ble konfiskert. «Vi var som dyr for de greske vokterne. Flyktningene ble ikke besørget noen forpleining før de dagen etter ble tvunget over Evros-elva og tilbake til Tyrkia.

De grufulle forholdene på Lesbos

Situasjonen på øya Lesbos er spesielt faretruende. Ubehindret av politiet har gjenger med fascistiske gangstere overtatt kontroll over deler av øya. De har etablert veisperringer og angriper alle som befinner seg i biler identifisert som ikke-greske. Mottakssentre som tilhører FNs flyktningeetat (RA), som senteret One Happy Family, har blitt brent ned av høyreorienterte gangstere.

Politiet sluttet seg til heksejakta på flyktninger og tvang dem til havna i Mytilini, hovedbyen på øya. Der er rundt 500 flyktninger stuet sammen i umenneskelige og ydmykende forhold på lastedekket på et krigsskip. De skal bli ført til en sikker leir på det greske fastlandet, før de raskt blir deportert til Tyrkia, uten en gang å få sjansen til å melde en søknad om asyl.

Hjelpeorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) beskrev denne praksisen som en «vilkårlig nekting av frihet». «Nektingen av å gi personer som er varetektsfengslet muligheten til å søke om asyl, og den eksplisitte trusselen om å sende dem tilbake til deres forfølgere, står i sterk kontrast til de juridiske forpliktelsene som Hellas har påtatt seg, og de verdiene og prinsippene landet påstår å stå for,» uttalte Bill Frelick, HRW-direktør for flyktning- og migrasjonsrett. Greske myndigheter nektet deretter å innvilge HRW-arbeidere tilgang til flyktningene i Mytilini.

Utviklingsminister Adonis Georgiadis, som også er nestleder for det regjerende partiet Nytt Demokrati, sa i et intervju til Die Zeit: «Flyktningene vil bli permanent holdt i de sikre leirene. ... Enhver som tror de kan komme seg gjennom Hellas for å komme til Europa, begår en stor feil. Ingen kommer til Europa gjennom Hellas.»

Flyktningene blir derfor varetektsfengslet på ubestemt tid i disse leirene, på EUs forlangende, uten noen gang å bli anklaget, få noen tilgang til juridisk representasjon eller kunne søke om asyl.

Men selv de som er heldige nok til å sikre seg en flyktningestatus, står overfor ytterligere hindre. Innvandringsminister Notis Mitarkis erklærte at han hadde til hensikt å kutte alle bidrag utbetalt til asylsøkere og overlate dem til å overleve uten noe som helst. Mitarkis fortalt til Sky: «Vårt mål er å sikre at de som er berettiget til asyl får det innen to eller tre måneder, for deretter å kutte alle velferdsgoder og innkvartering, fordi disse tiltakene oppmuntrer folk til å komme inn i landet og utnytte dem.»

Politiundertrykkingen av flyktninger blir ledsaget av angrep på flyktningebistandsorganisasjoner. Den greske regjeringen vedtok i februar et tiltak for å regulere bistandorganisasjoner, som greske politikere beskriver som «kriminelle parasitter».

Angrepene på flyktningene blir også støttet av pseudo-venstre opposisjonen. Alexis Tsipras, den forhenværende Syriza-statsministeren, sa i et intervju med Mega-TV at regjeringen handlet riktig ved å stenge grensa. Tsipras stengte også den gresk-tyrkiske grensa i årene 2015 og 2016, men snakket mindre om det offentlig enn hans høyreorienterte etterfølger.