Socialist Equality Party (SEP Sri Lanka), den srilankiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), stiller til landets parlamentsvalg på et program for internasjonal sosialisme.

Sist fredag utsatte valgkommisjonen avstemmingen som var planlagt for den 25. april. Beslutningen etterfulgte kanselleringen av de fleste offentlige aktiviteter som resultat av den raskt ekspanderende koronaviruspandemien.

Samtidig med den utdypende krisen viderefører SEP lanseringen av sin kampanje, satt til søndag den 22. mars kl. 15:00 lokal tid, med et online-folkemøte streamet på partiets Facebook-side.

Vi oppfordrer arbeidere, unge mennesker og landsbygdfattige til å delta i diskusjonen og støtte vår kampanje. SEP stiller med 43 kandidater i tre valgdistrikter – Colombo, Jaffna og Nuwara Eliya. Colombo-lista med 22 kandidater toppes av Wilani Peiris, en mangeårig SEP-leder. Andre ledende medlemmer, P. Sambandan og M. Thevarajah, vil toppe listene for henholdsvis Jaffna og Nuwara Eliya.

De viktigste kapitalistpartiene – det regjerende partiet Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP), United National Party (UNP) og dets utbryterfraksjon Samagi Jana Balavegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) – bruker valget for å piske opp kommunalisme for å spiltte arbeidere langs etniske skillelinjer for å skjule deres høyreorienterte krigsagenda. Alle er de ansvarlige for ødeleggelsene forårsaket av landets 30 år lange antitamil-krig.

Tamil National Alliance (TNA) og andre tamilske borgerlige formasjoner, så vel som de muslimske partiene er engasjert med deres egen kommunalistiske propaganda.

Pro-kapitalistiske «venstre» grupper, som Nava Sama Samaja Party (NSSP), Det forente sosialistpartiet (USP) og Frontline Socialist Party (FSP), fungerer som politiske apologeter for, og satellitter av kapitalistpartiene.

I opposisjon til alle disse partiene vil SEPs kampanje utdype kampen for å forene singalesiske, tamilske og muslimske arbeidere, på grunnlag av et revolusjonært internasjonalt sosialistisk program.

SEP er det eneste partiet som forteller sannheten til arbeidere, ungdommen og de fattige – at menneskeheten står overfor faren for en katastrofal kjernefysisk tredje verdenskrig, tiltakende sosial ulikhet, miljømessige ødeleggelser og helsekatastrofer, som eksempelvis koronaviruspandemien, og diktatur og fascisme. Dette er alle globale problemer, skapt av kapitalismen, og de krever globale sosialistiske løsninger.

For å konfrontere koronaviruspandemien

Covid-19 pandemien truer livene til millioner. Bekjempelsen av denne eskalerende katastrofen krever den internasjonale mobiliseringen av alle vitenskapelige og teknologiske ressurser, massive finansressurser og besørgingen av gratis og fritt tilgjengelige helsetjenester for alle.

Det er et bevist faktum at privatprofitt, konkurrerende nasjonalinteresser og geopolitiske spenninger oppildnet av kapitalistklassene er til hinder for den nødvendig organisering av den koordinerte internasjonale innsatsen som kreves for å få bekjempet viruset.

Indias hindu-sjåvinistiske statsminister Narendra Modi og Sri Lankas autoritære president Gotabhaya Rajapakse hevder falskt at deres regimer har gjort de nødvendige forberedelsene for å hanskes med pandemien, og at det er ingen grunn til å «få panikk».

I likhet med deres imperialist-overherrer, har påfølgende regjeringer i begge land uthult sosiale tjenester, medregnet gratis offentlige helsefasiliteter, på beordring av internasjonal kapital og big business, og de implementerer hensynsløst innstramminger forlangt av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Under påskudd av å bekjempe Covid-19 mobiliserer Rajapakse Sri Lankas væpnede styrker – hans administrasjons ytterligere militarisering.

Bare den internasjonale arbeiderklassen, som representerer det altoverveidende flertallet av samfunnet, kan og må ta initiativet til å slåss for mobiliseringen av de globale ressursene som er nødvendige for å få stanset denne katastrofen og redde liv. Rasjonell planlegging på tvers av landegrensene kan bare gjøres på grunnlag av en sosialistisk omorganisering av verdensøkonomien.

I samarbeid med våre søsterpartier i Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) tar SEP de politiske og praktiske tiltak for å slåss for dette programmet. Vi oppfordrer arbeidere, ungdom og de fattige til aktivt å støtte denne kampanjen.

Kampen for arbeiderklassens internasjonale enhet er den umiddelbart presserende oppgaven!

Den internasjonale arbeiderklassen trer frem for å slåss mot angrepene på dens sosiale og demokratiske rettigheter. Disse kampene er det objektive grunnlaget for å mobilisere den eneste sosiale kraften som er i stand til å få stoppet katastrofene skapt av verdenskapitalismen.

I fjor brøt det ut massedemonstrasjoner og streiker over hele verden, blant annet i Mexico, på Puerto Rico, i Chile, Frankrike, Spania, Algerie, Irak, Iran, Kenya, Sør-Afrika, India og Hong Kong, for bare å nevne noen av stedene. I USA holdt GM-bilarbeidere sin første nasjonale streik på 40 år.

Den 8. januar deltok millioner av indiske arbeidere i en generalstreik for å forsvare sine rettigheter. Maruti Suzuki-bilarbeidere har vært involvert i en pågående kamp mot statsrepresjon siden 2013.

Sri Lankas arbeidere er del av denne globale prosessen. Hundretusenvis av plantasjearbeidere og lærere la ned arbeidet i arbeiderklassens største bevegelse siden streiken i offentligsektor i 1980, mot IMF-dikterte innstrammingstiltak. Arbeiderklassens motstand mot Colombos big business-politikk så oppløsingen av den såkalte enhetsadministrasjonen til president Maithripala Sirisena og statsminister Ranil Wickremesinghe.

Gotabhaya Rajapakse kom til makten ved å utnytte det folkelige hatet mot Sirisena-Wickremesinghe-administrasjonen. Han lovet et «stabilt» og «sterkt» regime, samtidig som han pisket opp singalesisk sjåvinisme og underbygget sin styrke med støtte fra militæret. Det brøt imidlertid ut streiker og protester på plantasjene, i Kahatagaha-gruva og av lærere og arbeidere oppsagt fra offentlig sektor, snart etter at Rajapakse kom til makten, som avslørte arbeiderklassens mistillit til, og motstand mot det nye regimet.

Mot imperialistisk krig!

Alle de store imperialistmaktene forbereder seg på verdenskrig, en katastrofal konflikt som vil utkjempes med atomvåpen. I fjor allokerte Trump-administrasjonen mer enn $ 1 billion i årlige militæreutlegg, mens de europeiske maktene – Frankrike, Tyskland og Storbritannia – massivt utvider deres væpnede styrker.

Verden er på randen av en økonomisk resesjon, og sosiale spenninger tilspisses i alle land. Den amerikanske styringsklassen prøver hensynsløst å få gjenvunnet sitt økonomiske hegemoni gjennom militærmakt og ved å målrette Kina, Russland og Iran.

Washington har forvandlet India til en frontlinjestat, støttet av New Delhi, i sitt militære pådriv mot Kina. Oppmuntret av disse geo-strategiske arrangementene, har India skrudd opp presset mot Pakistan og kraftig økt faren for atomkrig på det indiske subkontinentet, med vidtrekkende globale implikasjoner.

Den antidemokratiske administrasjonen til president Mahinda Rajapakse ble skjøvet ut i presidentvalget i januar 2015, som del av en Washington-inspirert regimeendringsoperasjon på grunn av hans tette bånd til Kina.

Etter installeringen av Sirisena integrerte Washington Sri Lankas væpnede styrker tett inn i sin India-Stillehav-kommandostruktur og med sin militæroppbygging mot Kina. Den oppgraderte og allerede undertegnede militæravtalen ACSA [Access and Cross Service Agreement] mellom Washington og Colombo skal etterfølges av en SOFA-avtale [Status of Forces Agreement] som vil gi amerikanske militærstyrker frie tøyler til å anvende hele øya som en militærbase.

Washington og New Delhi er dypt bekymret over at Gotabhaya og Mahinda Rajapakse er tilbake ved makten. Amerikanske ledere, president Trump medregnet, har advart president Rajapakse om at Washington ikke vil tolerere noen forflytning av Sri Lankas utenrikspolitikk i retning av Kina. Beijing er imidlertid godt kjent med de amerikanske og indiske trekkene, og er fast bestemt på å fremme sin økonomiske og politiske innflytelse i landet.

Denne utviklingen avslører Rajapakses påstand om at han vil kunne føre en «nøytral utenrikspolitikk». Som andre land i regionen har Sri Lanka blitt sugd inn i en geopolitisk malstrøm.

Pådrivet mot krig kan ikke forhindres med mindre den internasjonale arbeiderklassen intervenerer. Vi oppfordrer arbeidere på Sri Lanka, og i hele Sør-Asia, til å delta i ICFIs kamp for å bygge en sosialistisk antikrigbevegelse av den internasjonale arbeiderklassen.

Kjemp mot fascisme og diktatur!

Styringselitene overalt har reagert på den utdypende økonomiske krisen og gjenoppblomstring av arbeiderklassekampene, ved raskt å forflytte seg i retning av fascisme og diktatur.

Trump-administrasjonens hensynsløse antiimmigrant-undertrykking og angrep på demokratiske rettigheter på hjemmebane er del av dens forberedelser til krig. I Tyskland, 75 år etter sammenbruddet av Hitlers naziregime, kommer fascismen tilbake med støtte fra etablissementspartiene og staten.

I India pisker statsminister Modi opp antiislamske sentimenter og forflytter seg i retning hindu-sjåvinistisk autoritært styre. Hans regjering har banket gjennom den reaksjonære CCA-loven [Citizenship Amendment Act] som endrer kriteriene for statsborgerskap, og regjeringspartiet BJP har sluppet løs fascistisk vold i Delhi mot det muslimske samfunnet. I august i fjor stengte regjeringen ned Kashmir, splittet delstaten Jammu og Kashmir i to – Indias eneste muslimske delstat – og regjeringen innførte direkte styre fra New Delhi, økte massivt tilstedeværelsen av militærtropper og kuttet kommunikasjonene med omverden. Disse drastiske antimuslimske tiltakene er forberedelse for og et forvarsel om statsundertrykking av Indias stridbare arbeiderklasse.

På Sri Lanka fører president Rajapakse, en tidligere militæroffiser som er dypt implisert i krigsforbrytelser, kampanje for å oppnå et parlamentarisk to-tredjedels-flertall for sitt parti SLPP, for å kunne tilsidesette alle juridiske begrensninger for sitt styre. Rajapakse, som støtter seg tungt på militæret og på singalesisk-buddhistiske ekstremister, militariser raskt sin administrasjon. Arbeidere og ungdom må være advart: et presidentielt diktatur forberedes bak fasaden av et parlamentsvalg.

Forsvar demokratiske rettigheter!

Fengslingen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange i London, og hans utleveringsrettssak er et skarpt uttrykk for det globale angrepet på demokratiske rettigheter. Assange blir forfulgt for å ha avslørt sannheten om USAs krigsforbrytelser og regjeringskorrupsjon. SEP, sammen med søsterpartiene internasjonalt og World Socialist Web Site (WSWS), står i fronten for kampen for hans frihet. Dette er essensielt for kampen for å forsvare de demokratiske rettighetene til alle arbeidende mennesker.

Alle av Sri Lankas styringsklassepartier har helt siden 1948 vedvarende anvendt antitamilsk kommunalisme for å splitte og undertrykke arbeiderklassen. I 1983 slapp UNP-regjeringen løs sin krig mot LTTE-separatistene (Liberation Tigers of Tamil Eelam) [Tamil Eelams frigjøringstigre].

Krigen ble brukt til å undertrykke de tamilske massene, og fremfor alt arbeiderklassen. Den resulterte i drap av hundretusener av tamiler, og tituseners forsvinninger. Dødsskvadroner streifet rundt over hele landet og bortførte og drepte politiske kritikere, deriblant den høyprofilerte redaktøren og journalisten Lasantha Wickrematunge.

I januar ble Hanna Singer, FNs residerende koordinator i Colombo, fortalt av Rajapakse at 20 000 mennesker som forsvant under krigen «faktisk var døde». Denne innrømmelsen fra den tidligere forsvarsministeren var helt ny. Inntil da hadde Colombo konsekvent nektet å gi noen informasjon om de savnede.

I et forsøk på å hvitvaske militæret og hans egne forbrytelser hevder Rajapakse nå at de savnede var «med makt tvangsrekruttert av LTTE» og at de døde på slagmarka. Foreldre og pårørende avviser imidlertid dette, og krever å få vite hvor deres kjære befinner seg.

SEP kjemper for at de ansvarlige gjerningsmennene og utøverne av disse forbrytelsene må bli arrestert og straffet, og at omstendighetene rundt drapene må avsløres. Dette krever en enhetlig kamp fra singalesiske, tamilske og muslimske arbeidere, som del av kampen for demokratiske rettigheter og en sosialistisk politikk.

Mens krigen kom til en sluttet i mai 2009 står landets områder Nord og Øst under en vedvarende militærokkupasjon. Repressive lover, inkludert nødlovgivning og PTA-loven om forebygging av terrorisme, brukes mot arbeidere og de fattige.

Etter fjorårets påskedags-terroristbombing av kirker og hoteller, utført av ei ISIS-støttet islamist gruppe, stilte alle etablissementspartiene seg bak innføringen av unntaksstyre, utplasseringen av militæret over hele landet, og en brutal antimuslimsk kampanje. Bevis tyder på at Sirisena, Wickremesinghe og Mahinda Rajapakse fikk forhåndsvarsel om de forestående angrepene, men lot dem skje for å kunne berettige en forsterket statsundertrykking av arbeidere og de fattige.

President Rajapakse og hans regjeringsparti SLPP fører kampanje for en «sterk regjering» – det vil si et autoritært styre. Alle de andre politiske partiene – UNP og dens utbrytergruppe SJB, JVP og de tamilske og muslimske partiene, medregnet TNA [Tamil National Alliance] og Sri Lanka Muslim Congress – har også forflyttet seg lenger mot høyre. Ingen av disse partiene har ytret ett ord mot president Rajapakses militarisering av statsapparatet, eller om hans antidemokratiske handlinger. Det er ingen støtte for demokratiske rettigheter å finne i noen av disse partiene.

Ytringsfriheten er under alvorlig angrep! Den prisbelønte forfatteren Shakthika Sathkumara ble i fjor april fengslet og holdt innesperret i fire måneder etter en falsk anmeldelse til politiet om hans forfatterskap, meldt av reaksjonære elementer i det buddhistiske presteskapet. Journalister har etter valget av Rajapakse også blitt truet av ukjente paramilitære grupper.

Massenes demokratiske rettigheter kan bare oppnås i kampen mot kapitalisme, og av en arbeiderklassebevegelse basert på et sosialistisk perspektiv. SEP oppfordrer om en demokratisk valgt konstituerende nasjonalforsamling for å utarbeide en ny grunnlov. Partiet aksjonerer for å oppheve alle repressive lover og for å garantere de demokratiske rettighetene for tamiler, muslimer og andre minoriteter.

Mot sosial ulikhet og innstramninger – kjemp for sosialistisk politikk

Den økende sosiale ulikheten er et globalt fenomen. Ifølge en fersk Oxfam-rapport kontrollerer i dag 2 153 milliardærer mer formue enn de 4,6 milliarder fattigste menneskene på planeten. De i den øverste 1-prosenten har ansamlet dobbelt så mye formue som 6,9 milliarder mennesker, nesten hele verdens befolkning. Siden den globale finanskrisen i 2008 har stormaktene, anført av USA, pøst anslagsvis $ 4 billioner [NOK 45,28 billioner; dvs. 45 280 milliarder] inn i bankene og aksjemarkedene, og intensivert angrepene på arbeiderklassens grunnleggende sosiale rettigheter og levestandard.

De samme tendensene kommer sterkt til uttrykk på Sri Lanka. I 2016 tjente landets rikeste 10 prosent, eller den øverste desilen, like mye som totalbeløpet de fattigste 70 prosent av landets husholdninger hadde i inntjening. Andelen som tilkom den nederste desilen var bare 1,6 prosent av totalen for alle husholdningsinntekter.

Sri Lanka er nedsunket i en økonomisk krise og landets BNP-vekst falt i fjor til 2,6 prosent, som er den laveste registrert siden 2002. Landet er på randen av å misligholde sine nedbetalinger av utenlandsgjeld – betalinger som i løpet av fire år fra 2019 vil utgjøre totalt $ 20 milliarder. Uansett hvilket parti som vinner det kommende valget vil det hensynsløst implementere IMFs innstrammingsbetingelser, i et forsøk på å pålegge massene tyngden av krisen.

Prisene for livsnødvendigheter skyter i været, og påvirker drastisk arbeideres levekår. Konfrontert med en tiltakende finanskrise setter selskapene opp høynede arbeidsmål og pålegger nye normer. Ledelsen av alle næringssektorer bruker arbeidsledighet og undersysselsetting for å få redusert lønningene, og de beror stadig mer på kontraktsarbeidere helt uten jobbsikkerhet.

Befolkningen på landsbygda eksisterer stort sett på selvbergingsjordbruk. Småbønder blir utnyttet av selskaper som selger dem plantevernmidler og kunstgjødsel, som også setter prisene på landbruksprodukter. Nedsunket i vedvarende og tiltakende gjeld begår bønder selvmord når den økonomiske byrden blir uutholdelig. Etter IMFs direktiver har suksessive regjeringer på Sri Lanka redusert tilskuddene til innkjøp av kunstgjødsel.

SEP oppfordret til eksproprieringen av banker og storbedrifter og for en omfattende omfordeling av rikdom, fra de rike til de fattige, for å kunne finansiere følgende politikk:

• Etablering av flere arbeidsplasser for arbeidsledige, gjennom en reduksjon av arbeidsuka til 30 timer, uten lønnsreduksjon. Implementering av et massivt arbeidsprogram for å bygge offentlige boliger, skoler, sykehus og veier, og for å skape sysselsetting.

• Alle arbeidere må ha den grunnleggende sosiale rettigheten til sikre og godt betalte jobber, med ei lønn til å leve av, indeksert til inflasjon. Opphev det undertrykkende systemet med kontraktsarbeid.

• Utvidelse av offentlig utdanning og helsevesen, for å tilby gratis tjenester av høy kvalitet for alle. Organisering av offentlige boliger for anstendig og rimelig innkvartering.

• Allokering av statseid grunn til alle jordløse bønder, og kanselleringen av alle fattige bønders og fiskeres gjeldsbyrder. Etablere systemer for billig kreditt, og tilgjengeliggjøring av teknisk rådgivning og annen assistanse. Etableringen av priskontroller for å garantere en anstendig levestandard.

Slåss for arbeiderklassens politiske uavhengighet

De bittere lærdommene fra de siste fem årene viser at arbeidere ikke kan forsvare sine rettigheter uten å slåss for sin politiske uavhengighet fra enhver fraksjon av styringsklassen.

I 2015 støttet TNA [Tamil National Alliance] den amerikanske regimeendringsoperasjonen og krevde at de tamilske massene måtte stemme for Sirisena for å vinne rettferdighet for krigsforbrytelsene de var utsatt for, og for deres demokratiske rettigheter. Da Sirisena-Wickremesinghe-regjeringen ble etablert ble TNA regjeringens de facto-partner, som implementerte IMFs innstrammingspolitikk og støttet undertrykkingen av granskning av krigsforbrytelser.

I det siste presidentvalget oppfordret dette tamilske partiet massene om å støtte Sajith Premadasa, UNPs presidentkandidat, et parti som er gjennomsyret av singalist-buddhistisk sjåvinisme.

TNA-lederen R. Sambandan appellerte nylig til tamilske velgere der han hevdet at de «internasjonale maktene står bak oss» og «de vil bidra til å skape en politisk løsning [på tamilske problemer]». Dette pro-amerikanske partiet forbereder seg igjen på å fange tamilske arbeidere og de fattige inn i en pro-imperialistisk kommunalistisk politikk.

Partiene NSSP, USP og FSP stilte seg bak Sirisenas falske «god styring»-kampanje. NSSP støttet Sirisena-Wickremesinghe-regimet og hevdet at det var produkt av en «demokratisk revolusjon», og partiet støttet regjeringens angrep på arbeiderklassen. Partiene USP og FSP støttet fagforeningene og deres bestrebelser for å få avledet arbeidernes kamper inn bak harmløse appeller til regjeringen.

I fjorårets presidentvalg støttet disse partiene UNP-kandidaten, og hjalp Rajapakse med falskt å posere som den eneste «opposisjonen» mot regjeringen. Arbeidere og de fattige som stemte for Rajapakse gjorde det i vesentlig grad i protest mot Wickremesinghe-regimet.

Som alle borgerlige partier, er disse falske venstregruppene skrekkslagne for et utbrudd av arbeiderkamper forente på tvers av etniske skillelinjer. Arbeiderklassen må avvise disse pro-kapitalistpartiene for å etablere sin politiske uavhengighet, for å få bekjempet diktaturet som blir forberedt av styringseliten.

Organiser arbeideres aksjonskomitéer

Arbeidere må assimilere lærdommene av de siste kampene – at de ikke kan vinne sine rettigheter innen fagforeningenes tvangstrøye. Fagforeningene, forbundet med kapitalistpartier eller med «venstre»-grupper, er imot den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen og de arbeider for å isolere og oppløse enhver kamp.

Det som kreves er etableringen av aksjonskomitéer valgt av arbeidere, uavhengig av fagforeningene, på hver arbeidsplass og i hver bydel, for å organisere deres kamper. Dette vil berede grunnen for at arbeidere kan forene seg med andre arbeidere lokalt og internasjonalt, som konfronterer tilsvarende angrep fra globalt organiserte selskaper.

Under kampen ført av 100 000-plantasjearbeidere i desember 2018 fulgte arbeidere ved plantasjen Abbotsleigh SEPs oppfordring om etablering av aksjonskomitéer. Dette initiativet må danne mønster for arbeidere på alle arbeidsplasser.

Aksjonskomitéer vil danne grunnlaget for uavhengig politisk mobilisering av arbeidere, i spissen for landsbygdmassene, for omveltningen av kapitalismen og etablering av en arbeider- og bonderegjering for å kunne implementere sosialistisk politikk.

SEP slåss for en Sri Lanka-Eelam Sosialistisk Republikk, som del av Unionen av Sosialistiske Republikker i Sør-Asia, og internasjonalt. En slik regjering ville under arbeidernes kontroll nasjonalisere utenlandske og lokale storselskaper, og store landeiendommer og banker, avvise utenlandske lån, og omorganisere produksjonen og distribusjonen langs sosialistiske linjer.

SEPs perspektiv er basert på Leo Trotskijs Teori om permanent revolusjon, som demonstrerte at i land med en forsinket kapitalistisk utvikling, som eksempelvis Sri Lanka, er ikke kapitalistklassen i stand til engang å få utført de mest grunnleggende demokratiske og sosiale oppgaver. Denne utfordringen er arbeiderklassens ansvar, som del av kampen for sosialisme.

Bygg SEP som et revolusjonært masseparti

Den internasjonale arbeiderklassen, som har gått inn i en ny periode med revolusjonære kamper, trenger et sosialistisk verdensperspektiv og et revolusjonært lederskap. ICFI, som representerer kontinuiteten i Trotskijs kamp mot stalinismen, og er stålsatt i kampen mot alle former for opportunisme, er dette lederskapet. WSWS er dette lederskapets stemme og SEP er den srilankiske seksjonen av dette verdenspartiet.

SEP ble dannet for 52 år siden, den gang som Revolutionary Communist League (RCL), og basert på ICFIs kamp mot partiet LSSP (Lanka Sama Samaja Party), som i 1964 gikk inn i og ble del av kapitalistregjeringen til Sirimavo Bandaranaike, og med det forrådte prinsippene om sosialistisk internasjonalisme.

Vårt parti motsatte seg den kommunalistiske krigen mot tamiler, og det opprettholder kravet om det okkuperende militærets betingelsesløse tilbaketrekning fra øyas områder Nord og Øst. Partiet forsvarte landsbygdenes folkemasser mot statsterror og enhver form for undertrykking, og sloss standhaftig for arbeiderklassens politiske uavhengighet på et sosialistisk program.

Vi oppfordrer alle arbeidere, ungdommer og intellektuelle på Sri Lanka, i Sør-Asia og internasjonalt, om å støtte vår valgkamp på alle mulige måter. Vi ber dere om å stemme på våre kandidater og donere til vårt valgfond. Fremfor alt, studer historien og programmet til ICFI og SEP, og bli med og bygg det revolusjonære partiet.