Nå i helgen ble det rapportert at koronaviruset raskt har blitt spredt i Afrika, der det p.t. er registrert mer enn 1 300 påviste tilfeller, samtidig som det på verdensbasis nå er mer enn 335 000 bekreftede tilfeller, med mer enn 14 000 dødsfall. Minst 33 av kontinentets 54 land er så langt bekreftet berørt, selv om det er helt klart at i Afrika sirkulerer mange ikke-oppdagede tilfeller og fortsatt asymptomatiske bærere [infiserte uten symptomer] av koronaviruset.
Hele kontinentets befolkning er i fare for å bli infisert, en utvikling som raskt vil overvelde de forskjellige landenes mangelfulle og underfinansierte helsevesener. Uhyrlige dødstall ville resultere dersom viruset skulle sprer seg på landsbygda, i de overbefolkede slumområdene og i arbeiderklassens områder i kontinentets massive byer. En koordinert, internasjonal kamp for å stoppe spredningen av koronaviruset i Afrika er nå en presserende nødvendighet.
Tedros Adhanom Ghebreyesus, direktør for Verdens helseorganisasjon (WHO), advarte sist onsdag for at Afrika må «forberede seg på det verste», siden lokalspredning av viruset allerede hadde blitt påvist. De fleste afrikanske land har nå stengt sine grenser for personer som kommer fra land som er hardt rammet av koronaviruset, deriblant USA og de europeiske landene.
I Nord-Afrika har Egypt – kontinentets hittil hardest rammede land, der Afrikas første tilfelle ble registrert den 14. februar – påvist minst 294 tilfeller, og så langt 6 døde. General Abdel Fattah el-Sisis militærregime overveier å innføre portforbud og en generell bli-hjemme-forordning for befolkningen, i et forsøk på å stoppe spredningen av pandemien. Egypt blir etterfulgt av Algerie (201 syke, 17 døde), Marokko (109 tilfeller, 3 døde) og Tunisia (75 syke, 3 døde). Antallet tilfeller i Libya, et land ødelagt av den pågående borgerkrigen fremprovosert av NATOs 2011-krig, for nesten et tiår siden, er ukjent.
Myndighetene i disse landene har stengt skoler, moskéer og universiteter, suspendert flyvninger i retning høyrisiko-land, og har forbudt masseansamlinger. I Tunisia ber staten til-og-med sin utfattige befolkning om å finansiere kampen mot viruset med donasjoner.
Mange vestafrikanske land er også hardt rammet. Senegal har bekreftet 56 tilfeller av Covid-19, sykdommen forårsaket av koronaviruset, og myndighetene vurderer å forby salg av brød i nabolagenes dagligvarebutikker i et forsøk på å stanse spredningen. De har også nedlagt forbudt mot alle offentlige demonstrasjoner på hele Senegals territorium i 30 dager.
Antallet syke øker også i andre vestafrikanske land, deriblant Burkina Faso, et land som er destabilisert av fransk imperialismes krig i Mali; landet har sett 75 tilfeller inkludert fire døde, som er de første i Afrika sør for Sahara. Ghana har 21 registrerte tilfeller, og Nigeria – Afrikas mest folkerike land, med over 200 millioner innbyggere – har 30 bekreftede infeksjoner.
I Øst-Afrika utgjør spredningen av viruset også enorme farer, med mange titalls tilfeller oppdaget i flere land: Rwanda (17), Etiopia (11), Kenya (15), Tanzania (12), Sudan (2), Seychellene (7), Somalia (1) og Mauritius (24 syke, og 2 døde). Søndag stengte rwandiske myndigheter landets grenser, innførte bli-hjemme-forordninger for befolkningen, og satte landet i nedlukking.
Ifølge Radio France Internationale har kenyanske myndigheter arrestert flere individer som er beskyldt for å svindle til seg penger, eller for å ha oppildnet til panikk over pandemien. De arresterte blandt andre en 23-åring som hadde lagt ut meldinger på Twitter, for hans beskyldninger mot staten for å ha løyet om de første Covid-19 tilfellene registrert i landet, og han står nå overfor bøter på $ 50 000 og en fengselsstraff på inntil 10 år. Søndag kveld gikk den kenyanske regjeringen også inn for å suspendere alle flyreiser ut av landet på ubestemt tid, fra-og-med midnatt onsdag.
Det er også påvist tilfeller i Sentral-Afrika, og da spesielt i Kamerun (40), Den demokratiske republikk Kongo (23) og i den fattige Sentralafrikanske republikken (3). Regjeringer der iverksetter forebyggende tiltak ved å stanse alle flyreiser til-og-fra utsatte land, og de stenger ned skoler, gudstjenester og barer.
Koronaviruset er spesielt truende for Afrika, ikke bare på grunn av mangelen på tilstrekkelig helseinfrastruktur i arbeiderklasseområder, slumområder og på landsbygda, men også på grunn av de mange menneskene som er infiserte av AIDS og tuberkulose. Disse pasientene, og andre med svekket immunforsvar, risikerer å utvikle ekstremt alvorlige tilfeller av Covid-19, som de ikke vil kunne overleve uten intensivbehandling på sykehus utstyrt med respiratorer og annet avansert utstyr. Siden dette utstyret stort sett er mangelvare der viruset nå raskt sprer seg på kontinentet, truer det en katastrofe som kan kreve millioner av liv.
Covid-19 smitten har også spredt seg betydelig i Sør-Afrika, et land med 59 millioner innbyggere, og i skrivende stund [o. anm.: søndag kveld] med mer enn 274 tilfeller. «Vi må varsle alle sørafrikanere om at risikoen for intern overføring nå har ankommet,» kommenterte helseminister Zweli Mkhize. «Når denne infeksjonen begynner å bre seg i drosjer og busser, da vil det skape en ny dynamikk.»
«Vi har syv millioner HIV+ mennesker, hvorav 2 millioner som ikke er under behandling,» påminnet professor Susan Goldstein, helsespesialist og assisterende direktør for Wits Center for Health Economics and Decision Science, i et intervju med Al Jazeera.
«Vi vet heller ikke hvordan ting vil utvikle seg i de veldig fattige regionene, der det ikke er noen plass for karantener,» la Goldstein til.
Koronaviruspandemien avslører igjen det kapitalistiske verdenssystemets fallitt. Afrikanske regjeringer forsvarer et tynt sjikt av kapitalistelitenes interesser, der de er tett tilknyttet imperialismen, og har ført tilsyn med utbyttingen av lavtlønnsarbeid for selskaper fra de gamle europeiske kolonimaktene, amerikansk imperialisme og de nye asiatiske økonomiene. De samarbeider også med og deltar i imperialistkrigene lansert i Afrika av Washington eller de europeiske imperialistmaktene.
Som resultat er de grunnleggende sosiale tjenestene og den sosiale infrastrukturen i landene, tiår etter at disse landene vant sin formelle uavhengighet fra imperialismen, i beste fall dypt utilstrekkelige. De aller fleste av det afrikanske kontinentets befolkning har ingen helseforsikring og er avhengige av skrøpelige offentlige klinikker og sykehus. Selv i Sør-Afrika, et av kontinentets rikere land, har 82 prosent av befolkningen ingen helseforsikring. Offentlige sykehus er kritisk underbemannet og er ofte overveldet av epidemier.
Det er essensielt viktig å koordinere en internasjonal kampanje for å besørge det nødvendige medisinske utstyr og personell for å få stanset smittespredningen i Afrika.
Den sørafrikanske professoren Mosa Moshabela ved School of Nursing Sciences and Public Health ved University of Kwazulu Natal, uttalte til Al Jazeera: «Vi kan ikke få begrenset og kontrollert Covid-19 ene-og-alene med vårt eget helsevesen. Om vi ser på hvordan Italia forholder seg for å prøve å få taklet det [Europas hotspot for koronaviruset] – vel, det kan ikke vi få gjort.»
Professoren la til, der han refererte til den katastrofale situasjonen i Italia der tusenvis dør med sykehus som blir overveldet av den raske belastningen av pasienter i kritisk tilstand: «Vi vil være i en tilsvarende situasjon, med den forskjell at vi ikke har en stor eldre befolkning men derimot et høyt antall mennesker som har tuberkulose og HIV. De som kommer til å bli rammet vil være i en alder mellom 20 og 60.»
Det er en presserende hast med å få slått alarm: Uten øyeblikkelig handling er det fare for at sykdommen kan spre seg, bli endemisk og potensielt føre til katastrofale tap, millioner av liv. Denne faren er ikke bare en trussel for den afrikanske befolkningen. Gitt de tette båndene i en globalisert økonomi – særlig mellom Europa, Amerika og Afrika, som sykdommen har spredt seg via – utgjør veksten av Covid-19 i ethvert enkelt land en enorm trussel om smittespredning for arbeidere i alle land.
Forfatteren anbefaler også:
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]