Det europeiske kontinentet er episenteret for en pandemi som Verdens helseorganisasjon (WHO) nå advarer for at «akselererer» globalt. Det tok 67 dager fra det første registrerte Covid-19 tilfellet til å nå milepælen 100 000 tilfeller globalt, 11 dager for å nå 200 000, fire dager for å nå 300 000 og tre dager for å nå 400 000.
Innen tirsdag kveld var 12 077 mennesker omkommet av Covid-19 på tvers av kontinentet, med ytterligere 1 742 som omkom i løpet av det foregående døgnet. Med ytterligere 22 715 nye tilfeller brakte dette de totalt registrerte tilfellene i Europa til 218 015. For EUs 27 medlemsland var da totalantallet døde nådd 11 479.
I Italia skøyt antallet dødsfall i løpet av ukas første døgn opp til 743, og førte totalantallet til 6 820. Antallet registrerte smittede steg med 5 249, til nesten 70 000.
Spania registrert samme døgnet 514 omkomne, som brakte antallet totale dødsfall til 2 696. Landets infeksjonsrate har for første gang passert Italias, med 6 584 ytterligere registrerte tilfeller i løpet av mandagen. Den grufulle utviklingen har fremtvunget konverteringen av Madrids skøytebane til et provisorisk likhus, og konferansesenteret Ifema til et feltsykehus med 5 500 senger.
Ytterligere 87 personer døde samme døgn i Storbritannia, som er en økning på 26 prosent og den hittil høyeste daglige økningen, som brakte totalen til 422. Av de som døde det forrige døgnet avled 21 på et enkelt sykehuskompleks i Nord-London. Hovedstadens ExCeL Center, som vanligvis anvendes til utstillinger og store arrangementer, blir nå omgjort til et feltsykehus planlagt for 4 000 senger. Statsminister Boris Johnson innledet på mandag en landsomfattende nedstengning, som skal opp til ny vurdering om tre uker.
Frankrike opplevde en enorm 28 prosent økning av dødsfall, der landet ble det siste som nådde den dystre milepælen 1 000 døde. Totaltallet økte fra 866 til 1 100. Ytterligere 2 516 personer er i en tilstand der de trenger medisinsk livsstøtte.
WHOs generaldirektør dr. Tedros Adhanom insisterte på at det fortsatt er mulig å «endre utviklingsforløpet», men advarte for at regjeringer ikke besørger tilstrekkelig nødvendige ressurser til krisen. Karantene og fysiske distanseringstiltak – innført kriminelt forsenet av regjeringer over hele Europa – ville bidra til å få bremset spredningen av viruset, men er «defensive tiltak som ikke vil hjelpe oss å vinne. For å vinne må vi angripe viruset med aggressive og målrettede taktikker – vi må teste alle mistenkte tilfeller, isolere og ivareta hvert bekreftede tilfelle, og vi må spore opp og sette i karantene hver eneste nærkontakt.»
Dr. Tedros advarte for at det ikke blir gjort nok for å beskytte det medisinsk personellet som står på frontlinja: «Helsearbeidere kan bare gjøre jobben sin effektivt så fremt de får utført sine jobber trygt. Selv om vi gjør alt annet riktig, dersom vi ikke prioriterer det å beskytte helsearbeidere, da vil mange mennesker dø fordi helsearbeideren som kunne ha reddet deres liv er syk.»
Europeiske myndigheter, som var stilt overfor en folkehelsekatastrofe og ble gitt ukers varsel før det opprinnelige utbruddet i Kina ble en global trussel, har ikke gjort sine nødvendige forberedelser.
Testinging for Covid-19 er fortsatt minimal over hele Europa. Utenfor Italia har Tyskland gjennomført desidert flest tester (167 000 per 15. mars), men det likevel er betydelig færre enn de mer enn 316 000 personer som ble testet i Sør-Korea for å få brakt spredningen av viruset under en viss kontroll. Storbritannia og Norge hadde per 24. mars gjennomført henholdsvis 90 436 og 70 608 tester, Frankrike per 15. mars 36 747, Spania og Belgia per 18. mars henholdsvis 30 000 og 18 360. Med de videre beste totaltallene kom Østerrike, Sverige, Polen og Danmark, med fra 10 730 til 15 613, ifølge Our World in Data. Ingen store europeiske land, med unntak av Norge, har engang testet tilsvarende Sør-Korea med en tredjedel av raten per million mennesker.
Testene har ikke vært tilgjengelige som standardprosedyre selv for vitale helsearbeidere, som blir tvunget til å jobbe uten det grunnleggende helsevernet.
I Italia var per tirsdag formiddag 4 824 helsearbeidere kjent for å være smittet – 9 prosent av landets aktive tilfeller. I byen Bergamo er 22 prosent av fastleger syke eller i karantene, og 1 464 av 5 805 helsearbeidere har blitt smittet. På sykehuset Olgio Po i det nordlige Italia er 25 av 90 leger smittet; en femtedel av sykehusets personell har testet positivt.
I Spania hadde 5 400 helsearbeidere testet positivt per tirsdag kveld – 14 prosent av landets kjente tilfeller. Flere sykehus lager lister over pensjonert medisinsk personell i alderen fra 65 til 69 år – i kategorien «i faresonen» for viruset – for å kalle dem tilbake til tjeneste dersom avdelingene blir underbemannet. På noen sykehus har leger og sykepleiere gått tomme for engangskjortler, der de nå teiper søppelposer på armene som erstatning.
Medisinske arbeidere i Storbritannia har blitt tvunget til å lage deres eget provisoriske verneutstyr. Leger og sykepleiere har sagt at de føler seg som «kanonfôr» og «lam ved slaktebenken». I går ble noen sykehus tilsendt andre ansiktsmasker enn den typen de vanligvis bruker, som tvang personalet til å utføre en tidkrevende tilpasning.
Styringsklassen tilsynelatende dumhet har sine røtter i brutale kommersielle kalkyler. Alt blir gjort for å trygge profittene til de vesentlige selskapene, på bekostningen av liv.
Mens tester og personlig verneutstyr (PPE) [Personal Protective Equipment] stort sett ikke er tilgjengelig, er milliardene på tilbud for storforetak. I Tyskland besluttet kansler Angela Merkels kabinett på mandag en utleggspakke til en verdi av mer enn € 750 milliarder [NOK 8,8 billioner; dvs. 8 830 880 millioner]. Denne inkluderer € 600 milliarder [NOK 7 billioner; dvs. 7 064 700 millioner] for lån til forretningsforetak og direkte oppkjøp av selskapsandeler.
Sjefdirektører og regjeringsrepresentanter planlegger allerede hvordan de skal få satt arbeidere tilbake i arbeid, under åpenbart utrygge betingelser, for å få betalt for disse midlene og sikret profittene.
I Storbritannia har myndighetene tillatt byggeplasser å fortsette å operere til tross for den landsomfattende nedstengningen. Ministrene har bedt arbeidsgivere om å sikre at de «følger regjeringens veiledning og praktiserer sikker sosial distansering på arbeidsplassen». Men bygningsarbeiderne blir tvunget til å reise med fullpakkede offentlige transportmidler og jobbe på travle byggeplasser. En arbeider i Cambridge sa til BBC at han var i nærheten av 300 andre: «Byggeplassen har et lite røykeområde, fingeravtrykk-innsjekking og ei kantine som ikke er i stand til å opprettholde den sosiale distanseringsstandarden. Frykten for den økonomiske konsekvensen er den eneste grunnen til at vi fortsetter som vi gjør.»
I Ukraina har ArcelorMittal, verdens største stålprodusent og landets største investor, bedt regjeringen om ikke å erklære en nasjonal unntakstilstand, der selskapet sier de er «bekymret for den mulige innstrammingen av restriktive tiltak.»
Over hele kontinentet utvikler det seg en opposisjon i arbeiderklassen mot disse forsøkene på å selge deres sikkerhet for sikringen av direktørenes og aksjonærenes bunnlinjer.
Mike Ashley, multimillionæreier av sportsklesbutikken Sports Direct, prøvde på tirsdag å hevde at hans foretak leverte en «livsviktig tjeneste», for å få berettiget å holde hans butikker åpne. Han ble tvunget til å trekke seg fra påstandene av hans arbeideres protester, og et massivt offentlig press, der #boycottSportsDirect tirsdag morgen var topptrendende hashtagg på Twitter i Storbritannia.
Amazon-arbeidere i Frankrike og Italia protesterte mot utrygt og unødvendig arbeid på leveringslagrene. På et utleveringssenter nær Orleans, sør for Paris, iscenesatte 300 arbeidere en streik der de oppfordret om nedstengning. Arbeidere ved et logistikknutepunkt i Castel San Giovanni i Italia oppfordret til en streik mot Amazons nekting av å bremse hastigheten på arbeidet.
For tirsdag skulle medlemmer av Lombardia-greinene av de tre viktigste italienske metallarbeiderforeningene og regionens kjemiske arbeidere gjennomføre en én-dags streik i fabrikker som ikke er direkte tilknyttet helsesektoren. De sa at regjeringen har gitt foretak «overdrevent skjønn» til å kunne søke om unntak fra den nasjonale nedstengningen, slik at uvesentlige virksomheter kunne holde åpent. Landets bankarbeidere har truet med en landsomfattende arbeidsnedleggelse på grunn av utrygge betingelser.
To motstridende responser på pandemien tar form. Arbeiderklassens interesser ligger i å opprettholde i all hovedsak essensielle tjenester og produksjon – under de tryggest mulige betingelser – med folkehelsekrisen som krever overføringen av den enorme samfunnsformuen fra de superrike over til testing og behandling av de smittede. Under denne tiden må arbeidere som må holde seg hjemme få full inntektsdekning og sosial støtte. Styringsklassen forsøker å sikre at profittsystemet skal fortsetter å fungere, uansett kostnad for arbeidere og deres familier. En kamp mot denne kriminelle politikken krever en internasjonal mobilisering av arbeiderklassen, på et sosialistisk program.
Forfatteren anbefaler også:
[24. mars 2020]
Meldingen fra big business om koronaviruspandemien: Redd profitter, ikke liv
[25. mars 2020]