«Det var de beste av tider, det var de verste av tider» er Charles Dickens’ berømte åpningspassasje i hans fiktive behandling av Den franske revolusjon, A Tale of Two Cities. Denne formuleringen fikk en krass og ny manifestering i New York City på tirsdag, der milliardærer mesket seg på Wall Street mens resten av befolkningen konfronterte et voksende antall dødsofre og mer sykdom og menneskelig lidelse, begge deler forårsaket av koronaviruspandemien.

Av de to kurvene som begge pekte oppover, børsindeksen Dow Jones Industrial Average og økningen av antallet koronavirustilfeller og dødsfall i New York, var sistnevnte den bratteste.

Antallet registrerte tilfeller dobles nå hver tredje dag, og økte på tirsdag til 25 665 på tvers av staten New York, med mer enn 15 000 av disse konsentrert i New York City. Antallet dødsfall tiltar også jevnlig, med minst 192 omkomne bare i byen. USAs største og tettest befolkede by har blitt episenteret for en pandemi som truer livene til millioner.

Der myndighetene har spådd at pandemiens «tsunami» skulle bryte inn over New York først om to-til-tre ukers tid, ser det ut til at den allerede har ankommet. Byen er tragisk dårlig forberedt, og sykehusene er forventet å knele under påtrykket av titalls om ikke hundretalls tusener som søker behandling.

Ikke noe av dette forhindret imidlertid den finansielle fôringsfeberen på Wall Street, som så sin bratteste én-dagsopptur siden 1933, med Dow Jones Industrial Average som gikk til værs med 11 prosent. Handelsgulvet på børsen New York Stock Exchange var tomt, nedstengt på mandag etter at en aksjemekler testet positivt for Covid-19, med den frenetiske handlingen gjennomført elektronisk.

Wall Streets opptur med 2 000 punktpoeng var som respons på det forventede vedtaket av den groteskt feilbenevnte CARES-loven (Coronavirus Aid, Relief and Economic Security Act), som er en $ 200 billioner bonanza for big business [NOK 2,1 billioner; dvs. 2 175 020 millioner], den friske innsprøytingen på toppen av de allerede forpliktede $ 2 billioner fra den amerikanske regjeringen, for å støtte opp storbankenes finans-assets [eiendeler; verdipapirer]. Aksjene for bransjer som skal reddes – cruiseselskaper, ferie-resorts og flyselskaper – spratt i været med fra 30 til 40 prosent.

Mange av New Yorks milliardærer og multimillionærer, som profitterte på dette rekordoppsvinget, har allerede brutt leir fra den rammede byen, har tømt de luksuriøse leilighetsstrukturene på Manhattan og dratt sin vei til herskapshusene i Hamptons, til deres gårder i New England, eller de har tatt private jetfly til bunkere i Vest – utvilsomt medbringende viruset, der de nå infiserer den hær av ansatte som fordres for å opprettholde deres livsstil.

I mellomtiden er tegnene på at viruset sprer seg umiskjennelige over alt i byen.

På sykehuset Elmhurst Hospital i Queens, som betjener en av de mest innvandrertette befolkningene i landet, slanget en kø seg på tirsdag nedover blokka for femte dag på rad, der syke mennesker ventet bak politibarrikader for å komme inn til mottaket og legevakta. Sykepleiere ved sykehuset rapporterte at blant de som testet positivt var det arbeidere som fortalte at de ikke hadde råd til å gå i selvpålagt karantene så mye som én dag, uten å miste både jobben og muligheten til å kunne brødfø deres familier.

Flertallet av arbeiderklassen i New York, som er tilfellet i hele USA, er fanget i dette tragiske dilemmaet. De har ingen penger til å kunne opprettholdt sine livsnødvendigheter over forløpet av en langvarig nedstengning, og den skarve pengetildelingen som den amerikanske Kongressen tilbyr vil ikke gjøre noe for å endre det faktumet. Den store befolkningen av ikke-dokumenterte immigrantarbeidere som opprettholder byens serviceøkonomi, vil ikke engang få den tarvelige summen som tilbys.

Både president Donald Trump og New York-guvernør Mario Cuomo har kommet med kyniske politiske appeller til arbeiderklassefamilienes frykt for at de vil bli sultende eller hjemløse og for at småbedrifter vil gå under, med antydninger om at folk snart skal få kommet seg tilbake til arbeid, til tross for virusets spredning.

På tirsdag kunngjorde storbymetropolens massetransittforetak New York City Transit Authority at de var tvunget til å kutte i t-banetjenestene, og de reduserte tilbudet med mer mer enn 1 000 transportturer den siste uka på grunn av en kraftig økning av antallet togoperatører og lokførere som hadde meldt seg syke. Minst 23 transittarbeidere hadde bekreftede tilfeller av Covid-19, mens mange flere hadde blitt tvunget til selvkarantene på grunn av kontakt med smittede medarbeidere.

Den kaskaderende konsekvensen av disse kuttene merkes hos passasjerer som er pakket skulder-ved-skulder i togene, som selvfølgelig letter spredningen av viruset til stadig større sjikt av befolkningen.

Tilsvarende kunngjorde byen på tirsdag at den forhandler med private renovasjonsselskaper på grunn av frykten for at det økende antallet renovasjonsarbeidere som er rammet av viruset – 61 har allerede testet positivt, og ytterligere 26 er i karantene – skal ende opp med å etterlate søppel som hoper seg opp i gatene.

I nok et tragisk uttrykk for virusets spredning ble det på mandag rapportert at den 36 årige rektoren Dezann Romain ved en Brooklyn-skole døde som følge av komplikasjoner forårsaket av koronaviruset. New York Citys Demokrat-guvernør Bill de Blasio hadde motsatt seg å stenge ned byens skoler inntil han ble ble truet med læreres sykemeldinger i masseskala, der de fordømte ham for å ha «blod på hendene».

Denne innvirkningen på viktige servicearbeidere er en indikator på hvor bredt viruset allerede har spredt seg gjennom hele byens befolkning. Det er tiltakende raseri blant disse arbeiderne, og New Yorks arbeiderklasse i sin helhet, over at byen og arbeidsgiverne ikke har innvilget dem engang en minimal beskyttelse mot sykdommen.

I følge offisielle anslag vil byen trenge 140 000 sykehussenger for å kunne hanskes med New Yorkere rammet av sykdommen, med et nåværende antall av bare 53 000 tilgjengelige sengeposter. Estimater sier at vil det være behov for 30 000 respiratorer for å redde pasienters liv, mens byen ikke råder over mer enn 5 000. Sykehus får beskjed om at de må utvide kapasiteten med 100 prosent, men det er ingen indikasjoner om hvordan en stab som allerede er strukket ut over holdegrensa skal kunne takle en slik dobling av forventet belastning. Det uunngåelige resultatet er at medisinsk personell blir tvunget til å velge mellom hvem som skal leve og hvem som skal dø.

Soldater i kamuflasjeuniformer, sammen med New York-politiet, reiste sent tirsdag opp telt og posisjonerte store kjøle-lastevogner utenfor sykehuset Bellevue Hospital på Manhattan, som et provisorisk likhus for den forventede overfloden av kropper. Tilsvarende anordninger blir gjort ved alle byens store sykehus.

Leger, sykepleiere og helsepersonell er ofre for en katastrofal mangel på personlig verneutstyr (PPE) [Personal Protective Equipment], der forsyningene av masker og ansiktsskjermer går mot slutten ved hvert sykehus og forventes å tømmes i løpet av få uker. Det uunngåelige resultatet vil være at disse arbeiderne selv vil bli en vesentlig del av dem som blir syke og dør.

Republikaneren Trump og Demokraten Cuomo utvekslet spydigheter på tirsdag der New York-guvernøren protesterte mot det ynkelige beløpet som ble tilbudt fra Washington, og at den amerikanske presidenten hevdet at Cuomo burde ha anskaffet flere respiratorer for sin stat tidligere.

Realiteten er at begge partier har desimert det offentlige helsevesenet over flere tiår. Det eksisterende amerikanske politiske to-parti-systemet, basert på forsvaret av Amerikas finans- og foretaksoligarkis interesser, er organisk ute av stand til å kunne respondere på den nåværende krisen, annet enn med en politikk som forfølger påleggingen av arbeiderklassen den fulle byrden, og som fordømmer millioner til å dø.

Den skrikende motsetningen mellom orgien av Wall Streets finansielle parasittisme og den lidelsen som millioner påføres i byen New York, reiser det uunngåelige svaret på den nåværende krisen. De billioner av dollar som blir lagt i finansoligarkiets lommer må beslaglegges og brukes til en globalt koordinert respons på koronaviruspandemien.

De gigantiske bankene og storselskapene må settes under offentlig eierskap og demokratisk kontroll, for å få mobilisert alle samfunnets ressurser for å bekjempe pandemien og få besørget en universell tilgang til helsetjenester og en garantert inntekt til å leve av, med adekvat bolig og andre nødvendigheter for enhver arbeider, uavhengig av det statsborgerskap eller den immigrantstatus som måtte være grunn til at de ikke får arbeide.

Den globale koronaviruspandemien har vist at selve bevaringen av menneskelivet er uforenlig med kapitalistsystemet, og det krever samfunnets omorganisering på sosialistiske fundamenter.