Covid-19 pandemien: Leger anmelder den franske regjeringen for kriminell uaktsomhet

Med tusener døde og 29 155 bekreftede Covid-19 tilfeller i Frankrike, tusenvis av helsepersonell som er smittet, og seks leger allerede døde av sykdommen, øker raseriet mot regjeringen blant arbeidere og medisinsk personell. I likhet med myndigheter over hele Europa bagatelliserte den franske regjeringen sykdommen og tilbakeholdt bevisst kritisk informasjon fra offentligheten.

Som respons har hundrevis av helsepersonell nå anmeldt en kriminalsak, der de anklager toppembetsfunksjonærer for kriminell uaktsomhet og forsømmelse.

Skandalen brøt ut etter at eks-helseminister Agnès Buzyn uttalte seg til Le Monde, der hun beskyldte statsminister Édouard Philippe til tross for hennes advarsler ikke å ha kansellert den første runden av lokalvalgene den 15. mars, der andrerunden siden ble avlyst, og for å ha bagatellisert hennes varsler om pandemien. Det ser nå ut til at intervjuet er et forsøk fra Buzyns side på å forflytte straffansvar over fra egne skuldre og over på statsminister Philippes og president Emmanuel Macrons.

Buzyn sa hun hadde fulgt hendelsene i Kina, og at «den 20. desember rapporterte en engelskspråklig blogg om en besynderlig lungebetennelse. Jeg varslet generalhelsedirektoratet. Den 11. januar sendte jeg en melding til presidenten. Den 30. januar advarte jeg Édouard Philippe for at valgene sannsynligvis ikke kunne avholdes. Jeg tygget i bisselet og presset på.»

Franske soldater diskuterer inne i det militære feltsykehuset i Mulhouse, øst i Frankrike, bygget for behandling av koronaviruspasienter [Foto: AP Photo/Jean-Francois Badias]

Buzyn gjorde det klart at de øverste franske embetsfunksjonærene visste og skjulte det faktum at ved ikke å forordne en nedstengning for å få stoppet Covid-spredningen, utsatte de seg selv og andre for dødelig fare. Buzyn forlot helsedepartementet for raskt å stille til valg som byrådsleder for Paris, og hun sa: «Jeg gråt, siden jeg visste at en tsunami ville komme. Jeg forlot departementet vel vitende at valg ikke ville bli avholdt. Fra starten av tenkte jeg bare på én ting: koronaviruset. Vi burde ha stoppet alt. Vi spilte maskerade. De siste ukene var et mareritt. Hver gang jeg gikk på et offentlig møte var jeg livredd.»

Etter alt dette, innrømmet Buzyn: «Det vil bli tusenvis av dødsfall.»

Buzyns tilståelse lamslo Macron-regjeringen og dens allierte, deriblant Jean-Luc Mélenchon fra det småborgerlige partiet Ukuelige Frankrike (LFI) [La France insoumise]. Sjokkert skrev han et Facebook-innlegg, der han spurte: «Hvorfor sier hun dette nå, når det er for sent? Innser hun ikke at hun reiser straffansvar for både seg selv og de andre hun hevder hun advarte?» Mélenchons forslag var å drukne skandalen i en «informasjonssesjon» i Nasjonalforsamlingen.

Faktisk er hele den regjerende eliten ansvarlig, medregnet alle fraksjoner av det politiske kapitalistetablissementet i Frankrike og på tvers av Europa, for tiår med innstramminger som har ruinert helsesystemene, og for ikke å utfordre Macrons politisk kriminelle passivitet i pandemiens første uker. Så sent som i mars sammenlignet regjeringens talspersoner Covid-19 med en vanlig influensa og insisterte på at arbeidere ikke skulle begrense deres bevegelser og holde seg hjemme, men derimot gå på jobb for å produsere profitter for bankene.

En voksende internasjonal mobilisering av arbeiderklassen har imidlertid forvandlet denne situasjonen. Spontanstreiker brøt ut på tvers av Italia, og titusenvis av industriarbeidere la ned arbeidet i Frankrike og over hele Europa, der de tvang statsfunksjonærer til motvillig å vedta tiltak for nedstengninger og inneslutning.

Etter hvert som antallet dødsfall har steget i befolkningen og blant helsepersonell har et voksende raseri og en desillusjonering med Macron-regjeringen nå presset helsepersonell til å anmelde søksmål mot Philippe, Buzyn og andre embetsrepresentanter.

Representert av advokaten Fabrice di Vizio har flere hundre leger og profesjonelt helsepersonell anlagt sak for rettsinstansen Republikkens domstol (CJR) [Cour de justice de la Republique], som har jurisdiksjon til å etterforske høye forbrytelser begått av statens topprepresentanter i utøvelsen av deres embetsfunksjoner.

Di Vizio sa at hans klienter saksøkte basert på straffelovens Artikkel 233, del 7, som sier: «Enhver som frivillig avstår fra å treffe eller iverksette tiltak som ville tillate, uten risiko for vedkommende selv eller tredjeparter, å bekjempe en katastrofe som kan true fysiske personer skal straffes med to års fengsel og en bot på € 30 000 [NOK 345 820].»

Di Vizio pekte på helsepersonalets voksende harme da de oppdaget at regjeringens forskjellige forsikringer om verneutstyr, som ansiktsmasker, var løgner. Han sa: «Regjeringen fortalte dem i slutten av februar at ansiktsmaskene ville ankomme. I begynnelsen av mars, da de forsto at maskene ikke kom, begynte de å høre fra rejeringen at masker egentlig ikke var nødvendig ... Faktisk var dette var ganske enkelt en innrømmelse av avmakt, og en løgn. Den enkle sannheten er at regjeringen ikke hadde lagerførte forsyninger.»

Vizio la til at franske firmaer faktisk produserer ansiktsmasker, men at den britiske regjeringen la inn sine ordre først. Som resultat fikk ikke fransk medisinsk personell noen av dem, gjennom praktisk talt hele mars måned. Nicolas Brillat, administrerende direktør for ett av disse firmaene, gjorde klart skylden lå hos Macron. «Vi fortalt de franske myndighetene hele tiden, gjennom seks uker, at det ville være et problem,» sa han.

Di Vizio pekte på betydningen av Buzyns intervju i Le Monde: «Nå er en kriminaletterforskning uunnværlig, for å få frem omfanget av hva som var skjult for det franske folket, og for å bestemme hvilken rolle og hvilket ansvar hver enkelt embetsfunksjonær har i denne helsekatastrofen.» Advokaten oppfordret til at «helsedepartementets internettservere må beslaglegges og gjennomsøkes».

En kamp for å få stilt statsrådene til ansvar for deres handlinger i Covid-19 pandemien har bred støtte i arbeiderklassen. Meningsmålinger viser at 70 prosent av den franske befolkningen ikke tror Macron-regjeringen forteller dem sannheten om pandemien. Oppgaven med å holde dem ansvarlige kan ikke overlates til domstolene, men krever den politiske mobiliseringen av arbeiderklassen, uavhengig av Macrons pseudo-venstre supportere som Mélenchon.

Bitter historisk erfaring viser at CJR, som sannsynligvis ville bruke år for å treffe en rettslig beslutning i en slik sak, ikke i seg vil rette opp de feil som er foranlediget av statskriminalitet på høyt nivå.

Forrige gang denne domstolen ble nedsatt var over 1980-tallets skandale med sykehusenes og blodbankenes forurensede blodbeholdning. Under Sosialistpartiets (PS) president François Mitterrand anvendte landets Nasjonale senter for blodoverføring (CNTS) [Centre national de transfusion sanguine] bevisst blodbeholdninger som var infisert med AIDS-viruset, og utslettet Frankrikes hemofili-befolkning [blødere; med blod som ikke koagulerer]. Daværende statsminister Laurent Fabius for PS-regjering ville unngå å anvende amerikansk utstyr for testing for AIDS-viruset. Det forsinket all screening av donert blod, inntil franske foretak selv kunne produsere det nødvendige utstyr, og innen det tidspunktet var den sentrale blodbankens beholdning håpløst kontaminert.

Helseadministrasjonens generalinspektorat konkluderte i sin rapport at helsevernet den gang ble underordnet økonomiske hensyn. Fabius, tidligere PS-sosialminister Georgina Dufoix, og tidligere PS-helseminister Edmond Hervé sto alle for retten, i en sak som ble ført nesten 20 år etter det innfrufne, og da for CJR på siktelser for «uaktsomt drap». Takket være den omfattende omskrivningen av franske lover som hadde funnet sted i den mellomliggende perioden ble imidlertid Fabius og Dufoix begge funnet uskyldige. Hervé ble funnet skyldig på to punkter, men fikk ingen dom.

I dag utspilles styringsklassens forbrytelser seg i en langt større skala. Arbeidere i Europa og internasjonalt står overfor utfordringen med å slåss for å sikre en effektiv kamp mot sykdommen, og ta makten fra et finansaristokrati som ugjendrivelig har demonstrert sin politiske kriminalitet.

Forfatterne anbefaler også:

Hvor mange må dø for Wall Street?

[27. mars 2020]

Ingen redningspakke for konsern! Styr finansressursene inn mot den arbeidende befolkningen, ikke til kapitalistelitene!

[24. mars 2020]

Merkel til Europa, om koronaviruset: «Bare dø»

[13. mars 2020]

For en globalt koordinert nødrespons til koronaviruspandemien!

[29. februar 2020]

Socialist Equality Party (USA) og World Socialist Web Site holder et nettforum om Covid-19 pandemien, «The Covid-19 pandemic: Capitalism and the making of a social and economic catastrophe» som live-streames søndag 29. mars fra kl. 19:00 til 21:00 (norsk tid).

Registrer her for deltakelse og for oppdatert informasjon. Del begivenheten vidt og bredt med venner og famile, og med arbeidskolleger.

Talerne:

David North, styreleder for det internasjonale redaksjonsrådet for World Socialist Web Site og nasjonal styreleder for Socialist Equality Party (USA)

Joseph Kishore, nasjonalsekretær og presidentkandidat for SEP (USA)

Johannes Stern, ledende medlem av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP)

Benjamin Mateus, profesjonell helsearbeider og skribent for World Socialist Web Site om koronaviruspandemien.

Loading