Koronaviruset i Europa: Overarbeidede sykehus blir dødsfeller

Koronaviruspandemien har i skrivende stund [fredag] så langt krevd mer enn 23 000 liv over hele verden. Ifølge data fra Johns Hopkins University er antallet bekreftede tilfeller i Tyskland nå nesten 44 000, hvilket overstiger antallet tilfeller i Sør-Korea (9 240) og Iran (29 400), og raskt nærmer seg nivåene i Spania (over 56 000), USA (nesten 76 500) og Italia (nesten 81 000), der det svært smittsomme viruset allerede har krevd mer enn 8 200 menneskers liv, og fortsetter å herje til tross for et generelt portforbud.

Mens hæren i Nord-Italia fortsatt befordrer vekk kister fordi de ikke lenger kan håndteres for kremasjon og gravlegging av det fullstendig overbelastede systemet, ble ytterligere over 700 mennesker virusets ofre i løpet av det siste døgnet.

De europeiske regjeringers kriminelle inaktivitet de senere dager har ført til en morderisk ond sirkel av overarbeid, infeksjon og fraværsmeldinger på sykehus over hele kontinentet. De første truende tegnene på denne tilstanden ble kunngjort av italienske forskningsinstitutter tirsdag i forrige uke. Ifølge deres rapporter har 5 760 av smittetilfellene i Italia vært blant helsearbeidere.

En rapport i New York Times gir et innblikk i de katastrofale betingelsene som allerede råder i europeiske sykehus. I provinsen Brescia, sentrum for utbruddet i Italia, har 10 til 15 prosent av leger og sykepleiere blitt smittet og er nå uføre, ifølge en lege fra regionen. Men problemet er utbredt over hele Europa. I Italia, Frankrike og Spania er samlet mer enn 30 leger og sykepleiere døde av koronaviruset, og tusenvis av andre har måttet isolere seg, ifølge Times.

I Frankrike har 490 helsearbeidere blitt isolert på grunn av infeksjon av viruset. I Spania, hvor antallet tilfeller dobles hver fjerde dag, sier myndighetene at så mange som 5 400 leger er smittet, som utgjør nesten 14 prosent av alle de som er syke.

Times sier at i landlige regioner av Spania har den siste uka noen lokalsamfunn måtte sende opptil 30 prosent av sykepleierne hjem av helsemessige årsaker. I hovedstaden Madrid har de høye dødsratene ført til en midlertidig lagring av lik på den olympiske skøytestadion, før de kan viderebefordres for kremasjon eller gravlegging.

I alle de tre landene tynnes rekkene av leger og sykepleiere, avslutter avisa. Samtidig er prosentandelen smittede som enda ikke viser symptomer uklar. Da de ikke er tilstrekkelig beskyttet i sine daglige livreddende oppdrag, og det mangler verneutstyr på alle bauer og kanter, blir «infiserte [helsetjenestearbeidere] og deres klinikker i økende grad aktive sykdomsbærere».

En talsperson for det spanske sykepleierforbundet SATSE uttalte til Times at selv da det allerede var kjent at viruset sirkulerte på mange sykehus, ble de bedt om å begrense anvendelsen av verneutstyr til visse omstendigheter. Deres kollegers fravær har samtidig økt presset på det gjenværende personalet, som allerede er under et ekstremt stress. Sykehusene i Spania er allerede blant de verste infeksjonskildene i landet.

Vurderinger fra ledende epidemiologer og leger etterlater ingen tvil om at katastrofen som har rystet Italia, Spania og Frankrike kan bli en bitter virkelighet i Tyskland de kommende ukene, om ikke de nødvendige og relevante tiltak blir innført.

Forleden fredag advarte Lothar Wieler, leder av det tyske folkehelseforetaket Robert Koch Institutt, pressen om at pandemien var av en «størrelsesorden jeg aldri kunne ha forestilt meg». Siden da er antallet infeksjoner i Tyskland nesten doblet, og antallet dødsfall er firedoblet til 239. Dessuten anslår seriøse epidemiologer at antallet ikke-rapporterte tilfeller kan være 10 ganger de offisielle tallene.

Nyhetsmagasinet Der Spiegel siterer Gerald Gass, presidenten i Det tyske sykehusforbundet: «Enhver som fremdeles tror at det tyske helsevesenet lett kan hanskes med en situasjon som den i Italia, har ikke forstått noenting.» Leger og sykehusdirektører varslet nyhetsmagasinet om en «forestående katastrofe», og om pandemiens «massive konsekvenser».

Der Spiegel snakker selv om en «unntakstilstand» og en «overhengende mangel på åndedretsvern». Utallige sykehus og sykepleiere har allerede nådd deres absolutte tålegrenser hva kapasitet angår. Minst 17 000 sykepleierstillinger er for tiden ubesatte.

«Pasienter blir ganske enkelt skjøvet direkte inn på intensivavdelingen, uten noen forundersøkelse for å se om de kan være smittebærere,» sa en sykepleier til Spiegel. «Innen en diagnose stilles har vi alle hatt kontakt med dem – og det uten verneutstyr.» Dermed blir hele stasjonen kontaminert.

Der Spiegel fortsetter: «Noen steder tas det ikke lenger med i betraktningen at en lege eller sykepleier allerede kan være smittet, og dermed er en risiko for pasienter og kolleger. ... Et tap av ansatte kan ikke kompenseres, til tross for all mulig innsats for å rekruttere studenter og pensjonerte leger for krisen.»

Infeksjonsraten blant medisinsk personell tiltar raskt i hele Tyskland, akkurat som situasjonen i Frankrike, Spania og Italia. Samtidig er beskyttende verneutrustning og desinfeksjonsmidler i ferd med å bli mangelvarer på flere og flere tyske sykehus, slik at noen klinikker midlertidig har måttet handle inn alkohol fra industrielle malere og kjøttprodusenter, melder Der Spiegel. Overlegen på en privatklinikk i Bayern ga åpent uttrykk for den umenneskelige situasjonen pleiepersonell står overfor under disse betingelsene: «Alle jobber til de viser symptomer. Ellers kunne det ikke lenger håndteres.»

Forøvrig sikrer presset for å opprettholde profitter at mange klinikker er «avhengige av inntekter fra kneproteser, hofteoperasjoner eller hjertekateterundersøkelser». Disse lukrative prosedyrene utføres fortsatt, selv om eksperter «ofte anser dem som unødvendige».

Et åpent brev fra sykepleierpersonell til det føderale tyske helsedepartementet, på internett undertegnet av 300 000 mennesker i løpet av noen få dager, siterer fra en kommunikasjon fra sykehusforeningen Baden-Württemberg, som tilsynelatende var koordinert med de føderale departementene: «Det legges ned stor innsats for å anskaffe beskyttende materiale, men [...] man vet ikke når det vil være tilgjengelig. Såfremt ikke annet kan organiseres, bør vi ganske enkelt fortsette å arbeide uten beskyttelse.»

I mellomtiden hoper det seg opp rapporter i mediene om syke mennesker som befinner seg foran lukkede medisinske praksiser på jakt etter Covid-19 tester, for der å bli tvunget til å vente i kulda i flere timer, før de må fylle ut utallige dokumenter for endelig å få tilgang til en containerklinikk.

Uansett hvor infeksjonsraten øker raskt, mangler Europa de grunnleggende nødvendighetene for effektivt å kunne motvirke pandemien. For eksempel blir sykepleiere i regionen Grand Est i Frankrike tvunget til å pakke inn sine sko i plastposer med tape, fordi forseglede medisinske overtrekksko ikke er noe sted å oppdrive.

Dr. Klaus Reinhardt, president i den tyske legeforeningen, sendte nylig et konfidensielt brev til den føderale tyske helseministeren Jens Spahn, hvor han listet opp noen av de viktigste manglene. Sist onsdag fortalte han Gabor Steingart, tidligere forlegger for Handelsblatt: «I flere uker har nå kolleger som arbeider på polikliniske avdelinger, og deres ansatte, jobbet uten tilstrekkelig beskyttelse. Pleiestaben besøker eldre som hovedsakelig blir ivaretatt hjemme og beveger seg dermed ubeskyttet blant den pasientgruppa som er mest utsatt for dødelighet. Allmennleger, som i sin praksis har daglig kontakt med mulig smittede pasienter, men uten beskyttende pustemasker, må likevel garantere en normal omsorg for mange sykehjemspasienter. Anliggendet med en kjedeinfeksjon på et sykehjem i Würzburg, der det var ni dødsfall, er et varsel.»

Jean-Paul Hamon, styreleder i den største franske legerforeningen, uttrykte overfor fransk fjernsyn også «spesiell bekymring» over mangelen på beskyttelse for geriatrisykepleiere og kontorbaserte leger. Sistnevnte kategori utgjør de fleste av legene i Frankrike som står i dødsstatistikken av koronavirus.

Ifølge Reinhardt begynner den «normale» omsorgen ved tyske sykehus for mennesker med livstruende sykdommer å kollapse, fordi «hjerneslag, hjerteinfarkt, hjerneblødninger og tarmforhindringer fortsatt forekommer uendret». I mellomtiden, fortsatte Reinhardt, har allmennleger «intet vernemateriale igjen» og det er «heller ikke å oppdrive, fordi det rett og slett er forsvunnet fra markedet».

De 20 maskene per dag og per praksis som regjeringen lovet, ville «ikke bøte på denne situasjonen», og det tilgjengelige antall pustemasker var «på ingen måte tilstrekkelig». Som rapportert av Der Spiegel, må klinikker i noen tilfeller betale 25 ganger den normale prisen for pustemasker.

Den umiddelbare årsaken til den akutte mangelen er at en forsendelse på 6 millioner av den relevante typen åndedrettsvern, som skulle ha ankommet Tyskland den 20. mars, overraskende hadde «forsvunnet sporløst». Det er Forbundskontoret for utstyr til de væpnede styrker som er ansvarlig for den «sentrale anskaffelsen» av nødforsyninger i anledning koronaviruset. Som rapportert av Der Spiegel, som refererer en intern rapport fra militærdepartementet, «forsvant de presserende tiltrengte pustemaskene» under øynene til militærmyndighetene i Kenya. Bakgrunnen for hendelsen er foreløpig fremdeles uklar.

Attilio Fontana, president i den italienske regionen Lombardia, uttalte i mellomtiden til nyhetsmagasinet at de «snart ikke ville kunne tilby de syke noe mer behandling» fordi det ikke var tilstrekkelig tilgjengelige åndedrettsvern.

«Det mangler verneutstyr overalt, improvisasjon er utbredt,» fortalte legeen Antonio Antela til Times fra sykesenga på universitetssykehuset i Santiago de Compostela i Spania. Legen hadde blitt innlagt for intensivbehandling med lungebetennelse og med en positiv koronavirustest. Den franske legen Hamon, som også er smittet, konkluderte: «Staten er helt uforberedt. Den skylder oss en forklaring.»

Den reelle forklaringen er at bak det tilsynelatende «kaoset» og den allestedsnærværende knappheten, ligger det en klassepolitikk som har blitt bevisst ført i Tyskland, Italia, Frankrike, Spania og utallige andre land, av påfølgende regjeringer siden oppløsingen av Sovjetunionen. Bare i Tyskland, i årene fra 1990 til 2010, ble anslagsvis 180 000 sykehussenger (26 prosent) kuttet vekk, 360 sykehus (15 prosent) ble stengt, og antallet sykehussengeposter for akuttomsorg ble drastisk redusert.

«Denne pandemien har kommet rullende mot oss, helt forutsigbart i flere uker,» konstaterer det åpne brevet fra sykepleierne til det tyske helsedepartementet. Brevet, som også krever betydelige lønnsøkninger, forklarer: «Vi forventer fra dere, i helt konkrete former ... en øyeblikkelig organisering av anskaffelsen av effektivt vernemateriale, inkludert alle muligheter. I tilfelle en nødssituasjon da også ved nasjonaliseringen av produsenter og deres leverandører, for å beskytte oss sykepleiere.»

Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) tar til orde for å forene arbeidere på tvers av hele Europa og forbi, i kampen mot viruset og regjeringenes kriminelle likegyldighet. Konsekvensene av den globale pandemien er, i millioner av mennesker øyne, bevis for styringsklassens samvittighetsløshet og dens moralske, økonomiske og politiske fallitt.

Arbeiderklassen må kontre denne politikken med sitt eget program. En uttalelse fra ICFI publisert den 28. februar [på norsk den 29. februar] forklarer at kampen mot pandemien krever et globalt koordinerte nødtiltak, og den øyeblikkelige tilgjengeliggjøringen av billioner av dollar og euro. Disse kravene er del av et internasjonalt sosialistisk perspektiv, og må gjennomføres mot alle borgerlige partiers og fagforeningers motstand. Vi oppfordrer alle som er enige i disse kravene om å kontakte oss i dag.

Loading