Spredningen av Covid-19 pandemien til praktisk talt alle land på planeten, som nå truer millioners liv, har ikke vært noen begrensning for amerikansk imperialismes verdensomspennende rovgriske og kriminelle operasjoner.
Washington har så langt fra erklært noen humanitær våpenhvile, med Covid-19 som truer millioners liv, men søker derimot å få nyttiggjort seg sydommens død og fordervelse for å videreføre sine regimeendringsoperasjoner. Samtidig kalkulerer offisielle amerikanske embetsfunsjonærer nøye den katastrofale pandemiens konsekvenser for det amerikanske militærets forberedelser for store maktkonflikter, spesielt med Kina.
Konfrontert med appeller fra både FN og nominelle allierte i Vest-Europa om å oppheve straffende unilaterale amerikanske sanksjoner har Washington i stedet doblet sine anstrengelser for å få ødelagt Irans og Venezuelas økonomier. Det eksplisitte formålet med Washingtons sanksjonsregimer er å få påført en tilstrekkelig høy grad av masselidelse for å få fremtvunget de to landenes regjeringers fall. Pandemien blir av Washington sett som et middel til å fremme dette målet.
Trump-administrasjonen påla sist torsdag Iran nok en runde sanksjoner, rettet mot selskaper og enkeltpersoner som er involvert i byggebransjen og skipsfart. Washington påsto det var koblinger mellom dem og Den islamske revolusjonsgarden (IRGC), ei grein av de iranske væpnede styrker som kontrollerer vesentlige deler av landets økonomi.
Blant dem som var mål for tiltakene som ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet var det Irak-baserte rederiet Al Khamael Maritime Services, som er beskyldt for å tilrettelegge for salg av iransk olje.
Shaykh Adnan al-Hamidawi ble også sanksjonert, en toppleder for Kata’ib Hezbollah, som er en hovedkomponent i Iraks overveiende sjia-militsstyrker De folkelige mobiliseringsstyrkene (PMF), som utgjør en offisiell del av landets militære. Han ble anklaget for å ha «planlagt å intimidere de irakiske politikerne som ikke støttet fjerningen av amerikanske militærstyrker fra Irak.»
Iraks parlament stemte i januar enstemmig for den fullstendige og umiddelbare tilbaketrekningen av alle amerikanske og andre utenlandske tropper fra Irak. Avstemmingen kom i kjølvannet av det amerikanske droneangrepattentatet som den 3. januar drepte den iranske generalen Qassem Suleimani, sammen med Kata’ib Hezbollah-lederen Abu Mahdi al-Muhandis og flere andre iranere og irakere ved Bagdads internasjonale lufthavn.
Siden da har Washington trosset forlangendet om tilbaketrekning, selv om de har sett seg nødt til å trekke amerikanske tropper tilbake fra mindre baser i Irak og har befestet okkupasjonsstyrkene på større, mer forsvarbare lokaliseringer. Irakiske regjeringsrepresentanter uttalte i forrige uke at Pentagon allerede hadde begynt å bringe inn Patriot-missilsystemer, igjen i en trossing av den irakiske regjeringen, som frykter at de skal bli brukt som forberedelser til en fullskala amerikansk krig mot Iran.
De siste sanksjonene kom bare ei snau uke etter et tidligere knippe straffetiltak innrettet på å eskalere den såkalte maksimalt trykk-kampanjen Washington har ført mot Iran siden Trump-administrasjonen i 2018 ensidig opphevet atomavtalen mellom stormaktene og Teheran. Dette ble fulgt opp et år senere av en stadig større oppbygging av amerikanske militærstyrker i Persiabukta.
Iran, med mer enn 32 000 offisielt rapporterte tilfeller av koronavirusinfeksjoner og per tidlig sist fredag nesten 2 400 dødsfall, er pandemiens episenter i Midtøsten. Landet har blitt alvorlig svekket av konsekvensene av de amerikanske sanksjonene i sitt forsøk på å bekjempe sykdommen, som har forhindret Teheran fra å anskaffe viktige medisiner og medisinsk utstyr, som også har medført mange dødsfall av kreft og andre sykdommer allerede før pandemien slo til.
Den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin gjentok den amerikanske administrasjonens kyniske løgn om at Washington innvilget «unntak og autoriseringer for humanitær bistand ... for å hjelpe Irans befolkning å bekjempe koronaviruset», der han på torsdag kunngjorde de nye sanksjonene. Det amerikanske sanksjonsregimet har i realiteten, ved å utpeke Irans sentralbank som en sanksjonert «terroristenhet», gjort det umulig for landet å få handlet sårt trengte medisiner og forsyninger på verdensmarkedet.
Bare to dager før kunngjøringen av de nye Iran-sanksjonene oppfordret FNs høykommissær for menneskerettigheter til at alle sanksjoner som var pålagt land «omgående måtte re-evalueres».
«I kontekst av en global pandemi høyner det å forhindre ett lands medisinske bestrebelser risikoen for oss alle,» sa kommisjonæren Michelle Bachelet. Hun la til: «Humanitære unntak fra sanksjonstiltak må gis bred og praktisk effekt, med rask, fleksibel autorisering for nødvendig medisinsk utstyr og forsyninger.»
Washingtons morderiske respons på denne appellen ble demonstrert ikke bare av de antiIran-sanksjonene som ble kunngjort på torsdag, men også med det ytterligere angrepet på Venezuela som samme dag ble kunngjort av det amerikanske justisdepartementet. Dette kom i form av et groteskt sett av anklager som brennmerker alle offisielle topp embetsfunksjonærer i Caracas som narkotikapushere, og satte dusører på flere millioner dollar på deres hoder.
Venezuela, som allerede er underlagt en amerikansk økonomisk embargo, som er å tolke som en krigstilstand, har sett sin økonomi kollapse enda mer med de stupende oljeprisene.
Den amerikanske justisministeren William Barr presenterte i en tale han holdt for en pressekonferanse på torsdag «Wanted»-plakater av Den ville vesten-typen, med en dusør på $ 15 millioner for informasjon som kunne føre til pågripelsen av Venezuelas president Nicolas Maduro, og mindre beløp for andre av Venezuelas toppembetsrepresentanter. Han sa at tiltalen tok sikte på å «fjerne den omfattende korrupsjonen i den venezuelanske regjeringen», og sammenlignet den direkte med den amerikanske forfølgelsen av Panamas tidligere president Manuel Noriega, som ble veltet og fengslet på USAs anklager om grov korrupsjon og storsmugling av narkotika, etter det amerikanske militærets invasjon av Panama i 1989. Han nektet å kommentere på spørsmål om Washington vurderte å sende tropper inn i Venezuela.
Forestillingen at Washington utfører en legal intervensjon for å bekjempe «korrupsjon» og forsvarer det venezuelanske folket mot regjeringsfunksjonærer som beriker seg, er regelrett absurd. På det grunnlaget måtte Washinton tiltale praktisk talt enhver regjering i Latin-Amerika, og begynne med sin nærmeste søramerikanske allierte Colombia, der det er rikelig med bevis for statlig sponsing av narkotikahandelen.
Barr sa også at det ikke hadde vært noen konsultasjon om tiltalene med Juan Guaidó, den høyreorienterte politikeren som sverget seg inn som «midlertidig president» i januar i fjor, og umiddelbart ble anerkjent av Washington. Tiltalene representerer en stilltiende innrømmelse av at den operasjonen har mislyktes elendig siden Guaidos aborterte forsøk i april i fjor på å få oppildnet til et kupp mot Maduro. Den nyligste meningsmålingen i Venezuela indikerte at bare 3 prosent av befolkningen anerkjente Guaidó som president.
Akkurat som responsen innen det amerikanske finansoligarkiet og Trump-administrasjonen på spredningen av koronaviruset er sentrert på pandemiens effekter på markedene, så er responsen innen det amerikanske statsapparatet fokusert på hvordan denne dødelige sykdommen vil påvirke amerikansk imperialismes globale stilling, spesielt relatert til den viktigste rivalen, Kina.
Trump-administrasjonen har ført en ondsinnet antiKina-propagandakampanje over koronaviruset, der den forhindret forrige ukes G-7-ministergruppe fra å avgi en fellesuttalelse med den bøllete amerikanske utenriksministeren Mike Pompeos insistering på at uttalelsen skulle beskrive pandemien som «Wuhan-viruset».
Det amerikanske militæret har i mellomtiden gjennomført provoserende militærøvelser rettet mot Kina, inkludert en missiloppskyting i Filippinene-havet på onsdag, og et amerikansk krigsskips gjennomseiling av det sensitive Taiwan-stredet på torsdag.
Disse militæroperasjonene, fra Irak til Asia-Stillehavsregionen, videreføres mens det amerikanske militæret selv konfronterer en stadig større spredning av koronaviruset innen egne rekker. Det amerikanske hangarskipet Teddy Roosevelt har blitt tvunget til å legge om kursen mot Guam, etter at 25 av gastene ombord hadde testet positivt. Nødfeltsykehus blir satt opp der i påvente av en langt større spredning av sykdommen blant skipets 5 000 sterke besetning. Andre troppeforflytninger har vært redusert av frykt for å spre sykdommen.
En artikkel i magasinet Foreign Affairs advarer for at Trumps administrasjons totale fallering av både å få begrenset og kontrollert koronavirusets spredning og å dempe dets stadig mer ødeleggende konsekvenser, truer med å undergrave Washingtons globale stilling, der Beijing fremstår som den viktigste kilden for utenlandsk bistand til land som konfronterer pandemien.
Artikkelens to forfattere, Kurt Campbell, tidligere amerikansk assisterende utenriksminister for Øst-Asia, og Rush Doshi, direktør for Brookings Institutions China Strategy Initiative, advarer:
«Mens Washington snubler beveger Beijing seg raskt og dyktig for å dra nytte av åpningen skapt av amerikanske feilgrep, der Kina fyller tomrommet for å posisjonere seg som global leder for pandemiresponsen ... Beijing forstår at dersom Kina blir ansett som anførende, og Washington blir ansett som ute av stand til, eller uvillig til å ta føringen, da kan denne oppfatningen fundamentalt endre USAs posisjon i global politikk, og konkurransen om lederskap i det tjueførste århundre.»
Amerikansk imperialismens respons på denne oppfattede trusselen er å henfalle til militær makt. Samtidig som menneskeheten står overfor Covid-19 pandemiens herjinger, forbereder imperialismen langt større uhyrligheter i form av en ny verdenskrig.
Forfatteren anbefaler også:
Amerikansk imperialisme utnytter koronaviruskrisen som et krigsvåpen
[21. mars 2020]