Indias katastrofale nedstenging straffer de fattige, og undergraver tiltak for å stanse spredningen av koronaviruset

Av Wasantha Rupasinghe
31 March 2020

Den plutselige og planløse landsdekkende tre-uker-lange nedstengningen kunngjort av Indias statsminister Narendra Modi, påbegynt ved midnatt den 24. mars, forårsaker enorme vanskeligheter, spesielt for hundretalls millioner arbeidere og slitere på landsbygda, og undergraver helt åpenbart tiltakene for å få stanset spredningen av det dødelige koronaviruset.

I flere uker skrøyt indiske myndigheter, inkludert Modi selv, av at India hadde koronaviruspandemien under god kontroll. Denne påstanden baserte de på det relativt begrensede antallet bekreftede Covid-19 tilfeller, der de lettsindig ignorerte medisinske eksperter som advarte for at den fortsatt begrensede infeksjonsraten med all sannsynlighet var en funksjon av det få testene som hadde blitt utført.

Så skiftet Modi og hans BJP-regjering [Bharatiya Janata Party] brått gir, tirsdag kveld i forrige uke. Etter å ha sløst vekk to dyrebare måneder, der de hadde fokusert Indias antikoronavirustiltak nesten utelukkende på forbud mot innreisende fra utlandet, kunngjorde Modi en uforlignelig nedstenging.

Migrantarbeidere med deres familier

Statsministeren påsto at dersom ikke radikale grep ble tatt for å «bryte smittekjeden», ville mange dø, og han beordret praktisk talt alle Indias 1,37 milliarder mennesker å forbli i sine hjem for de neste 21 dager. I en handling av kriminell uaktsomhet gjorde han det helt uten noen forklaring for hvordan mennesker i landlige regioner og mange urbane slumområder skulle få tilgang til mat og vann – enn si hvordan de skulle få betalt for det, om de ikke kunne arbeide.

Resultatet har vært kaos, inkludert store planløse forflytninger av mennesker, som har åpnet for betingelser som bidrar til en rask spredning av Covid-19 tilfeller, både hva angår antall og geografi, fra det urbane India til det rurale.

Der regjeringen bare ga befolkningen noen få timer til å få anskaffet mat, medisiner og andre essensielle livsnødvendigheter før nedstengingen ble satt i full kraft, hastet millioner av mennesker til butikkene og markedene.

Selv om regjeringen innledningsvis hevdet at vareleveranser ikke ville bli avbrutt gikk butikker i mange byer enten brått tomme for essensielle varer, eller de var på rask vei mot det. I mange byer og tettsteder fungerte ikke de lovede online-leveransene. Det var tallrike rapporter om at politiet forhindret lastebiler som transporterte mat og andre nøkkelforsyninger fra å krysse delstatsgrensene. Selv produsenter av medisinsk utstyr som trengs for å bekjempe viruset sa de strevde for å få tak i deler og råvarer, og at noen av deres ansatte ble forhindret fra å stille på arbeid.

Spesielt gripende er situasjonen for millioner av migrantarbeidere, som har mistet sitt arbeid og stort sett er foruten oppsparte midler, der de nå er på vandring hundrevis av kilometre til sine hjemstavnslandsbyer bærende barn og sine få eiendeler. De går til fots fordi regjeringen har stengt ned all offentlig transport, inkludert togtjenestene.

Mange av migrantarbeiderene er i tragisk elendige omstendigheter, der mange har blitt tvunget til å bryte opp uten å ha mottatt utestående lønninger. Ifølge pressemeldinger har minst 22 migrantarbeidere omkommet på hjemveien. Disse inkluderer 38-åringen Ranveer Singh, som lørdag morgen døde av et hjerteinfarkt på motorveien mellom Delhi og Agra. Han hadde allerede lagt 200 km bak seg, fra nasjonalhovedstaden på vei mot sin egen landsby i Morena-distriktet i Madhya Pradesh. Fire andre migrantarbeidere, til fots hjemover på lørdag etter at de hadde mistet jobben, ble kjørt ihjel av en fartsovertredende lastebil, som også kvestet tre andre, i landsbyen Bharol i Vinar på motorveien mellom Mumbai og Ahmedabad.

Midt under et voksende folkelig raseri over regjeringens passivitet og kaldhjertede likegyldighet kunngjorde BJP-delstatregjeringen i Uttar Pradesh på lørdag at den ville organisere tusenvis av busser for å skysse migrantarbeidere som hadde blitt oppsamlet ved grensene til landets mest folkerike delstat. Igjen på grunn av en fullstendig mangel på ettertanke, kollapset regjeringens retningslinje om «sosial distansering» da mer enn 100 000 migrantarbeidere kavet rundt hverandre i trengselen for å sikre seg en bussplass.

Medieoverskriftene ga en antydning om den sosiale katastrofen som nå utspiller seg over hele landet. «Med Covid-19 nedstengingen blir mange av Delhis fattige og hjemløse tvunget til å sulte» (The Print, 27. mars); «Ikke Kina, ikke Italia: Indias koronavirusnedstenging er den hardeste i verden – Den største menneskelige migrasjonen til fots etter [1947] partisjonen» (Scroll.In, 29. mars); «Mumbai-politi åpnet 2 containerlastebiler, fant over 300 migrantarbeidere» (NDTV, 26. mars); «‘Sult kan drepe oss før viruset’: Migrantarbeidere på marsj under nedstenging» (The Wire, 27. mars).

Denne katastrofen er desto mer bitter fordi den planløse, mangelfullt gjennomtenkte nedstengingen utvilsomt bidrar til å utbre viruset, der Indias forfalte og mange steder ikke-eksisterende folkehelseinfrastruktur, den desperate fattigdommen og den høye befolkningstettheten nå truer med å føre til et katastrofalt tap av menneskeliv, som kan nå antall opp i millioner.

To dager etter at Modi beordret nedstengingen kunngjorde finansminister Nirmala Seetharamanan ei pakke med hjelpetiltak på 1,7 lakh crore rupier (NOK 238,35 milliarder), tilsvarende bare 0,8 prosent av Indias BNP. I per capita-termer utgjør dette anslagsvis NOK 170 per person.

Men selv denne magre summen er i vesentlig grad røyk og speil. En NDTV-opinionstekst fra den 27. mars refererer en analyse fra forskningsinstansen CLSA som viser at sentralregjeringens penger bare besørger anslagsvis 400 til 500 milliarder rupier [NOK 57 til 70 milliarder] nye midler (mindre enn en-tredjedel av den totale pakka). «Resten skal komme fra delstatsmyndigheter eller gjennom tidsmessig omdisponering av allerede eksisterende rettigheter.»

Samtidig har sentralbanken Reserve Bank of India, på regjeringens oppfordring, tatt skritt for å sprøyte 3,7 billioner rupier (NOK 520 milliarder) inn landets finansmarkeder, for å blåse opp beholdningene til indisk og utenlandsk kapital.

Seetharamanan hevdet at disse knuslete hjelpetiltakene ville bety at «Ingen skal gå sulten» – det i et land der regjeringen nylig innrømmet at mer enn 90 prosent av barn under fem år er underernærte.

BJPs finansminister hevdet at som resultat av regjeringens tiltak ville 800 millioner mennesker få 5 kg ris eller hvete gratis de tre neste månedene, «i tillegg til de 5 kg de allerede får», så vel som «1 kg av den foretrukne typen bønner eller linser». Hun la til at «rasjonskortholdere kan få matkorn og bønner fra det offentlige fordelingssystemet PDS [Public Distribution System] i to avdrag.»

Men Seetharamanans uttalelse reiste et veldig stort spørsmål om hvorvidt engang denne magre støtten faktisk vil nå de fleste av de 800 millionene fattige, siden det ifølge rapporter bare er 230 millioner innehavere av rasjoneringskort. Mange migrantarbeidere har ikke tilgang til PDS-systemet, som er knyttet til hvor deres familier er bosatt.

Som del av regjeringens «bistandspakke» kunngjorde hun at hundrevis av millioner landlige bønder umiddelbart ville bli tildelt 2 000 rupier (NOK 280) gjennom «direkte kontantoverføring» under det eksisterende PM Kissan Yojana-programmet, i den første uka av april. Mange kommentatorer påpekte imidlertid at dette faktisk er det første avdraget i en ordning som ble kunngjort rett før 2019-valget. Som en understrekning av Modi-regjeringens nedlatende holdning til de fattige på landsbygda innvilger bistandspakka også en ynkelig økning på 20 rupier [NOK 2,80] i dagslønna som blir betalt til de som er sysselsatt under statens MGNREG-ordning, som lover å tilby 100 dagers minimumslønnet kroppsarbeid til ett medlem av hver landsbygdfamilie som ber om det.

Seetharamanan sa også at regjeringen ville besørge medisinsk forsikringsdekning på opptil fem millioner rupier (NOK 699 950) for alle helsetjenestearbeidere. Dette er et forsøk på å tilsløre og økonomisk «kompensere» for Modi-regjeringens kriminelle forsømmelse av å besørge grunnleggende verneutstyr for helsepersonell i frontlinja for kampen mot Covid-19. Reuters har rapportert at et fire-siders interndokument datert 27. mars fra agenturet Invest India bemerker at India trenger minst 38 millioner åndedrettsmasker og 6,2 millioner sett personlig verneutstyr (PPE) der landet nå konfronterer spredningen av koronaviruset. Det tilgjengelige volumet av åndedrettsmasker fra selskapene som ble screenet var imidlertid bare 9,1 millioner, mens tilgjengelig antall heldekkende PPE-kjeledresser utgjorde færre enn 800 000.

Skremmende foruroligende relaterte Invest India-dokumentet bare til behovene i syv av landets 36 delstater og føderale territorier, «hvilket betyr at den totale etterspørselen etter slikt etterspurt utstyr kan være langt høyere».

På søndag passerte det totale antallet registrerte Covid-19 tilfeller i India 1 000, og antall dødsfall steg til 27.