Med over 1 million koronavirustilfeller avdekket over hele verden fremstår nå Tyrkia som et episenter for pandemien i Midtøsten, etter Iran som har passert 50 000 tilfeller og minst 3 300 døde, der landets helsevesen er ruinet av straffende amerikanske og europeiske sanksjoner.
Per fredag kveld hadde Tyrkia passert 20 000 registrerte tilfeller og 400 dødsfall. Samtidig med sykdommens raske spredning er det en raskt voksende opposisjon i arbeiderklassen mot regjeringens politikk om å holde dem på jobb til tross for det økende antallet Covid-19 tilfeller i fabrikkene. Det er en dyp harme over den tyrkiske styringselitens villighet til å ofre tusenvis av arbeidere for å prioritere profittene under pandemien.
Etter at det brøt ut spontanstreiker på tvers av Amerika og Italia med krav om å sette fabrikkene i tomgang under pandemien, er arbeidere i Tyrkia som er sysselsatt i ikke-essensielle bransjer som metallindustrien eller byggebransjen, i økende grad på søken etter å få ført en militant kamp mot pandemien.
600 arbeidere ved en metallfabrikk i Gebze, en industriby nær Istanbul, stanset sist onsdag sine operasjoner, etter at de hadde blitt tvunget til å opprettholde arbeidet til tross for bekreftede positive koronavirustilfeller blant arbeiderne, blant andre aksjoner. I frykt for en potensiell spredning av spontanstreiker etter denne arbeidsnedleggelsen erklærte guvernøratet for Kocaeli at det hadde forbudt arbeidsnedleggelser og andre protester for 15 dager. Dette fant sted etter bygningsarbeideres spontanstreiker ved flere Istanbul-byggeplasser, og en arbeidsstans i en filterfabrikk i den sørlige grensebyen Hatay.
Arbeidernes besluttsomme krav om å få arbeide under trygge forhold, og deres vilje til å slåss for å få stanset spredningen av sykdommen, fører dem til direkte kollisjon med den tyrkiske regjeringen.
President Recep Tayyip Erdoğan kunngjorde på fredag at regjeringen ville innføre portforbud for borgere under 20 år. I forrige måned påla regjeringen portforbud for personer over 65 år. Kjøretøy er utestengt fra å komme inn eller ut av 31 forskjellige provinser, inkludert Tyrkias større byer, men arbeidere må fortsatt jobbe i ikke-kritiske sektorer.
Helseminister Fahrettin Koca erklærte under en pressekonferanse sist onsdag: «Vi visste ikke at viruset spredte seg så raskt.» Faktisk bekreftet den tyrkiske regjeringen landets første tilfelle den 11. mars, og hadde rikelig anledning til å overvåke responsen i andre land, som i Kina, Italia og USA. I stedet for å treffe omfattende tiltak sløste den imidlertid vekk kritisk tid, der den fokuserte på behovene til big business.
Helseministeren bekjentgjorde sist onsdag bare provinsenes tall over bekreftede tilfeller først etter at den tyrkiske legeforeningen (TTB) hadde begynt å publisere sine egne data. Ifølge de offisielle tallene har Istanbul, Tyrkias økonomiske hovedstad og landets største by med mer enn 16 millioner innbyggere, registrert 60 prosent av alle tilfellene. Ifølge helsedepartementets offisielle rapport fra 2018 hadde sykehus i Istanbul imidlertid bare etablert 7 280 sengeposter for intensivbehandling.
For landet som helhet har Tyrkia 25 466 sykehussenger for voksne – nesten halvparten på private sykehus – med en bemanning på intensivavdelingene med 187 leger per 100 000 mennesker. Ebru Kıraner, leder for fagforeningen for Intensivsykepleiere, varslet at landet kun har anslagsvis 15 000 intensivsykepleiere. Helseminister Koca innrømmet at det allerede er 63 prosent belegg på intensivavdelingene. TTB og helsetjenestepersonell har også i flere uker klaget på mangelen på nødvendig medisinsk utstyr.
Koca bekjentgjorde også at 601 helsetjenestearbeidere allerede hadde pådratt seg koronavirusinfeksjon i Tyrkia, etter at professor dr. Cemil Taşçıoğlu, en høyt aktet lege blant sine pasienter og studenter, med flere tiårs erfaring, sist onsdag døde av koronavirusinfeksjon.
Mens regjeringen nekter å treffe helt påkrevde tiltak, som eksempelvis å stanse produksjonen og besørge alle arbeidere full inntekt under pandemien, for å kunne forhindre spredningen av viruset over hele landet, tjener andre tiltak bare til å utbre sykdommen. Masser av mennesker samlet seg foran postkontorer over hele landet for å motta 1 000 tyrkiske lira (TRY) i økonomisk støtte [NOK 1 558] donert av regjeringen til 2 millioner fattige familier. Dette utilstrekkelige beløpet er del av ei pakke for næringsvirksomheter på til sammen TRY 100 milliarder [NOK 155,79 milliarder].
Erdoğan-regjeringen har gjort det klart at det å opprettholde produksjon og eksport har høyeste prioritet, og har som mål å undertrykke den voksende opposisjonen blant arbeidere mot dens respons på koronaviruskrisen.
Etter at en lastebilsjåfør ved navn Malik Baran Yılmaz forleden uke ble pågrepet for sitt innlegg på sosialmedier, der han angrep klassekarakteren av regjeringens respons på koronaviruskrisen, ble regjeringsfunksjonærer tvunget til å løslate ham på grunn av tiltakende protester på sosialmedier. Videoen hans ble sett millioner av ganger, der han sa: «Men om ikke dette viruset dreper meg, vil systemet deres drepe oss.»
I frykt for dette voksende sentimentet blant arbeidere lanserte Erdoğan forrige mandag en «Nasjonal solidaritetskampanje», som oppfordret big business til å donere for å «besørge ytterligere støtte til folk med lav inntekt». Hovedformålet med denne kampanjen er å fremme nasjonalisme og løgnene at kapitalister og arbeidere fører en felles kamp mot pandemien.
Fahrettin Altun, Erdoğans kommunikasjonsdirektør, oppfordret faktisk det tyrkiske folket til å støtte hverandre «uten skiller basert på klasse, ideologi og politikk».
Mens Erdoğan-regjeringen hevder at «det ikke finnes penger» for å kunne besørge full inntekt til alle arbeidere som blir ledige under pandemien, er faktisk selskaps- og finanselitens privilegier de viktigste hindringene for en kamp mot sykdommen. I 2019 var det i Tyrkia 27 dollarmilliardærer, som til sammen eide mer enn $ 50 milliarder. Nettoprofittene i den tyrkiske banksektorens i 2019 var på anslagsvis $ 50 milliarder lira (ca. NOK 78 milliarder). Forøvring har den tyrkiske regjeringen brukt NOK 198,42 milliarder på landets væpnede styrker.
Etter hvert som Covid-19 sprer seg i fabrikkene samarbeider fagforbundene med staten i bestrebelsene for å undertrykke arbeiderklassens opposisjon, for å beskytte deres kollaborering og profittene til big business.
Den opposisjonsstøttende fellesorganisasjonen Forbundet av revolusjonære fagforeninger (DİSK) ventet i tre uker før forrige mandags erklæring om at den innen 48 timer ville påkalle den konstitusjonelle retten til å ikke arbeide under utrygge forhold, såfremt regjeringen ikke iverksatte nødvendige tiltak. Forbundet kom imidlertid ikke med noe streikeopprop til arbeiderne.
For å stagge voksende motstand blant arbeidere og begrense faren for spontanstreiker kom fagforbundene DİSK og Türk-İş forrige tirsdag med en fellesuttalelse der de krevde stans av all produksjon i minst 15 dager, og forbød enhver oppsigelse under pandemien.
Mot denne reaksjonære kollaboreringen mellom regjeringen, big business og fagforeningene på bekostning av arbeidernes liv og helse, må arbeiderklassen bygge sine egne, uavhengige grunnplankomitéer på arbeidsplasser og i nabolag. Den står overfor en politisk kamp for å beskytte liv og helse for millioner av mennesker.
Alle ikke-essensielle arbeidsplasser må stenges ned umiddelbart, med full lønn opprettholdt for alle arbeidere, og nødvendige tiltak må iverksettes for å beskytte flyktninger, fengselsinnsatte og andre i de mest utsatte delene av samfunnet. Flyktninger må få tilgang tester og gratis helsetjenester av samme kvalitet som den tyrkiske statsborgere nyter. Politiske fanger og fengslede journalister må innvilges en planlagt løslatelse av fanger, for å kunne forhindre at pandemien sprer seg i fengslene.
Denne globale krisen har tydelig eksponert at det ikke er noen annen måte å kjempe for slike kritiske krav uten å overføre politisk makt til arbeiderklassen over hele verden, og ekspropriere de superrikes formuer for å beskytte milliarder av mennesker.
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]