Statsminister Boris Johnson ble mandag kveld overflyttet til intensivavdelingen på sykehuset St Thomas’ Hospital i London, kort etter kunngjøringen at ytterligere 439 personer i Storbritannia var døde av Covid-19. Johnson ble innlagt søndag kveld med vedvarende symptomer på Covid-19, etter bekreftet diagnose av koronavirusinfeksjon 11 dager tidligere. Tilstanden hans hadde mandag ettermiddag forverret seg.
Mens antallet registrerte dødsfall hadde falt fire dager på rad, og nivået for sykehusinnleggelser etter sigende stabiliseres i London, øker innleggelsene raskt i andre regioner av landet. Mange britiske helsearbeidere har blitt smittet med viruset og 12 er døde, deriblant 24-åringen John Alagos. I løpet av de siste dagene har 10 arbeidere i offentlig transport i London omkommet, i tillegg til to postarbeidere. En bussjåfør i Bristol og nok en i Nottingham er også blant dødsofrene. På mandag kom det første rapporterte dødsfallet av en omsorgsarbeider ved et pleiehjem.
Et makabert utviklingstrekk var at et London-basert advokatfirma tilbyr en gratistjeneste for NHS-ansatte – det nasjonale helsevesenet National Health Service – med bistand for testamentskriving.
Flere europeiske land har de siste dagene vist en nedgang i antallet nye koronavirustilfeller og for dødsfall, som tyder på at regjeringenes forsinkede og nødvendige folkehelsetiltak begynner å ha en begrenset effekt.
Italia så en økning i antallet dødsfall igjen på mandag, etter at søndagen hadde det laveste dagsantallet på to uker, mens antallet nye tilfeller nå har falt fem dager på rad, og antallet pasienter innlagt på intensivavdeling i tre påfølgende dager.
I Spania har antallet daglige tilfeller og dødsfall sunket fire dager på rad, til deres laveste total på to uker. Antallet nye tilfeller i Tyskland har også falt de fire siste dagene.
Frankrike registrerer en enorm stigning i antallet dødsfall nå som tall begynner å bli kjent fra landets pleiehjem. Macron-regjeringen har gjort alt for å dekke over det virkelige omfanget av utbruddet, og nektet helt til sist torsdag å inkludere dødsfallene i alderspleiehjem i sine offisielle tall. Nesten 4 000 (3 865) pleiehjem har nå hver registrert minst ett tilfelle av Covid-19.
Kostnadene i menneskeliv har vært brutale og antallet dødsofre i Europa vil fortsette å stige i ukene som kommer. I Italia ble det i går rapportert om 636 mennesker som hadde omkommet, som brakte totalen til 16 523. Nye registrerte dødsofre i Spania var totalt 637, som førte dødsstatistikken så langt til 13 055. Frankrike registrerte 833 nye dødsfall, og økte dødsstatistikken der til 8 911. I Tyskland døde 111 (totalt 1 695 dødsfall). Samlet for Europa ble det registrert 3 132 nye dødsofre, som brakte den dystre summen til 52 359.
De sanne tallene er nødvendigvis langt høyere, i og med at de fleste regjeringsregistre ikke redegjør for dødsfall som finner sted utenfor sykehus.
Sykdommens dødsofre inkluderer mange helsetjenestearbeidere som har mistet livet på grunn av regjeringers kriminelt uaktsomme forsømmelser, der de mislyktes med iverksetting av adekvate tiltak til forberedelser for en lenge forutsagt pandemi, og deretter utsatte deres respons på det nåværende utbruddet, og gjorde for lite for sent for å forhindre spredning, mens de etterlot frontlinja uten tilstrekkelig verneutstyr.
I Italia har mer enn 12 000 helsetjenestearbeidere så langt testet positivt for Covid-19, og 101 av landets medisinske personell (80 leger og 21 sykepleiere) har omkommet. Professor Francesco Castelli, avdelingsdirektør for infeksjonssykdommer på et sykehus i Brescia i Lombardia, sa til Sky News: «Vi spurte hverandre, hvem blir den neste ...»
For Spania er det er ingen offisiell totalsum for dødsfall blant helsepersonell, men antallet smittede er over 19 000. Landets helsesystem har vært så overveldet av epidemien at regjeringen har fortalt medisinsk personell med mistenkte koronavirusinfeksjoner at de må være tilbake på jobb syv dager etter at de først opplevde symptomer. Forodningen sier at de må bruke maske de neste syv dagene mens de jobber, uavhengig av om de er testet.
Sentralforbundet for tannleger, sykepleiere, farmasøyter, leger og veterinærer – som organiserer til sammen 700 000 helsepersonell – ga uttrykk for deres «absolutte avvisning» av denne forordningen og fordømte den som «uakseptabel hensynsløshet», som ville utgjøre en «alvorlig risiko» for helsen til medisinsk personell og deres pasienter.
I Sverige har regjeringen anvendt den politiske retninglinja for flokkimmunitet, som Storbritannia ble tvunget til å rygge tilbake fra for to uker siden, med embetsfunksjonærer som refererer til landets relativt unge og sunne befolkning og utbredelsen av enkelpersonhusholdninger som grunner til å håpe på «svensk eksepsjonalisme».
Skoler for elever under 16 år holdes åpne, og det samme gjelder kontorer, kinoer, treningssentre, frisører, barer og restauranter. Først forrige onsdag forbød regjeringen besøk på pleiehjem, kuttet maksimalstørrelsen på ansamlinger fra 499 til 49, og rådet folk til å holde en udefinert «avstand» til andre.
Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell sa i forrige uke til avisa Svenska Dagbladet at regjeringens kjernestrategi var å sikre «en langsom smittespredning, og sørge for at helsevesenet har en rimelig arbeidsbyrde». Forrige torsdag sa han til rikskringkasteren SVT: «Om én måned tror jeg vi vil være ganske nært å ha oppnådd flokkimmunitet.»
Mer enn 2 000 leger og akademikere, deriblant styrelederen for Nobelstiftelsen, har imidlertid publisert et åpent brev som fordømmer denne politikken. Cecilia Soderberg-Naucler, professor i mikrobiell patogenese ved Karolinska Instituttet, sa til Reuters: «Vi må få kontroll over situasjonen. Vi kan ikke gå hodestups inn i en situasjon der vi får fullstendig kaos. Ingen har prøvd denne kursen, så hvorfor skulle vi teste den først her i Sverige, uten informert samtykke?»
Hun fortsatte: «Vi tester ikke nok, vi sporer ikke, vi isolerer ikke nok – vi har sluppet løs viruset. De fører oss til katastrofe.»
Innen sist fredag var totalt 333 personer rapportert døde av Covid-19 i Sverige, fire ganger det totale antallet fra uka før. Med ytterligere 76 nye dødsfall på mandag økte totalen til 477. Et etterslep i innrapporteringen betyr at de reelle tallene vil bli høyere. I løpet av forrige uke økte antallet nye infeksjoner i gjennomsnitt med 447 dagen, sammenlignet med 256 dagen uka før.
En tredjedel av landets kommuner har rapportert at viruset er til stede i pleiehjem, og 100 pleiehjem i Stockholm har tilfeller. Rundt 50 eldre i hovedstadens pleiehjem har omkommet.
Personalet ved sykehus og pleiehjem har advart om mangel på verneutstyr. Kapasiteten for intensivomsorg i Stockholm er tredoblet i forberedelse for ei bølge av innleggelser og det bygges et feltsykehus sør for sentrum, som etter hvert vil kunne ivareta 600 pasienter.
På lørdag ble den svenske statsministeren, sosialdemokraten Stefan Löfven, tvunget til å vedgå: «Vi vil få flere alvorlig syke personer som trenger intensivbehandling. Vi står overfor muligens tusenvis av dødsfall. Det må vi forberede oss for.»
Joacim Rocklöv, som er professor i epidemiologi og folkehelse ved universitetet i Umeå, spurte: «Betyr dette at det er en kalkulert konsekvens, som regjeringen og folkehelsetilsynet synes er i orden? Hvor mange liv er de beredt til å ofre for ikke å… risikere større innvirkning på økonomien?»
De samme kalde økonomiske hensyn har ligget til grunn for alle Europas regjeringers tilnærming, selv om de til slutt ble tvunget til å iverksette karantener og andre folkehelsetiltak. Overordnet alle hensyn til folkehelsen er de opptatt av å få arbeidere tilbake i arbeid for å produsere selskapenes profitter.
Som en seniorbidragsyter til Forbes skrev på mandag: «Italia kan bare ikke rapportere tusen nye tilfeller dagen når vi har kommet til den tredje uka i april, da vil markedet gå berserk ... Forhåpentligvis kan Europa begynne å gjenåpne på et eller annet tidspunkt i begynnelsen av mai.»
Den italienske helseministeren Roberto Speranza skisserte ei rekke tiltak «for å skape betingelsene for å kunne leve med viruset». Under «fase to» av nødssituasjonen skal italienere gjenoppta arbeidet, mens sosial distansering fortsatt skal være i kraft, mens det skal oppmuntres til større bruk av personlig verneutstyr, i tillegg til at lokale helsevesen skal styrkes, og testing og kontaktsporing skal utvides.
Ifølge den britiske avisa Sun utarbeider embetsfunksjonærer i Storbritannia planer for en trinnvis forskjøvet gjenopptakelse av arbeidet innen juni, med embetsfunksjonærer fra finansdepartementet som advarer for at noe som helst lenger vil se «normalt vellykkede næringsvirksomheter gå under».
Tyskland utarbeider lignende prosedyrer.
På lørdag kunngjorde Spanias statsminister Pedro Sánchez at mange ikke-essensielle arbeidere, inkludert de i byggebransjen og i produksjonsvirksomheter, ville bli tvunget tilbake til arbeid etter påske. Det forventes at de skal ta igjen tapte arbeidstimer ved å jobbe overtid på kvelder og i helgene.
Kravet om en rask gjenopptakelse av arbeidet er drevet av økonomiske interesser, ikke vitenskapelige bevis eller offentlig sikkerhet. Financial Times skriver: «Når de administrerer gjenopptakelsen av arbeid, burde regjeringer også søke råd fra eksperter på økonomi og næringsliv, som de gjør hva angår helsemessige aspekter.»
Professor Graham Medley, den britiske regjeringens ansvarlige for modellering av pandemi, sa på lørdag til Times: «Tiltakene for å kontrollere [sykdommen] forårsaker skader. Den viktigste er økonomisk ... Dersom vi fortsetter med nedstenging kjøper det oss mer tid, og vi kan vi få mer tenkning lagt inn i det, men det løser ikke noe – det er en placeholder.» [O. anm.: fyllekalk; uten egentlig betydning]
Avisa skrev at Medley hevdet «landet var nødt til å ta avveiningen mellom å skade de unge versus de gamle».
Forfatterne anbefaler også:
[7. april 2020]
As Europe’s COVID-19 death toll nears 50,000, British PM Johnson admitted to hospital
[6. april 2020]
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]