Amerikanske embetsfunksjonærer gjorde det i forrige uke klart at Washington bruker sin de facto vetomakt over Det internasjonale pengefondets (IMF) beslutninger for å få blokkert en forespørsel fra Iran om et nødlån på $ 5 milliarder, som landet trenger for å bekjempe et av de verste utbruddene av Covid-19-pandemien på planeten.
Iran meldte inn sin anmodning om en hastebehandling den 14. mars, men hadde på lørdag enda ikke mottatt noe svar. I mellomtiden hadde antallet koronavirustilfeller per fredag passert 68 000, og antallet dødsfall hadde steget til mer enn 4 200. Begge tall antas å være store underestimater av det dødelige viruset reelle beskatning.
Innvirkningen av Covid-19 i Iran har blitt kraftig forsterket av det amerikanske «maksimalt trykk»-sanksjonsregimet som er ensbetydende med en krigstilstand. Dette sanksjonsregimet er hardt tilstrammet av Trump-administrasjonen siden november 2018, da USA ensidig opphevet atomtraktaten som var oppnådd tre år tidligere mellom Teheran og stormaktene, og sanksjonene har forkrøplet landets økonomi der de har kuttet mulighetene for forsyninger av medisiner og medisinsk utstyr.
En talsmann for utenriksdepartementet avviste Irans forespørsel til IMF, der han uttalte til CNN: «Verdens ledende statssponsor for terrorisme søker om cash for å finansiere sine eventyr i utlandet, ikke for å kjøpe medisiner til iranere. Regimets korrupte embetsrepresentanter har en lang historikk for å avlede finansmidler bevilget for humanitære varer over i egne lommer, og til deres terroristproxier.»
En embetsfunksjonær fra det amerikanske finansdepartementet uttalte tilsvarende: «USA er inneforstått med Irans forespørsel om IMF-finansiering, og som tidligere er vi fortsatt mot finansiering til Iran, da den kan brukes til å fremme regimets ondartede og destabiliserende aktiviteter. Beklageligvis har den iranske sentralbanken, som for tiden er underlagt sanksjoner, vært en nøkkelfaktor for finansiering av terrorisme i hele regionen, og vi har ingen tillit til at midler ville bli anvendt til å bekjempe koronaviruset.»
Washington har, med den største stemmetyngden i IMFs styre, muligheten til å nedlegge veto mot enhver beslutning den skulle motsette seg. Det er vanlig at styret ikke fremlegger forslag til avstemming såfremt USAs opposisjon er klar.
I forrige måned avviste IMFs styre en tilsvarende forespørsel om et nødlån på $ 5 milliarder fra Venezuela, som også er under et straffende amerikansk sanksjonsregime, som tar sikte på å sulte landet til underkastelse og å få veltet president Nicolás Maduros regjering. IMF-styret avviste forespørselen og hevdet at det ikke var noen «klarhet» om hvorvidt det «internasjonale samfunn» anerkjente Maduros administrasjon eller den høyreorienterte USA-støttede politikeren Juan Guaidó som landets legitime regjering.
Kynismen i denne posisjonen er åpenbar. Maduro-regjeringen kontrollerer alle landets etater som besørger medisinsk behandling og hjelp, mens Guaidó ikke kontrollerer noe som helst. Bak denne absurde påstanden var IMFs intensjon gjennomskuelig: det må ikke gjøre noenting for å myke opp slagene fra den amerikanske blokaden av det oljerike søramerikanske landet, uansett hvor mange liv som måtte gå tapt.
Siden Venezuelas forespørsel om et IMF-lån ble kvalt og avvist, har Washington skrudd opp sin aggresjon og satt en dusør på $ 15 millioner på Maduros hode, basert på uberettigede anklager om involvering i narkotikahandel, og har sendt en flotilla av amerikanske krigsskip mot den venezuelanske kysten.
I et kabinettmøte i Teheran sist onsdag anklaget president Hassan Rouhani Washington for «medisinsk terrorisme» mot Iran. Han refererte til blokkeringen av IMF-lånet, og la til: «Dette vil henge som en historisk skam over de amerikanske styringselitene, som fortsetter å øke presset på den iranske nasjonen under de nåværende omstendighetene.»
Både Rouhani og Abdolnaser Hemmati, sjefen for Irans sentralbank, har understreket at Iran er et stiftelsesmedlem av IMF og at landet ikke har bedt om noen form for lån fra instansen på 50 år.
Både FN og Verdens helseorganisasjon (WHO) har oppfordret til opphevelse av sanksjoner, for å lette den globale kampen mot Covid-19. FNs menneskerettighetskommissær Michele Bachelet advarte i forrige uke om at USAs sanksjoner «forhindrer medisinsk innsats» og kan føre til et «kollaps» av Irans helsevesen.
Washington er helt forutsigbart ubeveget av slike appeller. Amerikansk imperialisme ser på koronaviruspandemien som ytterligere et instrument i sin globale krig for hegemoni.
USAs utenriksminister Mike Pompeo feide vekk spørsmål om sanksjonene mot Iran på en pressekonferanse i Det hvite hus sist onsdag, der han hevdet: «Jeg ha hørt folk snakke om sanksjoner. Verden burde vite at det ikke er noen sanksjoner som forhindrer humanitær bistand, medisinsk utstyr og legemidler fra å ankomme Iran.» Han hevdet også at USA hadde tilbudt seg å sende humanitær bistand til Iran.
Den amerikanske administrasjonen vet at dette er en blank løgn. Mens språkformuleringer i den amerikanske sanksjonslovgivningen unntar mat, i tillegg til humanitære og medisinske forsyninger, gjør implementeringen av «maksimalt press»-kampanjen disse fritakene meningsløse.
Washington har brennmerket Irans sentralbank som en terroristenhet, og truer sekundære sanksjoner mot enhver som gjør økonomiske transaksjoner med landet. Ytterligere sanksjoner forhindrer Iran fra å få tilgang til SWIFT (Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunications), som ytterligere ødelegger for muligheten til å gjennomføre internasjonale finanstransaksjoner. Uansett hvilke unntak som finnes på papiret, frykter selskaper og banker at enhver transaksjon med Iran vil blottstille dem for USAs gjengjeldelser.
Det amerikanske kontoret for kontroll av utenlandske eiendeler (OFAC) [US Office of Foreign Assets Control], Washingtons hovedinstans for håndheving av antiIran-sanksjonene, godkjente bare 14 prosent av lisensforespørslene for eksport av humanitære varer til Iran i 2017 og 2018. Dessuten falt antallet slike søknader fra 220 i 2016, til bare 36 i 2019, hvilket indikerer sanksjonsregimets intimiderende effekt.
Konsekvensen av Covid-19-pandemien kommer på toppen av den brutale erosjonen av det iranske helsevesenet under innvirkningen av amerikanske sanksjoner, der leger, sykehus og apoteker ikke får besørget viktige medisiner, forsyninger og utstyr, som fører til dødsfall av kreft og andre sykdommer for iranske menn, kvinner og barn.
Hva angår påstanden om at Washington tilbød Iran bistand, er realiteten at Pompeo i slutten av forrige måned skrøyt av det faktum at USA har tilbudt det fenomenale beløpet på mindre enn $ 275 millioner for å bistå kampen mot koronaviruset på verdensbasis. Beløpet det tilbød Iran var mindre enn en tiendedel av denne summen. Slik spottende «veldedighet» er en hånlig fornærmelse i lys av de anslagsvis $ 200 milliardene som amerikanske sanksjoner har tappet fra Irans økonomi ved å kutte av landets oljeeksport, som er landets vesentligste inntektskilde, og blokkere for utenlandske investeringer. Den skarve tilbudte bistanden ville bare tjent som en trojansk hest i Washingtons pådriv for regimeskifte.
Samtidig, og som for Venezuela, har ikke spredningen av viruset – inkludert gjennom det amerikanske militærets rekker – stoppet den amerikanske imperialismens militære trusler mot Iran. David Schenker, utenriksdepartementets viseminister for Midtøsten fulgte opp president Donald Trumps 1. april-trussel om at Iran ville «betale en veldig tung pris, virkelig!» dersom amerikanske tropper som okkuperer Irak skulle komme under angrep, og sa sist torsdag at det han beskrev som Iran-støttede militser fortsatte å utgjøre en «betydelig» trussel for amerikanske okkupasjonstropper i Irak.
Han la til at Washington var «enormt skuffet» over den irakiske regjeringens unnlatelse av å gi tilstrekkelig beskyttelse for amerikanske okkupasjonsstyrker. Pentagon har flyttet et par Patriot-missilbatterier inn i Irak, uten tillatelse fra den irakiske regjeringen, der parlament i januar stemte for en resolusjon som krever USA-ledede utenlandske styrkers fullstendige tilbaketrekking fra landet.
Den amerikanske imperialismens utenrikspolitikk er en forlengelse av den innenlandske politikken. Akkurat som USAs styringsoligarki er fast bestemt på å bruke pandemien for å pålegge amerikanske arbeidere stadig større utbyttingsnivå på hjemmebane, så prøver det også å få anvendt sykdommen som et våpen for å forfølge sine rovgriske interesser i utlandet.
Forfatteren anbefaler også:
Opponer mot Trumps kriminelle krig mot Iran!
[7. januar 2020]
Washington seler koronaviruspandemien på sin promotering for kupp i Venezuela
[2. april 2020]
______________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]