Sør-Korea avholder valg til landets nasjonalforsamling nå onsdag, midt under den globale Covid-19-pandemien. Den sørkoreanske styringsklassens forskjellige partier skal kjempe om alle de 300 setene i ett-kammer-nasjonalforsamlingen, der lovgiverne valges for en fire-årsperiode. Ingen representerer noen progressiv vei fremover, der økonomien faller og arbeidere, bønder og ungdommen står overfor tiltakende angrep på deres arbeids- og levekår.

Konkurransen står i all vesentlig grad mellom det regjerende Demokratiske Partiet i Korea (DP) og hovedopposisjonen Partiet for Forent Fremtid (UFP), som ble stiftet så nylig som i februar, etter en sammenslåing av det høyreorienterte Partiet for Koreas Frihet og mindre konservative partier og organisasjoner. Det angivelig liberale partiet DP satser på den tilsynelatende suksessen med responsen på Covid-19 fra administrasjonen til Moon Jae-in, mens opposisjonen UFP har oppfordret velgerne til å «dømme» regjeringen, spesielt over økonomien.

DP er forventet å vinne valget, der en meningsmåling fra Gallup Korea fra den 8. april viser at det regjerende partiet har en 21-punkts ledelse over UFP. 18 prosent av velgerne støttet ikke noe parti, hvilket reflekterer bred misnøye med hele det politiske systemet. Uansett hvem som vinner vil regjeringen forbli i hendene på Demokrat-president Moon, som er valgt for en periode som ikke går ut før i 2022.

Park Sung-min, sjef for det politiske meningsmålingsforetaket Min Consulting, sa til New York Times: «Epidemien satte alle politiske klager mot president Moon til side. I stedet mener folk at hans regjering har gjort det ganske bra, da de ser epidemien spinne ut av kontroll i andre land.»

Styringsklassen handler imidlertid for å få trukket sine egne fordeler. Under 2015-utbruddet av MER-epidemien [Middle East Respiratory Syndrome; Midtøsten respirasjonssyndrom] var Sør-Korea et av de hardest rammede landene utenfor Midtøsten. Seouls inkompetente respons førte den gangen til utbredt harme, som bidro til de massive antiregjeringsprotestene litt mer enn ett år senere.

Denne gangen responderte Moons regjering på Covid-19-pandemien med politi-stat-tiltak, som lett kunne bli vendt mot arbeiderklassen, spesielt ettersom økonomien forverres midt blant vekstprognoser på under 1 prosent, eller til-og-med over i negativt terreng.

Etter to dager med forhåndsstemmegivning sist fredag og lørdag, viser den foreløpige valgdeltakelsen 26,69 prosent, som er den høyeste siden forhåndsstemmegivning ble innført i 2014. Den høye valgdeltakelsen blir tilskrevet velgere som håpet å unngå store menneskeansamlinger på valgdagen, for å minimere deres potensielle eksponering for Covid-19.

Sør-Koreas valg avholdes samtidig som minst 47 land rundt om i verden har avlyst eller utsatt sine på grunn av Covid-19. Stemmesedler vil imidlertid ikke bli innsamlet fra valgberettigede koreanere bosatt i minst 55 forskjellige land, deriblant i USA, som angår et estimat på 87 252 statsborgere, eller litt mer enn halvparten av stemmeberettigede velgere bosatt utenfor landet.

For å besørge velgernes trygghet utstedte Sør-Koreas nasjonale valgkommisjon retningslinjer for velgere og valglokaler, som inkluderer opprettholdelsen av sosial distansering, en regelmessig desinfisering av stemmeboder og etableringen av separate valglokaler for alle som viser symptomer på Covid-19.

Det er ikke til å se bort fra at en stat med en lang historikk for forfalskninger, eller på andre måter å blande seg inn i valgene, kan utnytte forvirringen ved valglokalene for å få endret resultatene. Sør-Koreas nasjonale etterretningstjeneste blandt seg senest inn i 2012-presidentvalget for å sikre en valgseier for Park Geun-hye, der de førte en nettbasert svertekampanje mot den gangen presidentkandidat Moon Jae-in.

Valget er også det første under en ny valglov vedtatt i desember i fjor, som endrer måten de 47 utgjevningsmandatene i nasjonalforsamlingen blir fordelt. Den nye loven var angivelig ment å gjøre det lettere for mindre partier å vinne plasser i nasjonalforsamlingen, ved en endring av hvordan 30 plasser velges samtidig som det tidligere systemet opprettholdes for de resterende 17 plassene.

Denne loven møtte motstand fra konservativt hold, som fryktet at endringene ville favorisere de liberale partiene. For å trekke veksler på det nye systemet har begge de store partiene opprettet sine satellittpartier, Partiet for Samlede Borgere tilknyttet DP, og Partiet for Fremtidens Korea tilknyttet UFP, begge for å vinne plasser i nasjonalforsamlingen med den klare hensikt å slå dem sammen med hovedpartiene etter valget.

Den nye valglovens forskrifter senker også stemmerettsalderen fra 19 til 18 år. UFPs Kim Dae-ho var klart bekymret for den utbredte politisk misnøyen blant yngre koreanere da han den 6. april erklærte: «Folk i 50 til 70-årsalderen går logisk til verks når de tar opp et anliggende. Men folk i 30 til 40-årsalderen mangler logikk, har bare vage fornemmelser, og representerer enorm uvitenhet og har vrangforestillinger.»

I et forsøk på å begrense den politiske skaden ble Kim dagen derpå utvist fra UFP, og partiet kom med en offentlig unnskyldning.

Én blogger i 30-årene responderte på Kims kommentarer på nettet, og sa: «Alle aldersgrupper, ikke bare de i 30- og 40-årene, men også tenåringene og 20-åringene, har sine egne vanskeligheter. Dersom vi er så ulogiske og uvitende, hvorfor bønnfaller de om våre stemmer?»

Som resultat av politiske retningslinjer gjennomført av både Demokratenes og de konservatives regjeringsadministrasjoner, har lønningene de siste to tiårene stagnert og arbeidere har stadig vanskeligere for å finne en stabil og regulær sysselsetting.

En studie utgitt på slutten av fjoråret av meningsmålingsforetaket Korea Economic Research Institute fant at fra 2008 til 2018 vokste ungdomsledigheten med 28,3 prosent. Mens den offisielle arbeidsledigheten for de mellom 15 og 29 svever rundt 10 prosent, er den reelle raten mer enn det dobbelte, når man tar med i betraktningen alle de som er sysselsatt i underbetalte deltidsstillinger.

Covid-19-pandemien vil bare aksellerer angrepene på arbeidsbetingelsene. Den 8. april avduket president Moon nok en massiv redningsplanke for storselskaper, denne gangen på til sammen KRW 53,7 billioner (won) [NOK 450 milliarder]. Minst 36 billioner won [NOK 300 milliarder] går til støtte for eksportforetak. Regjeringen vil forvente at arbeiderklassen dekker regninga.

________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]