Raseriet vokser i arbeiderklassens mot koalisjonsregjeringen av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, som på mandag tvang millioner av ikke-essensielle arbeidere tilbake til arbeid, mens tusener fortsatt hver dag blir syke av den herjende Covid-19-pandemien.

Tiltaket, som blir håndhevet av fagforeningene, truer med å føre til hundretusenvis flere infeksjoner og titusener av dødsfall, mens storselskapene høster enorme profitter. Med mandagens antall av registrerte tilfeller var 169 496 og tallet for dødsfall var 17 489 er Spania blant landene den høyeste Covid-19-dødsraten på planeten.

På mandag returnerte millioner av arbeidere i bygningsbansjen, metallindustrien, renholdstjenester, fabrikker og skipsverft, renovasjon- og sikkerhetsansatte og i bilproduksjonen til arbeid, etter at fabrikker og byggeplasser hadde stengt for en to-uker-lang periode med søk-ly-hjemme.

Nådeløsheten, grådigheten og likegyldigheten for arbeidernes liv gjenspeiles i den komplette forvirringen på den første dagen av gjenopptakelse av arbeidet. Myndighetenes utdeling av anslagsvis 10 millioner ansiktsmasker, distribuert i busser og t-baner i byområder, var kaotisk.

Angel Garrido, Madrids sjef for transport, tvitret: «Hverken Madrid-regionen eller noen annen lokal transportmyndighet har noen informasjon om fordelingen av masker, som er kunngjort av helseministeren.»

Politiet og Røde Kors fikk beskjed om utdeling av millioner av masker kvelden før arbeidet skulle gjennopptas. I noen områder var det ingen utdeling, og de fleste gikk tomme for masker i løpet av få timer. I skrivende tidspunkt [mandag kveld] var det fremdeles ukjent om flere masker skulle bli besørget de kommende ukene; de som ble distribuert på mandag anbefales som engangsbruk.

Den spanske regjeringen publiserte også en meningsløs guide for arbeidere og næringsvirksomheter. Arbeiderne anbefales å unngå trengsel i den offentlige transporten, selv om hundretusener er avhengige av massetransport for å komme seg på jobb. De får også beskjed om å rengjøre mobiltelefoner, klær og sko når de kommer hjem, som viser at regjeringen vet disse arbeiderne vil bli kontaminerte.

Raseri mot den såkalte «progressive» regjeringens kriminelle politikk vokser blant arbeiderne. En låsesmed på en byggeplass sa til eldiario.org: «Jeg har ikke noe annet valg. Det virker ikke normalt å måtte ta opp arbeidet igjen, men vi har ikke noe annet alternativ.» Han la til: «Jeg må fortsatt dekke mine utgifter. Med de subsidiene som regjeringen lover, kan vi ikke gjøre noe.»

Sandra uttalte til La Vanguardia at maskene bare var for éngangsbruk: «De distribuerer masker for én dag, som om vi ikke må jobbe fra mandag til fredag.» En annen arbeider fortalte samme dagsavis at hun sto opp tidlig for å gå ut for å få skaffet seg masker fordi hennes firma ikke besørger henne noen, eller noen annen beskyttelse. Hun klaget over at maskene «ikke utdeles ved alle stasjonene».

En murer i Madrid sa til El País: «Jeg vet ikke hvorfor i helvete vi må tilbake til arbeid når det ikke er noen måte å kunne holde avstand fra hverandre ... Jeg bare håper at mine kolleger også jobber med maske. Hvis ikke, er vi alle skrudd.»

Sergio, en annen bygningsarbeider, beklaget seg: «Jeg kommer hele tiden med hansker og med maska. De besørger meg ingenting, og det er kolleger som jobber uten noen ting.»

Sergio sa også at han ble tvunget tilbake til jobb, selv om det var planlagt en ferie. Hans selskap vil gjerne få begynt å klore tilbake tapte timer fra de åtte arbeidsdagene som gikk tapt under nestengingen. Den politiske retningslinja var designet av PSOE-Podemos-regjeringen og støttet av fagforeningene, som betyr at storselskapene planlegger å gjenvinne alle tapte timer ved å forlenge arbeidsdagen eller eliminere feriedager.

På en annen arbeidsplass uttalte en arbeider: «Dette må bare stanses en gang for alle.» Han var redd for å smitte sine tenåringsbarn, og sa at selskapet «ber oss om å opprettholde sosial avstand og bruke masker og hansker. Men de må vi selv ha med. Vi er helt på egen hånd.»

Denne kriminelle politikken er fullt ut godkjent av begge de vesentlige sentralorganisasjonene, den stalinistiske Arbeiderkommisjonene (CCOO) og den sosialdemokratiske Sentralfagforbundet for arbeidskraft (UGT), som sist fredag utformet politikken sammen med Podemos-arbeidsminister Yolanda Díaz. De var klar over at de fleste selskaper «ikke er i stand til å garantere disse helse- og sikkerhetsbetingelsene,» som var formuleringen til CCOO-lederen Unai Sordo. Ikke desto mindre samspilte Podemos, CCOO og andre fagorganisasjoner for å tvinge arbeiderne tilbake til arbeid under utrygge betingelser.

Pedro Hojas, forbundsekretær for UGTs føderasjon av fagforeninger innen industri, byggebransjen og landbruk (FICA), innrømmet på mandag: «Det er sant at det er mangel på PPE» (personlig verneutstyr, som masker, hansker, osv.).

Den langt mindre sentralorganisasjonen Sentralkonføderasjonen for arbeidskraft (CGT) meldte noen tannløse bekymringer om tilbake-til-arbeid beordringen, samtidig som den ga myndighetene råd om hvordan den kunne implementeres. Ett av det anarko-syndikalistiske CGTs mer makabre forslag var å kreve at et eventuelt Covid-19-dødsfall i denne perioden for en arbeider i disse ikke-essensielle bransjene, måtte bokføres som et arbeidsrelatert dødsfall.

Podemos, CGT, CCOO og UGT aksepterer alle imidlertid prinsippet at millioner av arbeidere skal risikere sine liv, ene og alene for å øke selskapenes profitter. Fagforbundsbyråkratiet taler ikke for arbeiderklassens interesser, men for selskapsledelsens, og det støtter den kriminelle politiske retninglinja til PSOE-Podemos-regjeringen om gjenopptakelse av arbeidet. De hevder kynisk at dersom «beskyttelse» ikke er garantert på en arbeidsplass, da skal arbeidere varsle de lokale tillitsvalgte… som adlyder de samme organisasjonene som faktisk i utgangspunktet utarbeidet disse retningslinjene!

Organisasjonsfunksjonærer besørger også positiv omtale for selskaper som tvinger arbeiderne tilbake til arbeid, til tross for den fortsatte utilgjengeligheten av ansiktsmasker, selv for helsepersonell, som 13 prosent av er smittet. Et eksempel er Mercedes Santoja, sjef for CCOO i Sevilla innen bygg og tjenester. I et intervju med Diario de Sevilla sa hun at «store selskaper gjør ting ganske bra», publisert under overskriften «CCOO i Sevilla berømmer forebyggende tiltak etter gjenopptakelse av arbeidet i byggebransjen».

Hva angår de høyreorienterte partiene som styringsklassen har bygget opp over flere tiår som en såkalt «venstre»-side, ikke bare støtter de, men de formulerer og implementerer faktisk politikken. Det har arbeidsminister Yolanda Díaz stått i fronten for. PSOE-Podemos-regjeringen har gått inn for å kneble ethvert rykte om interne rivninger mellom PSOE og Podemos angående tilbake-til-arbeid ordren. Innenriksminister Fernando Grande-Marlaska uttalte i et intervju at «ingen regjeringsmedlemmer ba statsministeren justere tiltaket».

Pablo Iglesias, visestatsminister og Podemos-generalsekretær, prøvde på mandag kynisk å posere som en kritiker av big business, og postet på Twitter en artikkel fra nettmagasinet Ctxt med tittelen «Bergamo [Italia], massakren arbeidsgiverne ikke ønsket å unngå».

Artikkelen beskriver den kriminelle politikken implementert av big business i Bergamo, et industriknutepunkt i Nord-Italia som aldri ble erklært en rød sone, på grunn av påtrykk fra storselskapene. Denne politikken kostet utallige menneskers liv. Infeksjonsraten var mange ganger høyere enn den offisielle, og i området døde anslagsvis 3 000 personer.

Faktum er at Iglesias’ regjering implementerer samme politikken i Spania som Italias store arbeidsgiverforening Confindustria etterlyste under hashtagger som #YesWeWork og «Bergamo er på gang», og løgner som at «risikoen for infeksjoner er lav», alt sammen referert i Twitter-artikkelen fra Iglesias.

Dette skaper betingelsene for en eksplosiv konfrontasjon mellom arbeiderklassen og PSOE-Podemos-regjeringen. I et reaksjonært forsøk på å dekke over disse klassemotsetningene med en retorikk om nasjonal enhet, søker denne regjeringen nå å få samtaler med alle de parlamentariske partiene om sosial- og økonomi-politikk. Den ønsker en avtale «åpen for alle», det vil si inkludert det fascistiske partiet Vox. Dette tilbudet, fremsatt samtidig som de tvinger millioner av arbeidere til unødvendig å risikere livet for å gå på jobb, er et varsel om at Podemos og PSOE prøver å fullføre overgangen til et autoritært regime.

______________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]