… Men prins Prospero var lykkelig, fryktløs og fremsynt. Da hans herredømmer var halvt avfolket, kalte han tusen friske og godlynte venner blant ridderne og damene ved hoffet til sitt nærvær, og med disse trakk han seg tilbake til den dype tilbaketrukkenheten i et av sine forskansede klostre ... Klosteret var rikelig utstyrt. Med slike forholdsregler kunne hoffmesterne tross enhver smitte. Den ytre verden fikk ta vare på seg selv. I mellomtiden var det bare dårskap å sørge, eller tenke.
Edgar Allan Poe, Den røde dødens maske
Koronaviruspandemiens ødeleggende innvirkninger blir følt av milliarder av mennesker over hele verden, og mest akutt i tettbefolkede arbeiderklasseområder og blant de fattigste samfunnssjiktene, der sosial distansering er en fysisk umulighet og økonomisk desperasjon gjør mangelen av inntekt livstruende.
For storselskapene kan ikke de stigende dødstallene lenge tillates å forpurre deres profitter eller vanlige operasjoner, samtidig som parasittiske markedsførere øker deres spekulative skaping av fiktiv kapital som krever den fornyede utbyttingen av arbeiderklassens arbeidskraft – uansett hvor farlige forholdene måtte være.
Mot denne polariserte verdenssituasjonen dukker det mest groteske bildet opp, hver gang en og annen nyhetsrapport setter et lys på de superrikes opptreden.
I forrige uke ble det rapportert at franske myndigheter nektet å la ti passasjerer ankommet flyplassen i Marseille-Provence i en britisk privatjet å sjekke inn i landet. Reiseselskapet hadde planlagt sin videre befordring med tre privathelikoptre til en luksusvilla i Cannes, for anledningen leid for den nette døgnpris av £ 50 000 [NOK 648 220].
Selskapet besto av tre mannlige milliardærer i 40-årene, tre kvinnelige eskorter i 20-årene, en sekretær, en translatør og livvakter. Utflukten var organisert av en kroatisk forretningsmann som jobber i et finans- og eiendomsbyrå i Storbritannia, som etter sigende hadde «betalt for alt».
Reiser inn til Frankrike er fremdeles tillatt, men regjeringens nedstengingstiltak omfatter restriksjoner for ikke-essensielle utflukter. Reise til feriehus for flere uker i strekk er ikke unntatt restriksjoner.
Politiet viste tilbake de tre helikopterpilotene og ila dem bøter for overtredelse av forordningene om nedstenging og forflytningsrestriksjoner. Passasjerene ble imidlertid ikke bøtelagt da de ikke fikk satte foten på juridisk fransk grunn.
Arrogansen og selvberettigelsen var åpenbar. Forretningsmannen hadde på forhånd booket flyreisen med franske myndigheter, og derfor var politiet på plass ved ankomst. Én av forretningsmennene sa til pressen at de ikke var feriegjester, men derimot underveis for å få sluttført en avtale som kunne ha skapt nesten 1 000 arbeidsplasser.
Forretningsmannen la skylden på «den patetiske uvitenheten i en Covid-19-tid». Ifølge én kilde hadde selskapets leder uttalt til politiet: «Jeg har penger, la oss snakke sammen», da de var på vei ombord på flyet. Selskapet «prøvde også å benytte seg av sine forbindelser og foretok noen få telefonsamtaler».
Ni av de reisende vendte tilbake til Storbritannia. Den tiende chartret et annet fly og dro til Berlin.
Den mislykkede svippturen til den franske riviera peker på de fenomenale ressursene de rike kan trekke på. En kilde fra politiet sa til pressen at forretningsmannen «så frem til avbrekket», og hadde til hensikt å forskanse seg i villaen under nedstengingen.
Selvfølgelig. Den 1 600 kvadratmeter store Villa Alang Alang er den mest luksuriøse i Sør-Frankrike, verdsatt til $ 70 millioner, og leies ut for £ 360 000 per måned [NOK 4 667 184]. Anlegget har åtte soverom, privat kino og nattklubb, vinkjeller, treningsstudio, spa, dampbad og innendørs svømmebasseng, et utendørs basseng [‘infinity pool’] og et boblebad. De mange terrassene har utsikt over Middelhavet og ei privat strand. Dekorasjoner inkluderer en «levende vegg av et tropisk vannspill», og en dinosaurhodeskalle av varianten triceratops, som ser ut over det marmorerte inngangspartiet og de tre trappene.
Flyturen ombord i Embraer Legacy-jeten, til en leiepris av £ 5 300 timen [NOK 68 700], og viderebefordringen med tre helikoptre, var organisert av det London-baserte foretaket PrivateFly. Slike selskaper internasjonalt rapporterer for tiden økte bookinger. Det USA-baserte foretaket FlyEliteJets rapporterte om deres ni-folde økning av ukentlige henvendelser innen midten av forrige måned.
Mange av bestillingene chartres for å fly superrike til private øyer, og leie eller kjøp av disse er allerede en boom-geskjeft. Eksempelvis er Gladden Island, utenfor Belize, ekstremt populært da øya er helt privat og bare har én bolig. Eiendommens personale bor på ei egen øy, og de fjernstyrer lyssignaler for å tilkjennegi sin ankomst for gjestene. Øya koster vanligvis $ 2 950 dollar å leie per døgn for to personer [NOK 30 440], men dette er nå et selgers marked.
Det samme selskapet – Private Islands, Inc. – forvalter også den 2 800 kvadratmeter store Blue Island på Bahamas, som har vakt en viss oppmerksomhet da øya har privat rullebane. Dette har ført til økt interesse fra de med egen privatjet, og få andre steder å få landet. Øya har en salgspris på anslagsvis $ 70 millioner [NOK 722 millioner].
Chris Krolow, adm. dir. for Private Islands, sa nylig at han hadde mottatt oppringninger fra folk ombord på yachter som seilte rundt øyene «på søk etter et trygt sted å legge til, som er villige til å betale godt for det».
Privatselskaper som leier ut luksusyachter tilbyr anleggingmuligheter som tilleggsalternativ for de som har råd. Dette dreier seg ikke om nødstilte i skipsforlis og den type ting. Konsernsjefen for Burgess Yachts rapporterte om en families syv-uker-charter, der barna skulle ha hjemmeskole ombord og undervises i matlaging av yatchen kokk, og forøvrig bli vist skipets maskinrom. Det var uklart hvem som skulle stå for hjemmeundervisningen. Britiske foretak i bransjen for eiendomstjenester rapporterer en økning av forespørsler etter privatlærere, fra foreldre som tar deres barn ut av skolen, i tillegg til at det er stor etterspørsel etter plasser på internatskoler.
Produsenter av bunkere og bomberom i USA melder om en topp i bestillinger. Rising S Company har hatt en firedobling av omsetningen fra samme tid i fjor, med oppdrag som kommer inn fra mange land de ikke tidligere har betjent. Gjennomsnittspris for en bunker er $ 150 000 [NOK 1,5 millioner].
For de litt mindre velbeslåtte, som har vært uheldige nok til å ha pådra seg Covid-19, har regjeringen på Maldivene bygget et karonaviruskarantene-feriested, inkludert et luksushotell bygget på bare 10 dager på øya Villingillivaru, bestykket med 30 klimatiserte rom komplett med en-suite medisinsk forpleining.
De superrikes heftige jakt etter steder å stikke seg vekk stiller tydelig til skue kapitalismens sløsing av samfunnressursene. Det London-baserte eiendomsselskapet Quintessentially Estates har blitt oversvømmet av forespørsler fra dem som leter etter isolerte slott, øyer, herskapshus, yachter og jetfly. Én klient var ut etter en ny eiendom med et stort spa, slik at kona ikke trengte å forlate huset for hennes skjønnhetsbehandlinger.
Penny Mosgrove, adm. dir. for Quintessentially, sa til Evening Standard at en klient med et herskapshus til £ 35 millioner [NOK 459 millioner] i det eksklusive området Mayfair lette etter en leilighet å leie når han kom tilbake til London. Han ville ikke tilbake til sitt eget herskapshus «i tilfelle han skulle infiserte lokalene» og vurderte å leie en duplex med fire soverom på Grosvenor Square i Mayfair for £ 18 000 i måneden [NOK 235 860].
Alt dette til tross har elitene fortsatt å sosialisere innen sine egne kretser, og med katastrofale menneskelige kostnader. I forrige måned ble halvparten av Uruguays plutselige utbredelse av positive koronavirustilfeller sporet tilbake til et stasbryllup holdt av en motedesigner nylig hjemkommet fra Spania.
I Brasil har eliteklubben Rio de Janeiro Country Club blitt hardt rammet av viruset. Minst 60 av de 850 medlemmene testet positivt kort etter en middag holdt av medlemmer av den tidligere kongefamilien. Over halvparten av middagsgjestene testet også positivt. Det er vanskelig ikke å tenke på Edgar Allan Poes Den røde døds maske.
Den voldsomme sløsingen av plyndrede ressurser tilgjengeliggjort for en bitte liten håndfull snyltere står i sterk kontrast til det som er tilgjengelig for arbeiderklassen. Offentlige rom er stengt, selv for nødvendig fysisk fostring, arbeidsplasser holdes åpne uten hensyn til arbeideres velferd eller sikkerhet, og helsetjenester er underordnet profittens og markedets krav. Hver dag legger pandemien klart for dagen det presserende behovet for en revolusjonær omveltning, for å få feid dette brutale og barbariske systemet til side. Arbeiderklassen må ekspropriere de gigantiske formueopphopingene, og en rasjonell og organisert anvendelse av ressursene må rettes inn mot å bekjempe pandemien og beskytte befolkningens helse og fremtid.
________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]
Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme
[31. mars 2020]
Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen
[18. mars 2020]