En lærer fra delstaten Nord-Rhein Westphalen skrev til World Socialist Web Site: «Må våre skoler misbrukes som petriskåler for en lenge planlagt politikk om flokkimmunitet? ... Jeg er forferdet over den kalde og beregnede måten som elevene, deres familier, og vi lærere blir satt i faresonen etter påskeferien.»

Forslaget om en gradvis oppheving av koronavirus-nedstengingen, ved først å åpne barneskoler, var del av inneholdet i en uttalelse offentliggjort andre påskedag fra Det tyske vitenskapsakademiet i Halle, tidligere kalt Leopoldina. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som på onsdag skulle møte ministerpresidentene for Tysklands føderale delstater [Bundesländer] for å diskutere en gradvis oppheving av nedstengingen, uttalte allerede sist torsdag at Leopoldina-uttalelsen ville bli «veldig viktig» for hennes beslutning.

Med den kyniske begrunnelsen at «de yngre elevene i utdanningssystemet er mer avhengige av personlig omsorg, rettledning og støtte», foreslo Leopoldina «gradvis å åpne grunnskolene og de lavere trinn av ungdoms- og videregående skoler». Uttalelsen argumenterte for at en tilbakevending til normal klasseromsundervisning på høyere nivå i utdanningssystemet bør finne sted på et senere tidspunkt, fordi online-læring kan anvendes mer effektivt av eldre elever.

To lærere fra Ruhr-området forklarte til avisa Süddeutsche Zeitung hva dette ville bety. Om regjeringen åpnet skolene i løpet av neste uke, da ville de falleferdige skolebygningene i fattige bydeler bli «distribusjonssentre for koronavirus» og de ville bli «sykdomsherjede lokaliseringer».

«Deres skoler er så nedslitte at viruset vil få frie tøyler,» skrev Süddeutsche Zeitung for å oppsummere de to lærernes kommentarer. «Flere klasserom kan ikke engang ventileres for frisk luft. Vinduene ville låse seg, og i mange klasserom med vippende vindusflater er håndtakene fjernet av sikkerhetsmessige årsaker ... så lenge vi kan huske har det ikke vært noe såpe på skoletoalettene. Og det er ingen holdere for papirhåndklær ... viruset har bare eksponert problemer som lenge har vært kjent.»

Bruken av småbarn som laboratoriemus er bare ett av mange forslag som for tiden blir propagert med det formål å heve de pålagte restriksjonene for bekjempingen av koronaviruspandemien, og med det å tillate storselskapene å komme i gang igjen så raskt som mulig – uansett hvor mange menneskeliv det måtte koste. Lignende forslag ble utarbeidet av «Ekspertrådet for koronavirus» opprettet av delstatsregjeringen i Nord-Rhein Westphalen i et dokument med tittelen «Hvordan vi ansvarlig kan gjenopprette normalitet».

Etter Leopoldinas formening bør alle områder av det offentlige liv gradvis føres tilbake til normalitet etter at skolene igjen er åpnet, forutsatt at de velkjente beskyttelsestiltakene opprettholdes. Eksempelvis kan sektorene detaljhandel og tjenesteytelse først åpne, sammen med den generelle næringsvirksomhetens operasjoner og de offentlige myndighetene,» erklærer uttalelsen. «I tillegg kan forretningsreiser og privatreiser gjennomføres, så lenge beskyttelsestiltak overholdes.»

Robert Koch Instituttet (RKI), den føderale etaten for kontroll med smittsomme sykdommer, har stikk-i-strid med Leopoldina eksplisitt frarådet enhver heving av nedstengingen på nåværende tidspunkt. Antallet nye infeksjoner fortsetter å meldes på relativt høye nivå, og det er ingen klare bevis for at de vil avta ytterligere, sa RKI-president Lothar Wieler. Hans appell til befolkning var: «La oss sammen opprettholde atferdsforskriftene.»

Leopoldina var knapt kjent for noen før institusjonen kom med uttalelser om koronaviruset. Den ble grunnlagt i 1652, oppkalt etter Kaiser Leopold I. Den klarte å overleve både nazidiktaturet og den stalinistiske Tyske demokratiske republikk (DDR), om enn i sterkt kvestet forfatning. Leopoldina ble erklært som Det nasjonale vitenskapsakademi i 2008, stort sett uten offentlig oppmerksomhet. Institusjonen utfører ingen egen forskning, men er en forening av professorer med politiske ambisjoner. I 2016 forfattet Vitenskapsakademiet et dokument om det tyske helsevesen som indirekte erklærte at 1 300 av landets 1 600 sykehus var overflødige.

Bemerkelsesverdig er at det blant de 26 som signerte denne siste uttalelsen om koronaviruspandemien ikke er en eneste professor spesialisert i virologi. I stedet er det sosiologer, jurister, pedagoger, teologer, kjemikere og biologer, og to eksplisitte talsmenn for forretningsinteresser: Clemens Fuest, president for Ifo-instituttet, og Lars Feld, lederen det rådgivende organet for den tyske regjeringen kalt Økonomi-eksperter.

Dokumentet applauderer redningsplankene for banker, storselskaper og aksjemarkedet som beløper seg til billioner av euro, organisert av regjeringen og Den europeiske sentralbanken (ECB), og oppfordrer til at en snarest mulig retur til innstramningspolitikken blir gjennomført.

«De politiske og økonomiske tiltakene tatt i bruk under krisen må trekkes tilbake, eller tilpasses så snart som mulig, for å støtte en bærekraftig økonomi innen rammeverket av det frie markedet,» heter det i uttalelsens siste avsnitt. «Dette inkluderer statens uttrekking fra selskaper, i den grad intervensjoner var nødvendige under krisen, og en reduksjon av statsgjelden.»

Oppfordringen om å evaluere tiltakene iverksatt for å bekjempe pandemien «i en kontekst av kostnad og nytte», er gjennomgående i hele Leopoldina-uttalelsen, fra start til slutt. Dette betyr at menneskeliv må veies opp mot økonomiske interesser. I dokumentet heter det at «på den ene siden, skal tiltakene bremse spredningen av infeksjonen og minimere helserisikoen for befolkningen, og på den andre siden burde de holde de negative sosiale og økonomiske konsekvensene på et minimum.»

Forfatterne prøver gjentatte ganger å bagatellisere pandemiens dramatiske konsekvenser, som er blitt tydeliggjort av de grufulle bildene fra Italia og New York. Et helt kapittel er viet statspropaganda, eller som dokumentet kaller det, forbedringen av «risiko-kommunikasjon». Denne må «oppfylle to formål samtidig». Den må på den ene siden «oppmuntre borgerne til å følge de nødvendige tiltak», og «på den andre siden, unngå å fremme uberettiget frykt».

For å forberede befolkningen på en oppheving av beskyttelsestiltakene fraråder Leopoldina eksplisitt å bruke billedlig grafikk «som viser den raske daglige økningen av nye Covid-19-infeksjoner, og de kumulative dødstallene». Uttalelsen advarer om at «denne tettheten av informasjon, og den selektive presentasjonen av absolutte antall, øker den subjektive trusselfornemmelsen av fare, og gjør det vanskeligere å identifisere de faktiske risikoene.»

Tallene over dødsfall må «beregnes på grunnlag av alle de smittede og av hele befolkningen, heller enn basert på registrerte tilfeller», hvilket ville redusere dødeligheten med en høy faktor. Antallet dødsfall av Covid-19 må sammenlignes med «antallet dødsfall av andre sykdommer i en tilsvarende tidsramme, og en tilsvarende aldersgruppe». Fra denne differensierte risikovurderingen ville det bli klart «at overdreven individuell frykt og panikk er uten berettigelse».

Leopoldina-uttalelsen er del av styringselitenes bestrebelser rundt om i verden for så raskt som mulig å få organisert en gjenopptakelse av arbeid, og med dét risikere hundretuseners liv i prosessen.

Forfatteren anbefaler også:

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien

[2. april 2020]

Koronaviruspandemien og perspektivet for sosialisme

[31. mars 2020]

Hvordan bekjempe COVID-19 pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen

[18. mars 2020]