Den franske utenriksministeren Jean-Yves Drian innkalte på mandag Kinas ambassadør til Frankrike Lu Shaye, for å kritisere hans ambassades uttalelser til forsvar for Kinas historikk på Covid-19-pandemien.
Denne diplomatiske hendelsen sentrerte på kontrasten mellom Kina, der pandemien nå foreløpig holdes i sjakk, med de få dusiner daglige nye tilfeller for det meste importert fra utlandet, og status i Europa. I Frankrike og i Europa dreper Covid-19 hver dag tusener, der regjeringene nå oppfordrer til en heving av forordningene om å holde seg hjemme, og skyver en skremt befolkning tilbake til arbeid. Samtidig brer det seg i de franske mediene en antikommunistisk kampanje med klandring av Kina, Covid-19-pandemiens opprinnelige episenter, for den katastrofen som nå utspiller seg i Europa.
En anonym kinesisk diplomat la søndag på ambassadens nettsted ut et langt notat på fransk, som kritiserte de europeiske styringselitene. «Kinas seier over epidemien gjør dem bitre. Med deres fabrikerte argumenter, der det påstås at Kina ‘forsinket sin reaksjon’ og ‘skjulte sannheten’, presenterer de Kina som i hovedsak ansvarlig for pandemien. ... Samtidig så vi i Vesten politikere rive hverandre i filler under deres stemmesanking, med oppfordringer til flokkimmunitet som innebar at de etterlot deres befolkninger alene for å møte det virale angrepet, samtidig som de stjal hverandres medisinforsendelser.»
Frankrikes utenriksdepartement reagerte med et kommuniké, som erklærte: «Visse offentlige holdninger inntatt av representanter fra den kinesiske ambassaden i Frankrike er ikke i samsvar med kvaliteten på de bilaterale relasjonene mellom våre to land.» Det sa også at Le Drian ville formidle til ambassadøren sin «misbilligelse» av «visse nylige kommentarer» om Covid-19 fra den kinesiske ambassaden.
Om teksten var til Paris’ misbehag skyldes det at den avkledde løgnene som de europeiske maktene på hjemmebane forteller deres arbeidere om Covid-19. Store antall dødsfall i Europa var ikke uunngåelig. «Flokkimmunitet» – det vil si at et flertall av befolkningen pådrar seg Covid-19, og skulle de overleve blir de kanskje immune mot viruset – er heller ikke den eneste strategien for å bekjempe sykdommen. Dette var løgner for å berettige å holde arbeidere operative på utrygge arbeidsplasser, for å fortsette å pumpe ut profitter for bankene, men der de også spredde viruset.
Ansvaret for Covid-19s spredning i Amerika og Europa hviler ikke på Kina, men på kapitalismen. Selvfølgelig fører Kinas stalinistiske diktatur selv tilsyn med et kapitalistisk samfunn: det gjenopprettet kapitalismen i 1989, da det åpnet landet for verdensøkonomien, massakrerte arbeidere og studenter som protesterte på Den himmelske freds plass mot politikken til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Gjenværende elementer av rudimentær økonomisk statsplanlegging, massekarantener og mobilisering av industrien muliggjorde imidlertid en langt mer effektiv respons på Covid-19 i Kina enn tilfellet har vært i Europa.
Den helhetlige, demokratiske adopteringen av slike retningslinjer internasjonalt, som er sentralt for å få bekjempt Covid-19, krever arbeiderklassens verdensrevolusjon, Kina innebefattet, for en overgang til sosialisme. Når man leser de franske kapitalistmedienes febrilske angrep på Kina, der antikommunisme er flettet sammen med appeller til antikinesisk rasisme, er det åpenbart at hoveddrivkraften som ligger til grunn, og som motiverer denne kampanjen, nettopp er borgerskapets frykt for sosialisme og revolusjon.
Renaud Girard, kommentator og tidligere hæroffiser – som innledet sin journalistiske karriere i 1994 med rapportering fra Rwanda for Le Figaro, da Frankrike støttet det rwandiske hutu-regimets blodige folkemord mot tutsiene – forkynner at Covid-19 er bevis på at marxismens og kommunismens fiasko. Han skrev: «Pandemien har avduket tre ideologiers fallitt: kommunismen, Europismen og globalismen. Det kinesiske kommunistpartiet bærer det største ansvaret for fødselen og den første spredningen av denne svært smittsomme sykdommen.»
«Kina bærer stort ansvar for denne epidemien overført av et vilt dyr som det er forbudt å handle,» skrev Le Monde, i en tekst som skyldte den globale pandemien på kinesere som spiste pangolin, et dyr som koronavirus kan ha migrert fra på sin vei fra flaggermus til mennesker. Avisa observerte hyklersk, i et innlegg med et stort kommunistemblem med hammer-og-sigd: «Det kinesiske diktaturet sensurerer medier, allmennheten vet ikke hvor mange som er syke.»
Isabelle Lasserre, en reporter for den høyreorienterte avisa Le Figaro, og som etteraper Donald Trump med påstander om at «Kina trekker i strengene for Verdens helseorganisasjon,» insisterte at Covid-19 beviser vestlige kapitalistdemokratiers overlegenhet for kinesisk diktatur: «Der diktaturer ble destabilisert av det uventede reagerte demokratiene rolig, transparent, rasjonelt. De kunne forutse og forklare. Deres åpne og koordinerte helsesystemer reagerte raskt. ... Demokratiene har bevist at deres system er det mest effektive.»
Påstander om at de europeiske regimene er mest effektive i bekjempelsen av viruset avslører bare det europeiske borgerskapets forakt for menneskeliv. Kina, Covid-19s opprinnelige episenter, har sett 82 295 tilfeller og 3 342 dødsfall. Europa har imidlertid offisielt registrert minst 935 338 tilfeller og 74 662 dødsfall. Forøvrig, mens WHO uavhengig bekreftet Kinas Covid-19-statistikk, dør i Europa tusenvis urapportert i sine hjem eller på aldershjem, og europeiske embetsrepresentanter innrømmer at antallet Covid-19 tilfeller i Europa kan være fra to-til-ti ganger høyere enn de oppgitte tallene.
AntiKina-kampanjens entusiasme over massedødsfallene i Europa gjenspeiler klassebrutaliteten i finansaristokratiets politikk for «flokkimmunitet». For dem er arbeiderklassen en flokk som skal mengdekontrolleres ved avliving. Titalls tuseners eller hundretuseners tidlige død betyr fra deres synspunkt at milliarder av euro, som ellers hadde vært bortkastet på disse individenes helsetjenester og pensjonsutgifter nå kan omdirigeres til aksjemarkeder og de superrike parasittenes formuer.
Forsøkene på å lesse ansvaret for de resulterende Covid-19-dødsfallene på KKP er politiske løgner. De ble tilbakevist av notatet som en kinesisk ambassadefunksjonær på søndag la ut offentlig i Paris, der det ble gjort klart at Kina meldte rikelig varsel for at Europa kunne forberede seg for Covid-19.
Notatet observerer: «Allerede den 30. desember i fjor rapporterte vi om tilfeller av lungebetennelse av ukjent herkomst. Fra den 3. januar av informerte vi regelmessig WHO og hele verden om sykdommens progresjon, og på rekordtid lyktes vi å identifisere sykdomsagenten. Den 11. januar delte vi med WHO hele sekvenseringen av virusets genom. Den 23. januar, da Wuhan gikk til nedstenging, var mer enn 800 mennesker kontaminerte, og bare 9 av dem var i utlandet. Og det var mer enn en måned senere at epidemien begynte i Europa og USA.»
Ingen har prøvd å tilbakevise disse påstandene, som er båret frem av offentlig tilgjengelige rapporter i globale medier. Det er også et anliggende av den offentlige historikk at europeiske regjeringer reagerte med å bagatellisere alvoret av Covid-19, og sammenlignet virussykdommen med vanlig sesonginfluensa, motsatte seg sosiale distanseringstiltak og krevde at arbeidere måtte holde seg på jobb.
Notatet kontrasterer ugunstig den europeiske og den kinesiske politikken: «Kina holdt ikke tilbake fra å kutte billioner av yuan fra landets bruttonasjonalprodukt (BNP), sprøytet hundrevis av milliarder yuan inn i helseressurser, og mobiliserte mer enn 40 000 helsetjenestepersonell fra hele landet, for å dra til Wuhan og Hubei-provinsen for å bistå, og til slutt få beseiret epidemien på bare to måneder.»
Den europeiske styringsklassen med sine enorme finansielle ressurser og høyt utviklede økonomier avviste imidlertid denne politikken, og krevde i stedet massive bankredningspakker. Notatet henviser til «visse vestlige politiske og kulturelle eliter», der det tillegger: «Det faktum at vestlige land undervurderte virusets alvor, og var sent ute med å treffe ad hoc tiltak, og derved gjorde epidemien ukontrollerbar, hverken plager deres samvittighet eller holder dem våkne om nettene.»
Den fatale motsetningen i KKPs stalinistiske strategi er at partiets eksport-ledede integrering i verdensøkonomien krever at det slutter kommersielle og politiske avtaler med amerikansk og europeisk kapital, som har avslørt sitt barbari under Covid-19-pandemien, for å besørge dem kinesiske arbeidere som billig arbeidskraft.
Det voksende raseriet, protestene og streikene blant arbeidere i Europa og internasjonalt går i en annen politisk retning: en enhetlig kamp av arbeiderklassen internasjonalt, for å få ekspropriert de superrikes formuer, for å kunne anvende disse ressursene til å få stanset den globale pandemien.
________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
[2. april 2020]
Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener
[31. april 2020]
Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise
[8. april 2020]