Kina, verdens nest-største økonomi, har bokført, som en forsmak på hva resten av verden har i vente når offisielle data frigis, en nedgang for landets bruttonasjonalprodukt for første kvartal på 6,8 prosent, sammenlignet med fjoråret.
Sammenlignet med siste kvartal i 2019 var produksjonsvolumet ned 9,8 prosent. Det var den første år-til-år sammentrekningen siden Beijing i 1992 begynte å rapportere kvartalsdata.
Fallet var større enn forventet, der medianprognosen fra økonomer spurt av Bloomberg var satt til en sammentrekning på 6 prosent.
Kunngjøringen om den kinesiske økonomiens stup kom bare dager etter at Det internasjonale pengefondet (IMF) meldte sin prognose for at verdensøkonomien inneværende år ville krympe med 3 prosent, og oppleve et produksjonstap over årene 2020 og 2021 på $ 9 billioner [NOK 93,52 billioner; dvs. 93 520 milliarder].
Pengefondet har forutsagt at Kina for året vil opprettholde en positiv vekstrate på 1,2 prosent, etter hvert som virkningene av koronaviruspandemien begynner å slites ned og produksjonen gjenopptas.
Men den kinesiske økonomien er veldig mye avhengig av hva som skjer i resten av verden. Det står overfor faren for ei ny bølge av infeksjoner, dersom pandemien ikke blir brakt under kontroll andre steder, og landets økonomien vil bli rammet av en global oppbremsing.
IMF-sjeføkonom Gita Gopinath rapporterte tidligere i forrige uke om pengefondets prognoserapport, og uttalte: «Resten av verdensøkonomien er nå i pandemiens grep, og det er rigorøse restriksjonstiltak truffet rundt om i verden, så det vil få en stor negativ innvirkning på Kinas vekst i form av ekstern etterspørsel.»
Under betingelser der økonomien allerede opplevde en betydelig oppbremsing – fjorårets vekst på bare 6,1 prosent var det laveste nivå på nesten tre tiår – har pandemien avlevert et vesentlig slag på Xi Jinping-regimets målsetning om en dobling av økonomiens størrelse over tiåret 2010 til 2020.
Det kan fremdeles oppnås dersom veksten for resten av året stiger til 6 prosent, men det ser ut til å være lite sannsynlig gitt globale betingelser og den betydelige interne sammentrekningen.
Andre data, utgitt sammen med BNP-resultatet, viste at første kvartals investeringer i anleggsmidler sammenlignet med fjoråret falt med 16 prosent, mens infrastrukturutleggene, som utgjør en nøkkelkomponent i den kinesiske økonomien, var ned med 20 prosent.
I den siste perioden har den kinesiske regjeringen og finansmyndighetene søkt å få gjort økonomien mer forbrukerbasert. Detaljhandelen falt imidlertid i mars med 16 prosent.
Eksportene i mars falt også med 6,6 prosent, etter å ha stupt i januar og februar med 17,2 prosent.
Ifølge det økonomisk analyseforetaket Trivium China har den kinesiske forretningsaktiviteten, som det refereres av Wall Street Journal, kommet tilbake til anslagsvis 83 prosent av kapasiteten, opp fra nivået ca. 70 prosent for én måned siden, men ser nå ut til å ha flatet ut på ca. 80 prosent.
«De siste 20 prosent kommer til å bli vanskeligere enn all fremgangen oppnådd så langt,» sa Trivium i et notat til sine kunder i forrige uke.
Journal beskrev økonomien som fortsatt i en «skjør tilstand». Mens mange av begrensningene er hevet, er det også vedtatt nye, deriblant for internasjonale flyvninger, i et forsøk på å forhindre ei ny bølge av infeksjoner.
Nøyaktige sysselsettings- og ledighetsdata for Kina er alltid noe vanskelig å få brakt på bane, fordi en betydelig del av arbeidsstyrken består av arbeidsmigranter fra landsbygda.
I følge estimater fra UBS-økonomer falt sysselsettingen i alle sektorer, fraregnet gårdsbruk, i første kvartal med 78 millioner, som omfattet 50 til 60 millioner innen servicesektoren og 20 millioner innen industri- og anleggssektoren. Dette er av en samlet arbeidsstyrke i arbeidsfør alder på 900 millioner.
Den offisielle arbeidsledigheten i byene, generelt ansett å være en underdrivelse, sto på rekordhøye 6,2 prosent i slutten av februar, og kan forventes å øke ytterligere de kommende månedene, selv om økonomien går tilbake til positiv vekst.
Xi Jinping-regimet konfronterer politisk fiendtlighet på grunn av sin undertrykkende politikk og veksten av sosial ulikhet, og hviler på sin evne til å fremme økonomisk ekspansjon og opprettholde det regimet kaller «sosial stabilitet». Regjeringen setter seg mål om å besørge minst 10 millioner nye jobber hvert år i byområdene.
Men ifølge UBS-økonomen Wang Tao vil sysselsettingen, fraregnet gårdsbruk, selv når arbeidsmarkedet gjenopprettes, falle med 14 millioner arbeidsplasser inneværende år, og med det slette gevinstene fra de to siste årene.
Det var bemerkelsesverdig at Xi insisterte, da han turnerte områdene berørt av landets nedstengingstiltak i begynnelsen av februar, på at det «ikke skulle være noen storskala permitteringer».
Regjeringen konfronterer nå et vesentlig problem med å finne sysselsetting for rekordmange avgangsstudenter som kommer ut på arbeidsmarkedet.
Landets premierminister Li Keqiang sa under et statsrådsmøte tidligere i forrige uke at regjeringen brydde seg mer om jobbskaping enn den gjorde om sitt BNP-vekstmål, og han bemerket at «sysselsettingssituasjonen i år er vanskelig for høyskoleutdannede».
I 2009 responderte regjeringen på den globale finanskrisen og tapet av 23 millioner arbeidsplasser med ei massiv stimulanspakke, som omfattet statlige utlegg på rundt en halv billion dollar, og en utvidelse av tilgangen til kreditt. Totalt sett anslås stimulanstiltakene den gang å ha utgjort omtrent 16 prosent av BNP.
Men dét alternativet er ikke åpent for regjeringen i den nåværende krisen, på grunn av konsekvensene av dens tidligere tiltak. Veksten ble gjenvunnet etter 2009, men resultatet var boblene i boligmarkedet, med bygging av spøkelsesbyer, og en massiv gjeld. Ifølge det internasjonale finansanalyseinstituttet Institute of International Finance (IIF) ble relasjonen mellom total gjeld og BNP utvidet fra 173 prosent i 2008, til rundt 300 prosent innen 2019.
Følgelig har regjeringen og [sentralbanken] People's Bank of China (PBoC) unngått den slags tiltak man har sett i andre vesentlige økonomier. Regjeringen har innvilget noen skattelettelser for selskaper, og besørget ytterligere midler for at bankene kan låne til selskaper i klemme. PBoC har gått over til en noe løsere pengepolitikk ved å senke ei av sine styringsrenter.
Men gitt verdensøkonomiens tilstand og hammerslagene Kina allerede har blitt tildelt, er det tvilsomt at slike tiltak vil kunne stoppe den nedadgående glidningen og opprettholde den «sosiale stabiliteten» som Xi-regimet er avhengig av, der det styrer på vegne av et ultra-rikt oligarki.
___________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
[2. april 2020]
Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener
[31. april 2020]
Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise
[8. april 2020]