Den britiske regjeringens politikk for flokkimmunitet blir fordømt av ledende forsker

I løpet av forrige uke ble Storbritannia det europeiske sentrum for koronaviruspandemien. På fredag ble det bekjentgjort av 847 personer døde på sykehus, som brakte det offisielle antallet dødsfall til 14 576. De døde inkluderte Norman Hunter, den tidligere engelske landslagspilleren, på vinnerlaget under fotballverdensmesterskapet i 1966.

Boris Johnsons Konservativ-regjering gjorde ingenting for å forberede seg på pandemien og førte i stedet en politikk for flokkimmunitet – som så for seg masseinfiseringen av titalls millioner med Covid-19, og hundretuseners mulige dødsfall.

Bak lukkede dører i slutten av februar ble denne politikken beskrevet i de mest brutale vendinger, av Johnsons nøkkelrådgiver Dominic Cummings. Ifølge Times oppsummerte noen tilstedeværende Toryer hans posisjon som «flokkimmunitet, beskytt økonomien, og skulle dét betyr noen døde pensjonister, så synd».

Flokkimmunitetspolitikken måtte formelt droppes i mars, på grunn av utbredt opposisjon, deriblant fra forskere fra Imperial College i London som rådgir regjeringen. Det blir imidlertid stadig tydeligere at bortsett fra å innføre en midlertidig nedstenging for å forhindre at det nasjonale helsevesenet (NHS) [National Health Service] skulle bli overveldet, er samme politiske retningslinje på plass frem til i dag.

På fredag ble flokkimmunitetspolitikken fordømt av professor Anthony Costello, som med sin kritikk tydeliggjør at ingenting substantivt, annet enn nedstengingen, har overhode blitt implementert. Costello er professor i internasjonal barnehelse og er direktør for Institute for Global Health ved University College London. Fra 2015 til 2018 var han Verdens helseorganisasjons (WHO) direktør for mødre-, barn- og ungdomshelse.

I en uttalelse til Daily Telegraph sa han om regjeringens respons på Covid-19: «Det er et totalt rot, og vi har gjort feil i alle ledd gjennom det hele. Vi må endre vår retningslinje, og for øyeblikket hverken hører eller ser jeg noe som tyder på at det er det vi gjør. De snakker stadig om å få flatet ut kurven, som innebærer at de søker flokkimmunitet, men det vi burde gjøre er å få knust epidemien for deretter å holde den nede.»

Costello advarte for at Storbritannia ville bli tvunget til – i mangel av noe som helst utbredt testregime – å bukke under for åtte til 10 bølger av koronaviruset, før befolkningen vil være i stand til å oppnå «flokkimmunitet». Hans prognose var basert på uttalelser fra regjeringens ansvarlige vitenskapsrådgiver sir Patrick Vallance, om at flokkimmunitet krevde infisering av anslagsvis 40 millioner av Storbritannias befolkning på 66 millioner.

Costello advarte: «De nylige estimatene, selv fra regjeringens vitenskapsansvarlige, er at etter denne bølga kunne vi kanskje bare ha 10 til 15 prosent av befolkningen smittet. Så ideen om flokkimmunitet vil bety ytterligere fem, seks bølger, for å kunne komme opp til 60 prosent.»

Costello insisterte: «Vi får ikke flokkimmunitet dersom det de siste modellene viser er riktig.» Han refererte til en studie av nederlandske forskere som fant at bare 3 prosent av den nederlandske befolkningen skaffet seg immunitet da pandemien nådde sitt høydepunkt der; og forskning fra UCL nevrovitenskapsmannen professor Karl Friston som mener at gjennomsnittlig vil bare 6,4 prosent av menneskene i Europa ha skaffet seg immunitet – via sine egne naturlig produserte antistoffer – innen slutten av den første nedstengingsfasen.

Hver ei bølge ville føre til massedødsfall. I en tale på fredag til Parlamentets helsekomité [House of Commons Health Select Committee] sa Costello: «Denne [første] bølga kunne se 40 000 dødsfall [i Storbritannia] innen den er over.»

Gitt at Storbritannia allerede har registrert nesten 15 000 dødsfall på sykehus og estimater på at det gjerne kan være det samme antallet dødsfall utenfor sykehus, kan til-og-med de dystre tallene Costello har servert, være en underestimering.

Costello sa at nedstenging ikke kunne være vellykket dersom det blir pålagt som en enkeltstående retningslinje: «Det burde kombineres med testing, sporing og digitale apper, som har blitt anvendt så vellykket i Sør-Korea.» Ingen av disse retningslinjene har noen gang blitt implementert, selv om de gjentatte ganger ble lovet.

Regjeringen kunngjorde, akkurat da pandemien fikk grep i Storbritannia, at det ikke ville bli mer systematisk testing, da alle som hadde symptomer skulle holde seg hjemme og bidra til selv-isolering. Etter hvert som folk fortsatte å dø i hundretall, ble Toryene tvunget til å love å gjennomføre 100 000 tester om dagen innen slutten av denne måneden. De er fortsatt ikke i nærheten av det målet.

I stedet for en befolkningsdekkende testing hevdet de for flere uker siden at antistoffprøver, for å se hvem som hadde pådratt seg Covid-19 for deretter å ha produsert antistoffer naturlig for å motstå viruset, var veien videre. Regjeringen kjøpte to millioner hjemmetestsett fra Kina for minst £ 16 millioner, som imidlertid viste seg å være en upålitelig fremgangsmåte. Forskere sier nå at alle slike tester er unøyaktige, og at immunitet ikke vil oppnås uansett på grunn av virusmutasjoner.

Omdanningen av utstillingssentre i London, Birmingham og Manchester til Nightingale-feltsykehus har vært en katastrofe. Londons Nightingale-sykehus med en kapasitet på 4 000 hadde bare 19 pasienter i løpet av påskehelgen og hadde sist tirsdag bare 30 pasienter. De er ikke i stand til å behandle Covid-19 pasienter med eksisterende helsetilstander – som er de aller fleste – og de nekter å ta inn slike pasienter. Eksisterende sykehus i London har blitt tvunget til å doble egne intensivavdelinger, ofre andre omsorgsfasiliteter og til-og-med operasjonsteatre, for å hanskes med katastrofen.

Den mer grunnleggende årsaken til at sykehus har klart å håntere situasjonen uten å ty til Nightingale-fasilitetene, er imidlertid fordi tusenvis av Covid-19 pasienter dør [engelsk tekst] på pleiehjem, i omsorgsboliger eller i sine egne hjem. Regjeringens råd er fortsatt å holde seg hjemme og selv-isolere dersom man tror seg smittet med Covid-19. Mange gjør nettopp dét og begrenser seg i beste fall til å kontakte fastlegen eller ringe NHS 111-linja. Innen mange innser at de har blitt alvorlig syke og tar kontakt med NHS for å få hjelp, er det allerede for sent. Andre utsetter å kontakte NHS av bekymring for at de vil utgjøre en unødvendig belastning på helsetjenesten, eller på grunn av frykt for at en tur til sykehus uansett vil bety døden.

Blant dens mest kriminelle handlinger er regjeringens unnlatelse av å opprettholde de nødvendige beredskapslagrene for å kunne besørge helsearbeidere med relevant personlig verneutstyr (PPE) nødvendig for trygg behandling av Covid-19-pasienter. Dette har ført til masseinfisering og dødsfall blant helsetjenestearbeidere, pasienter og andre offentlige arbeidere. I følge Nursing Notes var 61 medisinske arbeidere rapportert omkommet per fredag morgen.

På torsdag ble styringsrådet for sykepleier-utdanningsinstitusjonen Royal College of Nursing advart om at den nasjoanle helsetjenesten NHS bare hadde nok langarmede kjortler – essensielle for behandlingen av koronaviruspasienter – til å vare ut de neste 48 timene.

Under betingelser av akutt krise, med Johnson frisk igjen etter et stevnemøte med døden som offer for sin egen politikk, er regjeringen ikke i stand til straks å motsette seg heving av nedstengingen og tvinger istedet millioner tilbake til arbeid – i tråd med ei rekke europeiske regjeringer og Trump-administrasjonen i USA. Men slike krav blir samtidig ledet av Labour-leder sir Keir Starmer, som krever at regjeringen offentliggjør en «exit-strategi» der gjenåpningen av skoler er en sentral komponent.

Ethvert slikt trekk vil være sosialt eksplosivt. Millioner av arbeidere, etter å ha sett det stigende antallet dødsfall og den ødeleggende innvirkning på NHS, vil ganske enkelt nekte å gå tilbake til arbeid under utrygge forhold, for å sette sine liv på spill midt under en pandemi.

I følge funn fra en spørreundersøkelse utført av Office of National Statistics i forrige uke, sa mer enn fire-av-fem voksne i Storbritannia (84,2 prosent) at de enten var veldig bekymret, eller noe bekymret for effekten koronavirus har på deres liv. En annen meningsmåling fra Institute for Public Policy Research og YouGov fant at nesten tre fjerdedeler (72 prosent) av helsetjenestearbeiderne var misfornøyde med regjeringens tiltak for forebygging og testing. Hele 96 prosent av publikum ønsket at regjeringen skulle gå videre med tiltak for å beskytte helsetjeneste- og omsorgsarbeidere.

Forfatteren anbefaler også:

Johnson-regjeringen fordømmes for sin politikk om «flokkimmunitet» mot COVID-19

[17. mars 2020]

Storbritannias statsminister: Offer for sin egen «flokkimmunitet»-politikk

[9. april 2020]

Britiske regjeringskilder vedgår «blod på våre hender», relatert NHS-kutt og koronavirus

[31. mars 2020]

______________________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Wall Street mesker seg på død

[2. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[31. april 2020]

Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise

[8. april 2020]

Loading