Hvordan tyske toppdirektører profitterer på koronaviruskrisen

Direktører i tyske storselskaper håver inn millioner på koronaviruskrisen. Det fremkommer av en artikkel i næringslivseksjonen av Süddeutsche Zeitung den 15. april.

Avis-rapporten er basert på tall relatert til det som kalles direktørhandler – kjøp og salg av et selskaps aksjer gjennomført av foretakets egne direktører. Slike handler er ikke det samme som den amerikanske varianten kalt buybacks, dvs. at selskapene selv handler egne aksjer. I dette sistnevnte tilfelle har også de utøvende direktørene sine fordeler såfremt de eier aksjer i egne selskap – buybacks reduserer totalantallet aksjer i omløp, og øker dermed verdien av de gjenværende.

Direktørers handler er en annen variant, som burde forbys som en form for innsidehandel da toppledere alltid har innsideinformasjon som er relevant for den fremtidige utviklingen av selskapet, og fordi deres beslutninger direkte påvirker aksjekursen. Slik handel er likevel tillatt – direktørene må bare følge visse regler, og rapportere sine transaksjoner.

Artikkelen i Süddeutsche Zeitung rapporterer at mange direktører i Tysklands ledende selskap som er registrerte på børsindeksene (f.eks. Dax, M-Dax og S-Dax) kjøpte opp aksjer i egne selskaper etter at aksjekursene stupte på grunn av koronaviruskrisen. Artikkelen nevner spesielt Carsten Spohr (administrerende direktør for Lufthansa), Stephan Sturm (Fresenius), Martin Brudermüller og Saori Dubourg (BASF), Rudolf Staudigl (Wacker Chemie) og nesten hele styret i Lanxess.

Da de kjøpte aksjene enten forventet eller visste toppsjefene at den føderale regjeringen planla ei pakke på € 600 milliarder [nesten NOK 6,8 billioner: dvs. 6 770,7 milliarder] for å støtte tyske storselskaper, og at aksjekursene snart igjen ville stige. Selskapene var på det tidspunkt i tett kontakt med regjeringen.

Og det gikk som forventet. Etter at Dax-indeksen raste ned til under 8 500 poengpunkter den 18. mars har den siden steget bratt igjen, og er i dag stabilt på over 10 000 poengpunkter. Den 14. april nådde den til-og-med 10 700 poeng – en økning på 25 prosent i løpet av fire uker. Det betyr at toppdirektørene gjorde seg noen varp, mens de fleste arbeidere er tvunget ut i korttids-godtgjørelser på 60 prosent av lønna, og må frykte for sine arbeidsplasser.

Direktørene hadde benyttet seg av samme strategien under 2008-finanskrisen, melder Süddeutsche, og refererer Olaf Stotz fra Frankfurt School of Finance & Management, som har studert emnet i flere år.

«Før den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers’ konkurs, i midten av september 2008, solgte medlemmer av hovedstyrer, rådgivningsstyrer og personer i nærheten av dem, i stor skala,» heter det i artikkelen. «I 2009 brukte de så de lave prisene for å kjøpe opp aksjer i egne selskaper. De nesten 200 aksjeoppkjøpene utført av innsidere i løpet av bare to uker representerte dengang en rekord». Süddeutsche-artikkelen avslører ikke hvor mange såkalte arbeiderrepresentanter som sitter i tyske selskapets tilsynsstyrer som også cashet inn på disse handlene.

For å påminne, på høyden av finanskrisen, i årene 2008 og 2009, hadde den tyske indeksen Dax stupt til det rekordlave nivå av 3 666 poengpunkter. Innen februar i år nådde samme indeks en historisk topprekord på 13 580. Den som hadde kjøpt og solgte til rette tidspunkt kunne ha nesten firedoblet sine eiendeler på bare 11 år.

Etter 2008-krisen intervenerte den tyske regjeringen med hundrevis av milliarder av euro, for å «redde» banker og foretak. Siden er disse midlene, for statens del, gjenvunnet gjennom en balansert budsjettpolitikk for null-gjeld, og massive nedskjæringer av sosialutlegg – en sentral årsak til de ødeleggende innvirkningene av Covid-19 nå, som rammet på et tidspunkt da det tyske helsevesensystemet er skåret inn til beinet.

Det er verdt å merke seg at en av nyttehaverne i denne berikelsesorgien er Fresenius’ administrerende direktør Sturm. Den 16. mars kjøpte Sturm aksjer i sitt eget selskap for € 57 000 [NOK 643 220]. Fresenius er et internasjonalt helsetjenesteforetak og en av de største private sykehusoperatørene i Tyskland, med en markedsverdi på $ 30 milliarder [NOK 311,73 milliarder].

Sturm kjøpte sine aksjer da det ble rapportert at den spanske regjeringen hadde til hensikt å nasjonalisere landets sykehus, et tiltak som ville ha rammet hans foretak Fresenius hardt. To dager senere kunngjorde Fresenius at spekulasjoner om en slik nasjonalisering manglet ethvert grunnlag, og selskapets aksjekurs gikk umiddelbart til værs med 14 prosent.

Sammenlignet med Brudermüller, adm. dir. for BASF, er Sturm imidlertid en liten fisk. Den 9. mars kjøpte Brudermüller opp aksjer i sitt eget selskap for nesten en halv million euro. To uker senere vedtok Forbundsdagen [Bundestag] sin innsprøyting av € 600 milliarder [NOK 6,8 billioner] for å redde storselskaper. «Var Brudermüller, eller andre selskapsdirektører involvert i utarbeidingen av avtalen?» spør Süddeutsche. «BASFs svar var unnvikende: Ledelsen er ‘alltid i regelmessig utveksling, på mange nivåer av den føderale politikken, og på delstatsnivå, og selvfølgelig spesielt i krisetider.’»

Direktørene i styret for det kjemiske selskapet Lanxess intervenerte også sterkt inn i markedene. Styremedlemmene kjøpte den 11. mars aksjer verdt € 784 000 [NOK 8 847 050], kort etter at selskapet kunngjorde et aksjetilbakekjøpsprogram.

Dax-bossenes berikelse er bare ett eksempel på hvordan koronaviruskrisen forverrer klassekonflikten i kapitalistsamfunnet. Mens millioner av arbeidere på sykehus, i butikker og fabrikker risikerer sine liv for sultelønn, mister jobben, blir kastet ut i gjeld eller dør av Covid-19, utnytter det rikeste sosiale sjiktet krisen for å berike seg ytterligere.

____________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død

[20. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[31. april 2020]

Fiksjon, realitet og kapitalismens globale krise

[8. april 2020]

Loading