Oljepriser og olje-futures [o. anm.: handel basert på forventet fremtidig pris] fortsatte å falle kraftig på tirsdag etter mandagens kaos, da future-kontraktene for råolje klassifisert i prisindeksen West Texas Intermediate (WTI) falt til så lavt som - $ 40 fatet, som betyr at selgerne var villige til å betale kjøpere for å ta kontraktene ut av deres hender.
Prisen på Brent-råolje, den internasjonale referanseprisindeksen, falt til under $ 20 fatet for første gang på 18 år, samtidig som glidningen i futures-kontrakter for WTI fortsatte. Selv om future-kontrakter for WTI-råolje med leveranser i mai på mandag stupte ut i negativt terreng, ble future-kontraktene for juni-leveranser opprettholdt over $ 20.
De falt på et tidspunkt på tirsdag ned til $ 6,50, før de steg til $ 11,57 på slutten av dagen – et fall på 43 prosent.
En ytterligere nedgang synes nesten sikkert. Ifølge Louise Dickson, en analytiker ved Rystad Energy: «Infiseringen har slått over til WTI juni 2020-leveranser, som også kan være på god vei inn rødt terreng når vi nærmer oss de fysiske leveringsdatoene.»
Warren Patterson, sjef for varehandel hos finansanalyseforetaket ING, sa til Financial Times at oljelagring neste måned «vil være enda mer av et saksanliggende. ... I fraværet av en meningsfull bedring av etterspørselen kan negative priser komme tilbake for juni.»
Analytikere fra Citi har sagt at dersom den globale lagringssituasjonen forverres vil prisen på Brent «kunne jage WTI ned til bunnen».
Spotprisen for Brent-råolje falt på tirsdag til så lavt som $ 17,51 fatet, før den tok seg opp og endte på $ 19,33 – et fall på 24 prosent for dagen.
Noen kommentatorer har avvist mandagens stup som en «teknisk» glipp, et slags «flash crash», som følge av den raske oppfyllingen av tilgjengelig lagringskapasitet ved det viktigste amerikanske anlegget i Cushing, Oklahoma. Men som en skribent i Financial Times bemerket: «Dette høres ut som finansmarkedets ekvivalent av argumentene om at koronaviruset er ‘akkurat som influensa.’»
Det er tiltakende oppfordringer til en eller annen form for statlig redningsplanke for bransjen.
Med-sjef for oljehandel ved Tarfigura, en stor eksportør av amerikansk råolje, sa til New York Times: «Vi er bekymret for at det for tiden urolige markedet har skadet bransjen stygt. På kort sikt er det sannsynligvis nødvendig med en form for statsstøtte, fordi prisnivåene vi for tiden handler på er uholdbare for amerikanske produsenter.»
President Trumps forsøk på å få stanset prisglidningen ved å få Russland og Saudi-Arabia til å kutte deres produksjoner med tilsammen 9,7 millioner fat per dag står nå igjen som irrelevant. Som resultat har han antydet at redningstiltak fra regjeringens side kan være i vente.
På tirsdag tvitret Trump at han hadde «instruert energiministeren og finansministeren til å formulere en plan som vil tilgjengeliggjøre midler slik at disse svært viktige selskapene og jobbene vil bli sikret for lang tid fremover».
Titusenvis av arbeidsplasser har allerede gått tapt. Olje- og gassindustrien skar vekk 51 000 arbeidsplasser i mars, en reduksjon på 9 prosent. Ytterligere 15 000 arbeidere mistet sine jobber i tilgrensende tjenester, som byggebransjen og produksjonen av oljeboringsutstyr.
Dette er bare innledningen. Dan Eberhart, adm. dir. for et oljefelt-selskap, sa til Bloomberg at «en flodbølge av konkurser er i ferd med å ramme sektoren».
Selv før pandemien slo til sto mange oljeproduksjonselskaper overfor voksende problemer på grunn av fallet i oljeprisene på grunn av oppbremsingen av verdensøkonomien i 2019, etter et kort oppsving året før.
Det er forventet at mange mindre oljeselskaper vil registrere seg for konkurs i den kommende perioden, hvilket legger til ustabiliteten i finansmarkedene. Ifølge en rapport i New York Times, som refererer data fra Moody's, har produksjonsselskaper en samlet gjeld som forfaller mellom 2020 og 2024 på $ 86 milliarder [NOK 911,37 milliarder]. Rørledningsselskapene har en samlet totalgjeld på $ 123 milliarder [NOK 1,3 billioner; dvs. 1 303,47 milliarder] som de må tilbakebetale eller betjene over samme periode.
Den såkalte skiferolje-revolusjonen som har omdannet Amerika til den største oljeprodusenten i verden, og som i fjor førte Trump til å hylle «amerikansk energidominans», var basert på ultra-lave styringsrenter og forventningen at prisene ville forbli høye.
Dette førte til at oljeprodusenter utstedte søppelobligasjoner med høy avkastning [‘high-yield junk bonds’] for å finansiere produksjonen. Ifølge analyser fra JP Morgan Chase var et resultat at energiselskaper var de største enkeltutstedere av søppelobligasjoner i 10 av de siste 11 årene. Men siden fallet i oljeprisene, som startet i 2016, har anslagsvis 208 produsenter begjært konkurs med en samlet gjeld på $ 121,7 milliarder [NOK 1,3 billioner].
Pandemien og de tilhørende nedstengingene har fungert som en akselererende faktor for en prosess som allerede var på gang.
Små selskaper er ikke de eneste som er berørte. Denne uka kuttet S&P Global Ratings kredittvurderingen for Exxon Mobil, og refererte til innvirkningen på konsernet kontantstrøm forårsaket av fallet i oljeprisene. Moody’s hadde tidligere nedgradert ratingen for Occidental Petroleum, som i fjor tok på seg $ 40 milliarder i gjeld som konsekvens av en overtakelseskamp for å få kjøpt Anadarko.
Arbeidsplasskutt skjer over hele linja, ikke minst innen den såkalte rene energiproduksjonen. BW Research publiserte i forrige uke en rapport som meldte at denne sektoren – som involverte solcellepanelproduksjon og el-biler – i forrige måned hadde tapt mer enn 106 000 arbeidsplasser, mens sysselsettingen i energirelaterte bransjer falt med mer enn 303 000.
En artikkel skrevet av Neil Irwin i tirsdagens New York Times advarte for at Covid-19-krisen gikk langt utover manko på noen forbruksvarer. Pandemien hadde tildelt økonomien et «deflasjonært sjokk» som «nesten helt sikkert ville vedvare forbi perioden med omfattende nedstenginger».
Det ble meldt at de økonomiske konsekvensene så langt – veksten i arbeidsledighetssøknader med 22 millioner den siste måneden, med utsikter til flere, sammentrekningen i flytransportbransjen, for restaurantene og i bilproduksjonen, og nå fallet i oljeprisene – vil ha konsekvenser på lengre sikt.
Det ble også pekt på en «deflasjonær kollaps – en overflod av varer og tjenester, og følgelig fallende priser – som overgår alt tidligere sett i de fleste menneskers levetid,» konkluderte Irwin.
________________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og dødPandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død
[20. april 2020]
[16. april 2020]
Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener
[13. april 2020]