EU stepper opp pådrivet for gjenopptakelse av arbeid, med en pågående pandemi

Av Alex Lantier
28 April 2020

Seks uker etter at bevegelsesrestriksjonene og forordningene om å forbli-hjemme ble innført i Sør-Europa midt under Covid-19-pandemien, skrur EU og regjeringer over hele kontinentet opp presset på arbeidere om å gjenoppta arbeidet, selv om pandemien fortsatt raser. Hele 23 680 nye Covid-19-tilfeller ble bekreftet i Europa på søndag, for totaltall på 1,27 millioner tilfeller og 121 800 dødsfall. Beslutningen om å oppheve bevegelsesrestriksjonene, som vil vesentlig akselerere pandemiens spredning, er politisk kriminell og vil koste utallige tusener av liv.

Eksempelet fra Kinas provins Hubei – pandemiens første episenter, der spredningen ble stoppet av langt lengre opprettholdte restriksjoner og pålegg om å holde seg hjemme, som varte fra den 23. januar til den 8. april, og hvor bare noen få dusin i vesentlig grad importerte tilfeller fortsatt ble oppdaget i hele Kina – har blitt skjøvet tilside. Sist helg ble det registrert 6 865 nye tilfeller i Spania, 4 681 i Italia, 2 272 i Frankrike, 2 178 i Tyskland og 9 376 i Storbritannia. Likevel presser regjeringene på for å få gjenopptatt arbeidet, mot innsigelser fra forskere og den yrkesaktive befolkningen.

Dette følger et EU-toppmøte sist torsdag, der det ble kunngjort ei redningspakke på € 1 billion, og med EU som forpliktet seg til å pålegge politikk for gjenopptakelse av arbeid over hele kontinentet. Charles Michel, Europarådets president og tidligere belgisk statsminister, kunngjorde etter toppmøtet: «Vi diskuterte fremdriften for de forskjellige dimensjonene av den europeiske responsen på pandemien, og ønsket velkommen Det felles europeiske veikartet [Joint European Roadmap] for opphevingen av Covid-19-tiltakene for restriksjoner på bevegelser og arbeid.»

Europarådets president Charles Michel taler under en mediekonferanse om EUs respons på Covid-19-krisen, ved EUs hovedkvarter i Brüssel, onsdag den 15. april 2020 [Foto: John Thys, Pool Photo via AP]

I dag tirsdag skulle Spanias statsråd godkjenne statsminister Pedro Sanchez’ plan for opphevingen av bevegelsesrestriksjonene, mens den franske statsminister Édouard Philippe nå i begynnelsen av uka er forventet å kunngjøre regjeringens plan for en exit fra restriksjonene i Frankrike.

Den italienske statsministeren Giuseppe Conte har også kunngjort at hans regjering, «senest» innen begynnelsen av uka, skulle offentliggjøre planene for en gjenåpning av ikke-essensielle næringsvirksomheter den 4. mai.

Selv om disse regjeringene i vesentlig grad har unngått å gi noen konkrete detaljer om politikken de planlegger å iverksette etter nedstengingene, er det allerede klart at i mangel av en vaksine eller noen kur mot viruset, vil resultatet være en stor økning av Covid-19-tilfeller og dødsfall.

I Spania, der 59 prosent av befolkningen støtter en styrking i stedet for en oppheving av restriksjonene, har Koordinasjonssenteret for helsevarsler og nødsituasjoner (CCAES) oppfordret sykehusenes intensivavdelinger til å fordoble antallet tilgjengelige sengeposter etter hevingen av restriksjonene. CCAES gjorde det klart at den spansk regjeringens politikk ikke er å prøve å få utryddet sykdommen. Snarere søker den å holde antallet tilfeller «på et nivå som helsesystemet tåler, og unngå risikoen for at det kan bli overveldet», som i den første bølga av epidemien.

CCAES bemerket også at strategiene for «flokkimmunitet» forfektet av europeiske regjeringer var uakseptable, da de ville oversvømme helsesystemer og føre til massedød. «Det er ikke rimelig å basere pandemikontrollstrategier på å vente på at en tilstrekkelig høy andel av befolkningen skal utvikle total eller delvis immunitet, som innebærer et uakseptabelt antall tilfeller og dødsfall.»

I Frankrike fant en epidemiologi-studie utført av universitetssykehussenteret i Rouen (CHU) at nedstengingen reduserte sykehusdødsfallene før den 19. april med minst 61 739 (83,5 prosent). Det anslås at uten en nedstenging ville 23 prosent av befolkningen ha pådratt seg sykdommen. Det ble vurdert at nedstengingen og de pålagte restriksjonene «dermed unngikk rundt 590 000 sykehusinnleggelser, og 140 000 innleggelser på intensivavdelinger». Det ville ha oversvømmet Frankrikes 10 500 tilgjengelige intensivsengeposter, et tall i seg selv doblet bare takket være helsetjenestepersonellets akuttinnsatser siden begynnelsen av pandemien.

Dette sammenfaller omtrentlig med anslagene fra Imperial College i London, om at en politikk for «flokkimmunitet» ville kostet minst 250 000 liv bare i Storbritannia. Slike dødlighetsrater, på et nivå av hele det europeiske kontinentet, ville ført til dødstall regnet i millioner.

Dette peker på de enorme farene som følger av for tidlige hevinger av restriksjonene, og på den politiske kriminaliteten i oppfordringene fra den britiske statsministeren Boris Johnson og den tyske forbundskansleren Angela Merkel om å håndtere Covid-19 med «flokkimmunitet». Ikke desto mindre presser den franske presidenten Emmanuel Macron på for nettopp en slik agenda.

Flere statlige vitenskaps- og forskningsinstitusjoner advarte mot de politiske retningslinjene foreslått av Macron, som har beordret en gjenopptakelse av arbeidet og en gjenåpning av skoler den 11. mai. Regjeringens vitenskapsråd, ledet av dr. Jean-François Delfraissy, meldte en uttalelse der de oppfordret til at skolene måtte holdes stengt frem til september, og at en beslutning om heving av restriksjonstiltakene måtte å stilles i bero inntil belegget på intensivavdelinger var tilbake til normalen. Det franske generaldirektoratet for helse rapporterte at til tross for den gradvise tendensen til synkende infeksjonstall, økte det totale antallet pasienter på ventilatorer i Frankrike på søndag faktisk med 28.

Bitre splittelser bryter ut selv innen Macron-regjeringen, der ministre får panikk over utsiktene til et utbrudd av folkelig raseri etter ei bølge nummer to av Covid-19-tilfeller. Én minister beklaget anonymt til L’Obs rapportene over manglende holdbarhet av en «flokkimmunitet»-strategi, med håp om at befolkningen ville bli immun dersom alle pådro seg viruset. «Vi ser ut til å oppdage at man kan pådra seg koronavirus flere ganger,» sa ministeren, «mens hele vår strategi var basert på utviklingen av immunitet. Vår situasjonen er den at vi faller ned i en avgrunn».

Det europeiske borgerskapet kaster seg på med en politisk kriminell tilbake-til-arbeid-politikk. For selskapsledelser og velstående investorer er det lett å søke ly hjemme, og EUs styringskretser er like likegyldige overfor millioner av arbeideres død i Europa når de gjenopptar arbeidet for å blåse opp deres profitter, som en egyptisk farao som så sine slaver dø for å få bygget pyramidene.

Denne giftige klasseforakten for menneskeliv kom frem i kommentarer fra den tyske parlamentspresidenten Wolfgang Schäuble – den prominente arkitekten for kapitalistrestaureringen av Øst-Tyskland i 1989, og for EU-nøysomhet og nedskjæringer etter 2008-krasjet – som angrep oppfordringer om å beskytte menneskeliv midt under pandemien. Han uttalte til Tagesspiegel at når han hører «alt må vike for å beskytte liv, da må jeg si: Det er ikke helt korrekt. ... Om det er én absolutt verdi i vår konstitusjon, da er det menneskeverdet. Man kan ikke røre ved det. Men dét utelukker ikke at vi må dø.»

Schäubles grufulle iver etter død er imidlertid ikke bare et personlig karaktertrekk, men et spesielt brutalt uttrykk for hele den europeiske styringsklassens profittinteresser.

Det europeiske finansaristokratiet, som var vel inneforstått med en gryende finanskrise under utvikling før Covid-19 dukket opp, har respondert på pandemien ved å overøse seg med store tildelinger av offentlige midler. Den europeiske sentralbanken (ECB) kunngjorde ei redningspakke på € 750 milliarder [NOK 8,6 billioner; dvs. 8 608,88 milliarder] for oppkjøp av ulike typer gjeld for å tilbakebetale storbankenes investorer. De større EU-regjeringene kunngjorde hver for seg hundrevis av milliarder euro i redningsplanker for selskaper, mens EU deretter lanserte ei redningspakke på € 540 milliarder [NOK 6,2 billioner; dvs. 6 198,39 millirder] i overveldende grad innrettet mot storforetak, for så å kunngjorde deres seneste € 1 billion pakke på toppmøtet sist torsdag.

Samtidig som enorme summer skjenkes til redning av selskaper, deriblant Air France-KLM (€ 10 milliarder) eller bilprodusenten Renault (€ 5 milliarder planlagt), krever finansiærer at arbeidere gjenopptar arbeidet for at de kan gjøre sine profitter på de enorme mengdene fiktiv kapital som strømmer gjennom finanssystemet. VW i Tyskland, Toyota i Frankrike og andre selskaper i ikke-essensielle bransjer gjenåpner allerede, i nært samarbeid med fagforeningene.

Naturligvis presenterer kapitalistpolitikere forskjellige mer tilsynelatende smakfulle argumenter for å avslutte nedstengingen, og de insisterer på at den er for ødeleggende og koster småbedrifter og lønnstakere for mye. Dette er tonen anlagt av Conte, som uttalte til La Repubblica: «Vi kan ikke fortsette med denne nedstengingen. Vi risikerer å kompromittere landets samfunnsøkonomiske struktur for tungt.»

Faktisk er hovedårsaken til at nedstengingene har generert vanskeligheter den at EU-statene etterlot utallige arbeidere og småbedrifter praktisk talt uten noen inntekter. Det dannet seg lange køer foran de begrensede matutdelingen i arbeiderklassedistriktene i Paris, Madrid og andre europeiske byer.

Arbeidere må avvise dette bedragerske valget mellom å jobbe og dø i en pandemi, eller sulte under nedstenging, eller for den del påstanden nå om at massedød er uunngåelig. Moderne vitenskap og teknologi gjør det mulig å tillate at masser av arbeidere får søke ly hjemme, og motta tilstrekkelig med mat og nødvendige medisiner, mens forskere jobber med vaksiner og behandlinger mot Covid-19. Dét vil imidlertid kreve eksproprieringen av de enorme pengesummene som er plyndret fra offentlige statskasser av finansaristokratiet, og en politisk kamp for å få ned reaksjonære regjeringer over hele Europa, og kampen for å få overført makten til arbeiderklassen.

______________________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død

[20. april 2020]

Wall Street mesker seg på død

[16. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]