Mens den amerikanske regjeringen gikk raskt til verks for å overlevere billioner av dollar til Wall Street-banker og storselskaper, har millioner av arbeidere som har mistet jobben under Covid-19-pandemien blitt blokkert fra å få søkt om dagpenger.
En undersøkelse publisert på tirsdag av Economic Policy Institute (EPI) viser at det bredt rapporterte tallet på 26,5 millioner arbeidere som søkte om arbeidsløshetsbidrag de siste fem ukene, undervurderer det faktiske antallet som har mistet jobben siden den 15. mars.
EPI-studien avdekker at for hver tiende person som har lyktes med å få søkt om dagpenger under pandemien, var det tre eller fire flere som prøvde å søke, men ikke kom gjennom for å få meldt sine fordringer. I tillegg var det ytterligere to som ikke prøvde å søke i det hele tatt, fordi prosessen var så innfløkt.
EPI oppsummerer undersøkelsens resultater som følgende: «Når vi ekstrapolerer våre spørreresultater til de fulle fem ukene med UI-krav [‘unemployment insurance’; dagpenger basert på forsikring] siden 15. mars, anslår vi at ytterligere 8,9 til 13,9 millioner personer kunne ha søkt om ytelser, hadde prosessen vært enklere.»
EPI sier videre: «Disse funnene antyder at det offisielle antallet UI-krav etter ledighet sannsynligvis drastisk underestimerer omfanget av sysselsettingsreduksjonene, og behovet for økonomisk bistand under koronaviruskrisen.»
Den manglende muligheten for millioner av arbeidere over hele landet til engang å få søkt om dagpenger står i sterk kontrast til billionene av dollar som har blitt overført fra det amerikanske finansdepartementet [US Treasury] og sentralbanken US Federal Reserve til storforetak, banker og de superrike.
For øyeblikket er mengden «nødbistand» besørget av den amerikanske regjeringen for storforetakene og bankene – siden president Trump undertegnet den opprinnelige $ 2,2 billioner CARES-loven den 27. mars – på mellom $ 4,2 og $ 6 billioner [NOK 43,55 og 62,21 billioner].
Nektingen av ressurser til arbeidsledige arbeidere mens ubegrensede midler stilles til rådighet for styringseliten viser at det offisielt uttalte formålet med CARES Act – enstemmig vedtatt av både Demokrater og Republikanere – som «rask og direkte økonomisk bistand til amerikanske arbeidere, familier og små næringsvirksomheter» er en fullstendig svindel.
Programmet for arbeidsledighetsstøtte som er inkludert i CARES-loven har i stor grad vært en forseggjort øvelse av bevisst massebedrag. Da Kongressen og Det hvite hus presenterte de 13 tilleggsukene med delstatsbasert UI ut over de typiske 26 ukene, pluss det ekstra føderale tillegget på $ 600 t.o.m. den 31. juli 2020, som et sosialt sikkerhetsnett under Covid-19-krisen, visste de meget vel at millioner av ledige arbeidere ikke ville kunne få noen fordel av det.
Demokratene og Republikanerne visste at mange arbeidere ikke ville være i stand til å komme seg gjennom de foreldede systemene i delstatenes hovedsteder på tvers av landet, og at disse systemene ville bli helt overveldet og var uforberedt for antallet som forsøkte å søke om berettigede ytelser. De kalkulerte med at disse systemene ville bli så tilstoppet av forsinkelser og forvirring at arbeidere ville gi opp, og ende opp med å motta lite eller ingenting av regjeringspengene.
Bankene, storselskapene og de rikeste individene skulle derimot få enorme summer uten forsinkelser.
Som eksempel på hvor lett de statlige penger strømmer inn på kontoene til de største selskapene i Amerika, rapporterte Washington Post på mandag at nesten halvparten av «lønningsstøttefondet» som ble tildelt flytransportselskaper og cargo-bransjen var utbetalt. Fra Post-rapporten: «Embetsrepresentanter fra finansdepartementet meldte at per denne uka er $ 12,4 milliarder av tildelingen på $ 29 milliarder utbetalt til 93 transportører for å holde frontlinjearbeidere i arbeid. I alt er flytransport- og cargo-selskaper kvalifisert for mer enn $ 50 milliarder i tilskudd og lån.»
I tillegg vil Federal Reserve innen kort tid begynne oppkjøp for $ 500 milliarder av obligasjoner utstedt av amerikanske storselskaper. Selv om denne kontantbeholdningen offisielt blir gitt som en «finansredningslinje» som skal tilbakebetales, er det ingen bestemmelser i Feds kredittprogram som krever at selskapene skal opprettholde arbeidsplasser, eller for den del begrense anvendelsen av midlene til direktørkompensasjoner, tilbakekjøp av egne aksjer [‘buybacks’] eller utbetaling av dividender [aksjeutbytte].
EPI-spørreundersøkelsen, som hadde som utgangspunkt de 24,4 millioner personene som søkte om dagpenger fra den 15. mars og til den 18. april, viser at det faktiske antallet arbeidsledige i USA ligger et sted mellom 33,3 og 38,3 millioner individer. Det betyr at fra en fjerdedel og til tredjedel av arbeiderne som har mistet jobbene under pandemien (8,9 til 13,9 millioner arbeidere) har blitt blokkert fra å få søkt om ytelser.
EPI forklarte metodikken bak deres studie: «For å måle hvor godt UI-systemet [ledighetsforsikring] håndterer de nye belastningene, brukte vi Google Surveys for å spørre 25 000 personer: ‘Søkte du ledighetsbidrag de siste fire ukene?’»
EPI spurte de som responderte positivt på spørsmålet hvilke av seks forskjellige scenarioer som svarte til deres erfaring, eksempelvis: «Jeg søkte vellykket», «Jeg prøvde, men kunne ikke komme gjennom», «Jeg søkte ikke fordi det var for innfløkt».
Når EPI-undersøkelsens resultater blir tillagt antallet personer som offisielt var uten jobb før pandemien – 7,1 millioner arbeidere – vil arbeidsløsheten i USA ligge et sted mellom 24 og 27 prosent, og overgå de høyeste arbeidsledighetsratene under Den store depresjonen på 1930-tallet.
I tillegg til arbeidsledige arbeidere som har blitt forhindret fra å få søkt om statsstøtte, har ei rekke spørreundersøkelser vist at et betydelig antall av de som kom gjennom med søknadene ikke har mottatt noe bidrag.
En studie utført av Washington Post, publisert den 23. april, sier at det er et etterslep på tre millioner ikke-utbetalte arbeidsledighetsfordringer på tvers av USA, selv om «det faktiske etterslepet sannsynligvis er langt større». En studie utført av Pew Research Study viste at bare 29 prosent av de 7,37 millioner som søkte om ledighetsbistand i mars, dvs. 2,1 millioner personer, faktisk mottok ytelsene.
Mange stater over hele landet fortsetter å rapportere om «tekniske feil» og «etterslep» i behandlingen av ledighetssøknader som med hell ble registrerte. Blant de statene som rapporterer forsinkelser i behandlingen av søknader, er:
• California: En rapport på mandag i Los Angeles Times sa at for kaliforniere som søker om ledighetsbistand «har den siste måneden vært en perfekt storm av fiaskoer for en statsregjering med en lang historikk for teknologiproblemer». Av de 3,2 millioner nye ledighetssøknadene som ble innsendt den siste måneden, har 76 prosent av dem som søker mottatt ytelser. Det betyr samtidig at 768 000 søkere enda ikke har fått tilsendt noen ytelsessjekk.
• Florida: staten Florida har publisert et online dashbord som viser totalt 1,9 millioner søknader om «gjenansettelsesforsikring» siden den 15. mars. På grunn av forvirringen skapt av at staten instruerte søkere som hadde søkt før den 5. april om å søke på nytt, er det flere søknader enn søkere i denne totalen. Florida rapporterer derfor 824 412 «Bekreftede unike krav innsendt», og av disse har bare 392 051 (47,6 prosent) mottatt noen ytelser.
• Oregon: En stor prosentandel av de 300 000 arbeidsledige i Oregon som har søkt om statsbistand, har ikke mottatt noen sjekk, og kan ikke finne ut om status for deres krav. Statens foreldede systemer har blitt overveldet av mengden søknader, og ifølge en rapport i Oregonian har tusenvis av arbeidere fått mangelfull informasjon om deres søknader. «Departementets telefonlinjer er overveldet, og forhindrer at innringere kommer gjennom,» melder avisa.
Midt i all dysfunksjonaliteten, kaoset, inkompetansene og den byråkratiske feilforvaltningen av statlige arbeidsledighetsprogrammer i USA, er det en klar politikk som ligger til grunn. Styringsklassen og begge partiene holder med viten og vilje tilbake økonomisk bistand fra brede deler av arbeiderklassen, som blir ruinert av de økonomiske innvirkningene av koronaviruspandemien, mens de tilbyr ubegrensede midler i størrelsesorden av billioner av dollar til foretaks-finansoligarkiet.
Det er en bevisst politikk å bruke massearbeidsløshet og utsiktene til fattigdom, hjemløshet og sult for å få presset en seksjon av arbeiderne til å gjenoppta arbeidet under utrygge betingelser. Denne politikken er dessuten innrettet mot å pålegge alle arbeidere en varig omstrukturering av økonomiske betingelser og klasserelasjoner, slik at heltidsjobber, lønninger, helsetjenester, pensjoner og sosiale tjenester som utdanning kan bli sløyet.
Det blir stadig tydeligere at finanskollapsen i 2008 var en forsmak på det sosiale og politiske overgrepet mot arbeiderklassen som nå utspiller seg. Samtidig ser millioner av arbeidere over hele verden kapitalismens sanne ansikt – underordningen av alt, inkludert selve menneskelivet, til den parasittiske elitens hensynsløse pådriv for å øke sine formuer. Betingelsene skapes for revolusjonære omveltninger. Konklusjonen som må trekkes er nødvendigheten av arbeiderklassens forenede internasjonal kamp, for å få en slutt på kapitalistsystemet og etablere sosialisme.
_____________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død
[20. april 2020]
[16. april 2020]
Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener
[13. april 2020]