Sri Lankas regjering er nedsunket i gjeld, men sverger å unngå mislighold

Av Saman Gunadasa
7 May 2020

Mens internasjonale ratingbyråer fremhever den raske forverringen av Sri Lankas prekære gjeldssituasjon som resultat av Covid-19-pandemien, har regjeringen sverget å pålegge de innstramminger finansmarkedene måtte kreve, for å unngå mislighold.

P.B. Jayasundara, presidentens sekretær, uttalte i forrige uke til DailyFT: «Vår forpliktelse er at Sri Lanka ikke under noen omstendigheter vil vanære landets gjeldsforpliktelser og investorers tillit til vårt økonomisystem ... Vi vil så absolutt ikke bli et Argentina.»

Det er verdt å merke seg at Jayasundara sammenlignet Sri Lanka med Argentina, som misligholdt sin utenlandsgjeld i fjor. Argentinas regjering kuttet forrige uke statslønningene med 25 prosent, og reduserte statssubsidier ytterligere under innvirkningen av koronaviruskrisen.

Siden begynnelsen av mars er 30 milliarder rupier trukket ut av obligasjonsmarkedet. Kollapsen på Colombo-aksjebørsen fra den 6. til den 20. mars slettet 355 milliarder rupier. Siden har børsen vært stengt.

Ifølge Sentralbankens rapport, som ble publisert den 29. april, er Sri Lankas utenlandsgjeld på mer enn $ 55 milliarder [NOK 564,4 milliarder]. Globale ratingbyråer som Fitch og Moody’s har meldt dystre varsler.

Moodys refererte kapitalutstrømming, devalueringen av rupien og lave reserver der landet møter store eksterne gjeldsbetjeninger. Byrået sa at landet har en «veldig svak gjeldsevne». Det forventer at «Sri Lankas gjeldsbelastning vil stige til nesten 100 prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt).»

Morgan Stanley, den globale investeringsbanker, vurderte statsobligasjonene til kriseridde Pakistan og Ghana som bedre enn Sri Lankas, som gjør det mer utfordrende for ytterligere statslån.

Den 24. april nedjusterte Fitch Ratings på tilsvarende måte Sri Lankas statsrangering fra B til B-, og spådde at «det økonomiske sjokket fra Covid-19 vil ytterligere erodere bæreevnen for voksende offentlig og ekstern gjeld.» Analytikere advarte for at sentralbankens trykking av mer penger kunne ytterligere nedprioritere indeksen.

Fitch la til at det var vanskelig for Sri Lanka å reise midler fra internasjonale finansmarkeder for å tilbakebetale gjeld, og at landet må søke etter alternative kilder. Denne vanskeligheten kom nylig klart for dagen. Da landet i forrige uke tilbød statsobligasjoner til en verdi av $ 60 millioner, ble det bare solgt for $ 28 millioner.

I løpet av årets resterende måneder vil regjeringen måtte betale $ 3,2 milliarder i nedbetalinger og renter, etterfulgt av $ 13,8 milliarder for gjeldsbetjening fra 2021 til 2023.

Utstrømmingen av utenlandsvaluta fra midten av februar til begynnelsen av april utgjorde $ 363 millioner da investorer trakk sine investeringer i obligasjoner. På grunn av presset disse uttakene bevirket har den srilankiske rupien siden begynnelsen av mars blitt devaluert med 6 prosent mot amerikanske dollar.

Fitch forventer at Sri Lankas BNP vil krympe med 1 prosent for 2020, og at budsjettunderskuddet vil stige til 9,3 prosent av BNP. Dette er nesten tre ganger underskuddsmålet på 3,5 prosent, satt av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Economist rangerte i forrige uke Sri Lanka som den mest stressede økonomien i Sør-Asia, og en av de verste i verden, og plasserte landet nær bunnen, på 61. plass på lista over de 66 «fremvoksende økonomier» som er i «økonomisk nød».

Regjeringen prøver desperat å få anvendt sine strategiske tilknytninger for å få lånt penger. Den forespurte om $ 400 millioner dollar fra India og $ 1,5 milliarder fra Kina i valuta-swops, samt et lån fra den asiatiske utviklingsbanken (ADB) og et IMF-lån på rundt $ 800 millioner under det nye virkemidlet Rapid Credit Facility.

IMF har holdt tilbake utbetalingen av den siste delen av lånet på $ 1,5 milliarder innvilget i 2016, som var betinget på harde innstramminger. Enhver ny pakke vil ha flere strenger, inkludert fjerning av subsidier og «restrukturering» av økonomien med privatiseringen av statsenheter.

I et nett-toppmøte den 4. mai mellom 120 land i den såkalte Non-Aligned Movement, fornyet president Gotabhaya Rajapakse sin appell om gjeldslette. «Utviklingsland står overfor en usett økonomi- og gjeldskrise,» sa han, og «behovet for gjeldslette og økonomisk stimulans for disse landene må bli behørig erkjent».

På grunn av den verste globale nedgangen siden Den store depresjonen på 1930-tallet har eksporten fra sørasiatiske land til forbrukermarkeder i de vestlige land falt drastisk.

Big business og regjeringen omsetter denne krisen til et massivt angrep på arbeidsplasser, lønninger og alle hardt hevdvunnede arbeiderrettigheter, inkludert åtte-timer-arbeidsdagen, ferierettigheter, pensjonsmidler og overtid- og insentivbetalinger.

Rajapakse utsteder direktiv etter direktiv om hvordan statsansatte og privatsektorarbeidere burde sysselsettes når virksomheter gjenåpnes. Hans planer for å heve portforbudet [o. anm.: curfew er den engelske benevnelsen på bevegelsesrestriksjonene pålagt på Sri Lanka relatert pandemien] og gjenoppta arbeidet i Western Province, inkludert Colombo-distriktet, måtte imidlertid utsettes på grunn av ei bølge av Covid-19 tilfeller, som nærmet seg 800 infiserte pasienter.

Regjeringen har nå besluttet å begynne å innkalle et begrenset antall arbeidere i provinsen fra-og-med kommende mandag, mens de opprettholder portforbudet. Ifølge Rajapakses siste direktiv fra mandag kan bedrifter bestemme hvor mange ansatte de innkaller, slik at de på denne måten kan få pålagt drastiske stillingsnedskjæringer.

Nasjonalt eksportkammer (NEC), der de indikerer de harde angrepene som blir utarbeidet mot arbeidere, skrev til Dinesh Gunawardena, som er kunnskapsutviklings-, sysselsettings- og arbeidsrelasjonsminister, og foreslo forskjellige tiltak, eksempelvis: «At eksportørene bare anvender det nødvendige antall arbeidere, og betaler lønninger på en stykkfrekvenssystem, eller på vilkår som er avtalt med den enkelte ansatte.»

Dette betyr summariske oppsigelser av uønskede faste og tilfeldig ansatte, og konverteringen av hele arbeidsstyrken til kontraktsarbeidere. NEC oppfordret også ministeren til å tillate arbeid på søndager og helligdager, uten skikkelig eller relevant kompensasjon, og til å stanse pensjonsfondets innskudd i seks måneder. Flere selskaper iverksetter allerede slike tiltak.

NEC advarte for at dersom disse tiltakene ikke ble tillatt kunne massive permitteringer utløse arbeiderprotester som ville føre til «et katastrofalt resultat, som vil være et alvorlig tilbakeslag for landet».

På Rajapakses beordring har sentralbanken så langt pumpet 240 milliarder rupier inn i de kommersielle forretningsbankene. Størstedelen av dette blir brukt til å redde storselskaper. Små og mellomstore bedrifter (SMB) klager over at de ikke har fått noen lettelser fra regjeringen.

Samtidig fortsetter regjeringen å pålegge arbeidere og de fattige byrden av krisen, med starten av en ny runde med heving av priskontroller for nødvendigheter. Prisen på dhal, som var 65 rupier per kilo, skøyt i været med rundt 150 prosent. Prisene på hermetisert fisk og sukker steg, med henholdsvis anslagsvis 100 og 20 prosent.

Regjeringen og kapitalistklassen er seg bevisst at de hensynsløse angrepene på arbeidsplasser, lønninger og livsvilkår med all sannsylighet vil utløse ei bølge av klassekamper. Rajapakse forbereder diktatoriske tiltak og mobiliserte i forrige uke et stort antall tropper i Colombo og i hele landet.

__________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)

The American oligarchy decides for death (5. mai 2020)

Trumps og Pompeos «store løgn» (5. mai 2020)