USAs president Trump eskalerte sin propagandakrig mot Kina over Covid-19-pandemien i Det hvite hus i på onsdag ettermiddag i anmerkninger der logikken er en militær konflikt.
Trump sa at pandemien var det «verste angrepet» i USAs historie. «Dette er verre enn Pearl Harbor. Dette er verre enn World Trade Center. Det har aldri vært et angrep som dette. Og det skal aldri ha funnet sted. Det kunne vært stoppet ved kilden. Det kunne vært stoppet i Kina.»
Det er en definitiv betydning i dette utbruddet. Bombingen av Pearl Harbor, etikettert som et «snikangrep», førte til USAs inntreden i andre verdenskrig og 9/11-angrepet på World Trade Center til krigen mot Afghanistan, etterfulgt av Irak-invasjonen i 2003 basert på løgnen at landet hadde «masseødeleggelsesvåpen».
Trumps gjentatte bruk av ordet «angrep» fôrer inn i de falske påstandene fra høyreekstreme og fascistiske krefter, både i og utenfor hans administrasjon, om at koronaviruset enten ble skapt i eller unnslapp fra et virologilaboratorium i den kinesiske byen Wuhan.
Trumps utenriksminister Mike Pompeo fortsetter å pushe den store løgnen om at viruset oppsto i et virologilaboratorium, til tross for forskningen fra vitenskapsekspertisen om at det ikke er menneskeskapt, men utviklet seg fra dyr og deretter muterte og spredte seg til mennesker på et våtmarked i Wuhan.
En annen variant av påstanden om at pandemien er resultat av et «angrep» fra Kina, er hevdelsen i en rapport fra det amerikanske departementet for hjemlandssikkerhet (DHS), som det ble lekket detaljer fra denne uka, om at den kinesiske regjeringen med vilje skjulte farene forbundet med viruset mens landet bygde opp sine egne lagre av medisinske forsyninger.
Den vedvarende opptrappingen av propagandakrigen mot Kina har to formål – å få avledet kritikken av Trump-administrasjonen og dens politikk om «ondartet forsømmelse» etter at den ble informert av Kina om viruset og dets farer den 3. januar, og å få kondisjonert den amerikanske offentligheten for mulig militær aksjon mot Kina, som potensielt kunne føre til en fullskala krig, i forfølgelsen av sine geopolitiske mål.
Krigsretorikken intensiveres fordi administrasjonen vet at dens politikk for gjenopptakelse av arbeidet kommer til å resultere i titusenvis, muligens hundretusener flere dødsfall i USA de kommende dagene, ukene og månedene.
På søndag kveld, samtidig med pådrivet for å «åpne opp økonomien», hevdet Trump at han nå forventet amerikanske dødsfall ville stige fra hans tidligere estimat på rundt 60 000, til 100 000.
«Jeg pleide å si 65 000, og nå sier jeg 80 eller 90. Og det går raskt opp.» Senere sa han at dødstallet kunne bli «hvor som helst fra 75, 80 til 100 000 mennesker.»
Den siste trusselen mot Kina kommer midt i en intensivering av krigsretorikken denne uka. På mandag sa den tidligere New Jersey-guvernøren Chris Christie, en politisk alliert av Trump, at det var nødvendig for folk å «ofre» livet ved å gå tilbake til arbeid, og at dette var nødvendig for å «stå opp for den amerikanske livsstilen».
Han sa, med referanse til den første og den andre verdenskrigen, at det amerikanske folket hadde gjennomgått «betydelig med død før» og overlevd det. På spørsmål om befolkningen ville akseptere tapet av 3 000 menneskeliv dagen, som anslått i en rapport fra Centers for Disease Control, sa Christie: «Det må de bare gjøre.»
I en annen påkalling av krig sa Trump på tirsdag at det amerikanske folket var «krigere».
Den store saken befolkningen blir bedt om å «ofre» for er Wall Streets og selskapsoligarkiets profittinteresser.
De forlanger gjenopptakelse av arbeidet, uansett hvor mange dødsofre det medfører, slik at prosessen med å hente ut merverdi fra arbeiderklassen kan gjenopptas, med enda større intensitet enn tidligere, for å pumpe verdi inn i de billionene av digitalt opprettede dollar som nå danner grunnlaget for det amerikanske aksjemarkedet og hele finanssystemet.
Påkallingen av Pearl Harbor og 9/11 ble gjort etter at Trump på tirsdag omgjorde beslutningen om å avvikle spesialgruppa [‘task force’] for koronavirus på grunn av den «enorme fremgangen vi som et land har gjort».
I frykt for at dette avslørte for åpent administrasjonens pådriv, og fordi han trengte litt dekning for dens dødspolitikk, sa Trump at spesialgruppa ble «verdsatt av allmennheten» og at den ville fortsette på ubestemt tid «med sitt fokus på sikkerhet og gjenåpning av landet vårt».
Men, av betydning er at han bemerket at «vi kan legge til eller trekke fra folk til gruppa, etter behov». Dette er en tynt tilslørt trussel om at alle som skulle gi uttrykk for kritikk av tilbake-til-arbeid-pådrivet på grunnlag av sikkerhetsbetraktninger, eller som fortsetter å opponere mot løgnen om at viruset oppsto i et Wuhan-laboratorium, vil bli fjernet.
Administrasjonen bruker også pandemien for å intensivere sitt angrep på Kina for å nå sitt geopolitiske mål om å opprettholde amerikansk imperialismes dominans.
Denne offensiven begynte lenge før Covid-19 dukket opp på scenen. I slutten av 2017 erklærte en vurdering av amerikansk nasjonalsikkerhet at politikkens fokus ikke lenger var «krigen mot terror», men epoken med «stormakt»-konflikt.
I tråd med denne vurderingen, avslørte Trump-administrasjonen i mai 2018 sin serie med krav til Kina om at landet måtte skrote sine planer for industriell og teknologisk utvikling, og anså dem for å være en trussel både for USAs økonomiske og militære stilling, og krevde at landet antok en underordnet posisjon innen en USA-dominert geoøkonomisk og geopolitisk orden.
Dette førte til en eskalerende handelskrig i 2018 og 2019 der en delvis våpenhvile ble oppnådd i januar i år, med undertegningen av en «fase én» handelsavtale.
Siden da har imidlertid den økonomiske krigføringen mot Kina tiltatt, og ikke blitt mindre. På onsdag rapporterte Wall Street Journal at en analyse av administrasjonens politiske retningslinjer viste at «nesten alle embetsrepresentanter på kabinettnivå enten har inntatt motstridende posisjoner eller de har frasagt seg eller har oversett tidligere samarbeidsprogrammer med Beijing».
Administrasjonen vurderer også måter å få pålagt tariffer og andre sanksjoner mot Kina for å få straffet landet økonomisk, i tråd med påstanden om at det er ansvarlig for koronaviruspandemien. Kombinert med pådrivet for å få store amerikanske selskaper til å trekke tilbake deres globale virksomheter og relokalisere dem til det nordamerikanske kontinentet er dette en ytterligere indikasjon på den utdypende krigsdriften.
Det har også vært fremmet forslag om at USA tilbakeholder utbetaling av renter på den kinesiske beholdningen av amerikanske statsobligasjoner, om ikke å frasi seg hele gjelden, som for øyeblikket står på mer enn én billion dollar, fordi heller enn at USA betaler Kina penger, bør landet erstatte USA for skadene det har forårsaket.
Lindsay Graham, Republikaner-senatoren fra South Carolina, er en talsmann for slike tiltak. Trump har så langt avvist forslaget med den begrunnelse at det ville svekke dollarens posisjon som den ledende globale valutaen. Men det faktum at det engang har blitt reist peker på omfanget og dybden av det vanvittige antiKina-pådrivet innen USAs styringskretser.
Deler av Det republikanske partiet tar til orde for at Trump gjør en antiKina-kampanje til fokus for hans gjenvalg, som helt klart ville blitt matchet om ikke overgått av demokratene.
Trumps siste bemerkninger tjener til å avgrense enda tydeligere situasjonen som amerikanske arbeidere står overfor: En klassekrig igangsatt mot dem på vegne av Wall Street, som truer selve deres rett til livet, sammen med faren for en krig mot Kina, potensielt med atomare konsekvenser, der kriseridd amerikansk imperialisme bestreber seg på å opprettholde sin globale dominans, med alle de midler den anser nødvendig.
_________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)