Europeiske medier reagerer på Donald Trumps store løgn-kampanje, og beskyldningene om at Covid-19-viruset kom fra et kinesisk laboratorium, ved å lansere deres egne reaksjonære provokasjoner mot Kina.
Etter gjentatte ganger å ha påstått at viruset unnslapp fra Wuhan Institute of Virology (WIV) hevdet Trump at kineserne «sa ‘hei, se, dette kommer til å få en enorm innvirkning på Kina, og vi kan like gjerne la resten av verden’» bli infisert. USAs utenriksminister Mike Pompeo påsto at «enorme bevismengder» impliserer WIV, og at «Kina har en historikk for å infisere verden.» Ingen av de to tilkjennega noe bevis for å underbygge disse antennende beskyldningene, som motsier uttalelser fra forskere, og til-og-med fra USAs direktør for nasjonal etterretning (DNI), om at viruset ikke er menneskeskapt.
Ledende europeiske embetsrepresentanter besørger gjenklang av strømmen av propagandaløgner som kommer fra USAs fascistiske president, mens de prøver å gi dem en mer polert, og dermed mindre rå og ubehøvlet karakter, og med dét en mer troverdig presentasjon.
Disse uttalelsene peker på den pågående kriminaliseringen av den europeiske styringsklassen midt under den pågående pandemien. Propagandakampanjen mot Kina er ikke basert på hverken medisinsk innsikt eller noe vitenskapelig belegg, men på planer for handelskrig og global militær konflikt. For det andre, der de europeiske og amerikanske imperialistborgerskapene beordrer en gjenopptakelse av arbeidet midt under den rasende pandemien viser de deres forakt for helse og for livet selv, og demonstrerer deres beredskap til å ofre millioner i deres hjemland for sine krigsmål mot Kina og andre tidligere koloniland på tvers av Eurasia.
Tysklands avis Sueddeutsche Zeitung førte en kommentar fra Anders Fogh Rasmussen, tidligere NATO-generalsekretær og dansk statsminister, hvor han beskt angrep kinesiske leveranser av ansiktsmasker og medisinsk verneutstyr, og ankomsten av kinesisk medisinsk personell til Europa for bistand til behandlingen av syke. Mens masser av arbeidere ønsker slik hjelp velkommen i konfrontasjon med viruset fordømte Rasmussen den som en fare for Europa.
«Positive PR-tiltak som intervensjon av eksperter og bistandsforsyninger, sammen med desinformasjonskampanjer, tar sikte på å dekke over tvilen om virusets opprinnelse,» sa Rasmussen til SZ.
Der han søyt over Kinas kjøp av installasjoner i den strategiske Pireus-havna i Hellas etter 2008-finanskrisen, som del av infrastrukturplanene «Belte og Vei Initiativet» la han til: «På grunn av kortsiktig krisehåndtering og nedtrykte aksjemarkeder risikerer vi å begå det historiske feilgrepet å selge Kina våre strategiske kronjuvéler. Et blikk på den siste finanskrisen viser at ... Europa må ubetinget og umiddelbart legge om kursen for å forhindre at Vesten faller inn i et kommunistisk diktaturs økonomiske felle.»
Der han angrep Kinas «17+1-initiativ i Midt- og Øst-Europa» og infrastrukturinvesteringer i Ukraina og på Balkan, advarte Rasmussen for at Kina kunne utvikle sin innflytelse der, «dersom landet er den eneste aktøren som tilbyr en økonomisk livredningsline til land som er svekket av koronaviruset».
I Storbritannia stilte den høyreorienterte avisa Spectator Den konservative regjeringen til veggs, for ikke å være aggressiv nok der den klandrer Kina for Covid-19-pandemien. På spørsmål om Kina må svare for Covid-19-pandemien hadde forsvarsminister Ben Wallace sagt: «Jeg tror det må det ... Kina må være åpent og transparent om hva det har lært.»
Spectator blandet antiKina-hat med opposisjon mot forbli-hjemme-forordninger for å beskytte europeiske arbeidere mot pandemien, og skrev at denne bemerkningen «er ikke ingenting, men den er fortsatt bare tynt skvip [‘small beer’]. Regjeringens diplomatiske respons på koronavirusutbruddet har vært svakere enn vann. Downing Streets mest straffende sanksjoner har vært forbeholdt det britiske folket: nedstenging, lukkede forretninger, bøter for unødvendige reiser.»
Spectator hevdet at avisa hadde sett en «Five Eyes»-etterretningsrapport (USA-UK-Canada-Australia-New Zealand) som hevdet at Kina begikk et «angrep på internasjonal transparens» som resulterte i «at andre land utsettes for fare». Avisa la til: «I Storbritannia alene har denne faren tatt form av 190 000 infeksjoner og mer enn 28 000 omkomne.»
Slike oppildnende løgner har en farlig og reaksjonær klasselogikk. Pandemien har syknet mer enn 1,5 millioner og har krevd nesten 150 000 liv i Europa. Falske og ubelagte påstander om at kinesiske embetsrepresentanter bestemte seg for å smitte og myrde så enormt mange mennesker utgjør en knapt tilslørt propaganda for krig med Kina.
Dette er løgner fra ende til annen. For det første skjulte ikke Kina pandemien. Da kinesiske embetsrepresentanter i desember innså at en ikke-identifisert type lungebetennelse spredte seg i Wuhan, rapporterte de det. De varslet regelmessig Verdens helseorganisasjon (WHO) fra-og-med den 3. januar, og de offentliggjorde den 11. januar den fulle genetiske sekvenseringen av Covid-19-viruset. Wuhan gikk til nedstenging den 23. januar, før Europas tilfeller for første gang var identifisert og nesten to måneder før massestreiker og protester i Italia og på tvers av Europa tvang regjeringene til å iverksette nedstengingstiltak.
For det andre ligger ansvaret for pandemiens større kostpris i menneskeliv i Europa sammenlignet med Kina, der Covid-19 syknet 83 000 og drepte 4 633, ikke hos kineserne men hos europeiske regjeringer. I flere tiår sultefôret deres nøysomhetspolitikk og innstramminger landenes helsevesener med bemanning av medisinsk nøkkelpersonell og misakting av essensielle forsyningslagre. Der de nektet å beordre nedstenginger i flere uker da pandemien begynte tok de i stedet til orde for «flokkimmunitet»-politikk, som innebar antakelsen at viruset i vesentlig grad skulle infisere allmennheten, i håp om at nok overlevende ville bli immune mot, å dermed stoppe Covid-19s videre spredning.
Der amerikanske embetsrepresentanter rett ut erklærer at amerikanske arbeidere må venne seg til tanken på at 3 000 amerikanere vil dø hver dag av Covid-19, er europeiske embetsrepresentanter på samme måte fast bestemt på å kjempe gjennom deres strategiske interesser internasjonalt, på bekostning av arbeidernes liv i hjemlandene. Dette ble lagt klart frem i en artikkel i [den franske avisa] Le Monde med tittelen: «Kina kan bli verdens førende makt innen slutten av pandemien.»
Med slående likegyldighet overfor menneskeliv midt under en rasende pandemi skrev avisa: «Saksanliggendet for hånden er, hvilke betingelser de forskjellige partene som var involverte i handelskrigen lansert før pandemien skal befinne seg i når den er over.» Det vil si, det som interesserer den europeiske styringsklassen er dens kamp på liv-og-død med amerikansk imperialisme og Kina, for kontroll over markeder og profitter over hele verden. Spørsmålet om å redde syke i denne pandemien er ikke av stor interesse, sammenlignet med dette.
Le Monde fortsatte: «Mens Kinas reelle svakheter ofte undervurderes, og landets styrker blir overvurdert, må man fremdeles vurdere muligheten for at Det midtre riket kan bli den ledende økonomiske makten innen slutten av pandemien.» Avisa advarte for at Kina kunne bli «verdens merverdifabrikk, ikke bare verdens sammenstillingsregion. ... Kinas økonomisystem kommer igang igjen. Ved slutten av mars opererte fabrikker og serviceindustrien på 50 til 80 prosent av full kapasitet.»
Avisa hevdet at alternativene er «de-globalisering, eller en ny og Kina-sentrisk globalisering,» der den oppfordrer til de-globalisering for å få kvalt Kina og kuttet landet ut av verdensøkonomien. Den forklarte: «Nye strategier for hjemhenting av fabrikkanlegg, diversifisering av forsyningskjeder og kontroll over nøkkelteknologier, som Europa og USA allerede studerte og overveide, er nå en absolutt prioritet.»
Le Monde understreket at Washington og deres europeiske allierte er beredt til å gjøre hva som helst for å unngå risikoen for at det kinesiske regimet forpurrer den nåværende, imperialist-dominerte kapitalistiske verdensorden.
«Dette er grunnen til at Trump-administrasjonen treffer det forferdelige valget «business first», og ofrer deler av landets befolkningen for ikke å la kinesisk makt få et åpent felt,» stod det.
Slike bemerkninger avslører at kapitalismen, revet i filler av uløselig økonomisk og geopolitisk konflikt, er politisk bankerott. Arbeidere skal ikke ofres for uansvarlige klikker av bankfolks og generalers ambisjoner om verdensherredømme, enten de sitter i Washington eller i de europeiske hovedstedene. Kampanjen for å splitte arbeiderne i Europa fra deres klassebrødre og -søstre i Kina må avvises, og finansaristokratiets rikdommer må beslaglegges for å få behandlet de syke og få forhindret ytterligere kriger.
______________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)