Kapitalistøkonomi og dødens politikk

12 May 2020

I trossing av en overveldende folkelig opposisjon kjører Trump-administrasjonen, et flertall av delstatsregjeringene, multi-milliarder-dollar-selskaper og finansinteresser på Wall Street videre på med planer for en rask gjenåpning av den amerikanske økonomien.

Bilindustrien leder an stormangrepet for en prematur og dødelig gjenopptakelse av arbeid. Michigan-guvernør Gretchen Whitmer har gitt etter for et massivt politisk og økonomisk press og sanksjonerte gårdagens gjenopptakelse av produksjon for leverandører av bildeler og mekanikk-og-lakkeringsanlegg. De store bilkonsernene sikter på å få gjenopptatt produksjonen i staten neste uke.

Honda gjenopptok produksjonen i går [mandag] i hele USA og Canada. Dette inkluderer fabrikkanlegg i Ohio, South Carolina, North Carolina, Indiana, Georgia og Alabama.

California-guvernør Gavin Newsom tillater produsenter, i tillegg til lager- og logistikkfasiliteter å gjenåpne fra kommende fredag.

I Florida, Texas og ei rekke andre stater har forbruker- og detaljhandelstjenester, inkludert frisørsalonger blitt gjenåpnet, eller det står for tur i løpet av de kommende dager. Missouri sanksjonerer åpningen av all næringsvirksomhet, og vil tillate offentlige konserter å finne sted.

Faktisk har arbeidet med å få begrenset og kontrollert spredningen av pandemien i USA så godt som brutt sammen. Trump-administrasjonen iverksetter en de facto politikk for «flokkimmunitet», som i de kommende månedene vil resultere i titusenvis – og potensielt hundretusener – av dødsfall, som kan unngås dersom relevante tiltak blir iverksatt for å begrense spredningen av pandemien.

Men Trump-administrasjonen, som allerede har trukket alt av USAs støtte til Verdens helseorganisasjons (WHO) operasjoner, saboterer aktivt CDC-bestrebelsene (den føderale folkehelseetaten) [Center for Disease Control] for engang å pålegge moderate begrensninger på selskaper som krever en øyeblikkelig gjenopptakelse av arbeid.

Gjenåpningen av fabrikker og andre arbeidsplasser finner sted samtidig som pandemien fortsetter å spinne ut av kontroll. I løpet av helgen passerte det totale antallet Covid-19-dødsfall 80 000 i USA. I løpet av de ti-første-dagene av mai steg antallet dødsfall med mer enn 15 000. Forøvrig viser sykdommen dessuten nye symptomer, og utvider bredden av ofre der viruset brer seg gjennom hele befolkningen.

Leger, som i hele mars og april kjempet for å motvirke Covid-19s angrep på de menneskelige luftveiene, har de siste ukene oppdaget at viruset også angriper nyrer, hjerne, sirkulasjonssystem og muskler.

Den mest skremmende utviklingen har vært fremveksten av en dødelig sykdom blant små barn, som foreviser symptomer som likner Kawasaki-sykdom (KD), som nå har blitt definitivt koblet til Covid-19-viruset. Epidemiologer rapporterer at inkubasjonsperioden blant barn ser ut til å være fra to-til-fire uker. Dette betyr at barn som ble smittet i april vil bli alvorlig syke i ukene foran oss.

Foreldre, som hadde vært forsikret om at små barn ikke var truet av pandemien vil bli dypt foruroliget av denne nye faren. Arbeidere som nå blir tvunget tilbake til sine jobber må konfrontere den reelle muligheten for at de, dersom de blir smittet på jobb, kan overføre sykdommen videre til deres barn, med fryktelige konsekvenser.

Graden av Trump-administrasjonens hensynsløshet og kriminelle likegyldighet til befolkningens skjebne understrekes av det faktum at viruset raser gjennom vestfløyen av Det hvite hus.

Trumps personlige tjener [‘valet’] testet positivt. Katie Miller – pressesekretær for visepresident Mike Pence, og kona til en av Trumps viktigste rådgivere, fascisten Stephen Miller – testet også positivt. Tre topprepresentanter i Det hvite hus’ koronavirus-taskforce – dr. Anthony Fauci, dr. Robert R. Redford og dr. Stephen Hahn – er nå i selv-karantene, som resultat av å ha vært eksponerte for infiserte individer.

Det er rapportert at Trump fikk et raserianfall da han fikk å vite at han kan ha vært eksponert for viruset. I følge Washington Post ble Trump «irritert over å få vite at fru Miller hadde testet positivt og har blitt tiltakenede irritert over folk som kom for nært ham…»

Post melder videre: «Oppdagelsen av de to infiserte ansatte har fått Det hvite hus til å steppe opp prosedyrene for å bekjempe viruset, og de ber flere ansatte jobbe hjemmefra, mer bruk av ansiktsmasker og strengere screening av personer som kommer inn i komplekset.»

Situasjonen i Det hvite hus avslører bedraget og hykleriet, forankret i klasseinteresser og privilegier, som kjennetegner alle aspekter av Trump-administrasjonens respons på pandemien. Selv om den ikke har vært i stand til å forhindre spredningen av viruset i Det hvite hus – den mest beskyttede bygningen i verden – krever regjeringen at vanlige arbeidende amerikanere går tilbake til deres jobber der det er lite eller ingen effektive prosedyrer på plass for å forhindre overføring av infeksjoner. De som jobber i presidentens nærhet får beskjed om å jobbe hjemmefra, som er et privilegium ikke tilgjengelig for titalls millioner arbeidere.

Trumps uttalelser og handlinger er de fra en sosiopatisk personlighet. Men hans politikk er drevet av interessene til selskaps-finanseliten. Kravet om «gjenåpning av økonomien» – uttrykket som brukes for å legitimere en kriminell politikk – betyr ikke annet enn å gjenoppta den uhemmede utbyttingen av arbeiderklassen, uansett hva det måtte koste av menneskeliv.

Washington Post, som eies av Amazon-eier Jeff Bezos, erkjenner rett ut at Trump-administrasjonen «ber amerikanere om å godta et forødende forslag: At en jevn og daglig akkumulering av dødsfall i ensomhet er den grimme kostprisen for å gjenåpne økonomien».

Faktisk blir amerikanerne fortalt, de blir ikke bedt om, å gå tilbake til jobb under betingelser som vil føre til et enormt tap av liv. I den siste meningsmålingen Pew Poll, som ble publisert på slutten av forrige uke, erklærte to tredjedeler av de spurte deres opposisjon mot en for tidlig gjenåpning av økonomien.

Wall Street Journal spurte, i en typisk kynisk redaksjonell uttalelse med tittelen «Den katastrofale økonomiske nedstengingen»: «Vel, etter fredagens grufulle arbeidsrapport, hvordan liker du nå nedstengingen?» Det underliggende premiss for dette dobbeltbunnede spørsmålet er at titalls millioner amerikanere skal bli utarmet og utsultet, med mindre de kommer seg tilbake på jobb. De har ikke annet valg.

Som respons til Wall Street Journal reiser Socialist Equality Party (SEP) et motspørsmål: I lys av det katastrofale tapet av liv, og den sosiale ruineringen som rammer millioner av liv, hvordan liker du nå redningen av Wall Street?

Fra de tidligste stadiene av pandemien har Trump-administrasjonens respons vært bestemt av selskaps-finansoligarkiets interesser. Regjeringens prioritet har vært å redde Wall Street-investeringer og kapitalistformuer, ikke menneskeliv. Faktisk er de to målene – det å beskytte Wall Street-rentierer og spekulanter, eller å bekjempe pandemien og beskytte arbeidende mennesker – helt uforenelige.

Denne fundamentale samfunnsøkonomiske motsetningen – det vil si den uforsonlige konflikten mellom kapitalistklassen og arbeiderklassen – finner sitt mest obskøne uttrykk i korrelasjonen mellom antallet døde, arbeidsløse og utarmede, og på den andre siden av balanseregnskapets hovedbok den eksplosive stigningen av aksjeverdiene på Wall Street.

Siden vedtaket av redningspakka på flere billioner dollar i slutten av mars, har [børsindeksen] Dow Jones Industrial Average steget omtrent 35 prosent. Nasdaq-indeksen er på sitt høyeste for 2020. I løpet av de ti-første-dagene av mai, samtidig som antallet døde steg med anslagsvis 15 000, la Dow til mer enn 600 poengpunkter.

Jo mer forferdelige rapportene om død og menneskelig lidelse er desto mer ekstatisk er kapitalistmarkedenes respons. Kontrasten mellom «Wall Street» og «Main Street» er så ekstrem at det nå blir mye kommentert i finanspressen.

Årsaken til aksjeverdienes eksplosive stigning er meget vel forstått. Trump-administrasjonen, med énstemmig støtte fra Kongressens Republikanere og Demokrater – medregnet blant de sistnevnte senator Bernie Sanders – forpliktet billioner av dollar for å redde Wall Street.

Det autoritative finansmagasinet Economist forklarer euforien på Wall Street, der det i den siste utgaven skriver:

Mye av den forbedrede stemningen skyldes at Fed, som har trådt til mer dramatisk enn andre sentralbanker, kjøper opp verdipapirer [‘assets’] i en ufattelig målestokk. Fed har forpliktet seg til å kjøpe opp enda mer selskapsgjeld, inkludert «søppel»-obligasjoner med høy avkastning [‘high yield “junk” bonds’]. Markedet for nye emisjoner av selskapsobligasjoner, som frøs til i februar, har gjenåpnet i spektakulær stil. Selskaper har de siste seks ukene utstedt obligasjoner for $ 560 milliarder [NOK 5,7 billioner; dvs. 5 716,98 milliarder], det dobbelte av et normalt nivå. Selv strandede cruisefartselskaper har vært i stand til å skaffe penger, om enn til en høy pris. En kaskade av storforetak-konkurser har blitt forhindret. Sentralbanken har faktisk sikret og understøttet kontantstrømmen [‘cashflow’] for America Inc. Aksjemarkedet har tatt hintet og har klatret.

Etter å ha lagt ut, og der den fortsetter å legge ut ubegrensede summer, for å få reddet styringseliten – og dermed massivt øke nasjonalgjelden – krever nå Trump-administrasjonen, det politiske etablissementet og kapitalistmediene at massene av arbeidsfolk skal stille tilbake på jobb. Det er ingen penger til å bekjempe pandemien og for å besørge støtte til de arbeidsledige. Wall Street Journal siterer med godkjenning ordene fra Demokrat-guvernør Andrew Cuomo i staten New York: «Regjeringen har gjort alt den kunne. Samfunnet har gjort alt det kunne.»

Faktisk er ingenting gjort. Trump-administrasjonens krav om å få gjenopptatt arbeidet har gjort det klart at kampen mot pandemien ikke utelukkende kan føres på den medisinske fronten. Arbeiderklassen er konfrontert, fremfor alt, av en politisk og sosial kamp mot kapitalistsystemet.

Det å få bekjempet pandemien krever å fremme et sosialistisk program, i uforsonlig opposisjon til kapitalistklassens økonomiske interesser, og til kapitalistsystemet som helhet.

I møte med en uforlignelig nasjonal og global krise, med utallige millioners liv på spill, kan arbeiderklassens interesser – det overveldende flertallet av befolkningen – bare føres frem ved å få en slutt på selskapsfinansens diktatur over sosial politikk, og en omfordeling av økonomiske ressurser på grunnlag av den sosialistiske omorganiseringen av det økonomiske liv.

I denne kritiske situasjonen fremmer Socialist Equality Party (SEP) følgende krav:

* Avvisning av alle krav om gjenopptakelse av arbeid inntil spredningen av pandemien er stoppet, og det kan etableres trygge og sunne betingelser på alle arbeidsplasser.

* Besørgingen av en månedlig inntekt til alle familier, med et beløp som er tilstrekkelig til å garantere en anstendig levestandard inntil det er mulig å gjenoppta arbeid. Denne inntekten må suppleres med suspendering av boliglån, husleier, rentebetalinger og regninger på grunntjenster [‘utilities’; dvs. vann, renovasjon, m.m.], samtidig med kanselleringen av studiegjeld.

* Besørging av bistand til småbedrifter, med et beløp som er tilstrekkelig til å opprettholde foretakets økonomiske levedyktighet, og lønninger og betalinger til de ansatte inntil foretakets virksomhet kan gjenopptas.

* Umiddelbar oppheving av CARES-loven [den første redningpakka vedtatt av Kongressen i mars] og tilbakeføringen av alle midler som har blitt utbetalt til privateide finans- og selskapsinstitusjoner.

* Eksproprieringen av alle store finans- og selskapsinstitusjoner og omgjøring av dem til demokratisk kontrollerte offentlige tjenesteleverandører [‘utilities’].

* En massiv heving av skattesatsen, til minst 90 prosent, på godtgjørelser og alle ufortjente inntekter hentet fra spekulative investeringer som plasserer enkeltpersoner i de topp-fem-prosent.

* Demonteringen av det sosialt destruktive militær-selskapskomplekset, og omdirigeringen av dets massive budsjett til sosialt progressive formål.

Dette programmet kan ikke realiseres gjennom de eksisterende politiske partiene og kapitalistklassens institusjonelle strukturer. Det må kjempes for gjennom den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen. Hensikten med dette programmet er ikke å reformere kapitalistsystemet, men å erstatte det med et sosialistisk økonomisk system, basert på demokratiske styreformer skapt av arbeiderklassen, under utviklingen av kampen.

Fremfor alt må den amerikanske arbeiderklassen, i kampen for dette programmet, aktivt appellere for støtte fra arbeidere over hele verden, som er den amerikanske arbeiderklassens naturlige allierte i kampen mot global kapitalisme. Pandemien, som rammer arbeidere i alle land, viser nødvendigheten av å få forent den internasjonale arbeiderklassen i den globale kampen for sosialisme.

Socialist Equality Party (SEP) stiller i det nasjonale 2020-valget. Partiets kandidater til president og visepresident – Joseph Kishore og Norissa Santa Cruz – vil benytte anledningen som denne valgkampanjen byr for å slåss for dette revolusjonære sosialistprogrammet.

Vi appellerer til arbeidere og ungdommer, lesere av World Socialist Web Site og til supportere av Socialist Equality Party, om å bli aktivt involvert i denne kritiske kampen, som menneskehetens fremtid er avhengig av.

_____________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)

The American oligarchy decides for death (5. mai 2020)

Trumps og Pompeos «store løgn» (5. mai 2020)

David North