Den høyreekstreme polske PiS-regjeringen [Lov og Justispartiet] ble tvunget til å kansellere presidentvalget den 10. mai, bare dager før den planlagte avstemmingen, for å forhindre dens fall. Den polske styringsklassen bakser nå for å finne en løsning midt under den dypeste krisen siden stalinistregimets kollaps i 1989.
Valget ble ikke avlyst før den 7. mai. Regjeringspartiet PiS, og helt spesielt partileder Jarosław Kaczyński, hadde i flere måneder insistert på at valget ikke skulle utsettes, selv om landet var under en regelrett nedstenging og er nedsunket i krise, og med Covid-19-tilfeller som uforminsket tiltar.
Hovedrivalen til den sittende presidenten Andrzej Duda, Małgorzata Kidawa-Błońska fra den liberale Borgerplattformen (PO), hadde i mars erklært en boikott av valget, og regjeringens pådriv for å gå frem med valget var dypt upopulært, der 73 prosent av befolkningen i meningsmålingene [engelsk tekst] motsatte seg det.
PiS-regjeringen forsøkte å presse på, i håp om at Duda skulle bli gjenvalgt i første valgrunde. Siden PiS bare har et knapt flertall i det polske parlamentet (Sejm), trenger partiet en president som er helt på linje med deres dagsorden, for å kunne fortsette sitt styre uten opposisjon fra andre fraksjoner av styringsklassen. Regjeringen ble imidlertid kastet ut i en dyp krise da Jarosław Gowin, partileder for Avtalepartiet, PiS’ hovedkoalisjonspartner, trakk seg som visepresident og vitenskapsminister den 9. april for å protestere mot valget den 10. mai.
Gowin, en ytrehøyrepolitiker, innordnet seg med den liberale opposisjonens krav om å utsette valget og erklærte offentlig: «Jeg er helt skadet av min deltakelse i denne regjeringen. Dette kan ikke lenger fortsette. Valget i mai vil krysse alle [røde] linjer og [vil bety] slutten på demokratiet.» Den konservative avisa Rzeczpospolita konstaterte at PiS-regjeringen sto overfor et valg mellom enten å få blåst sin regjeringskoalisjon i lufta av konflikter, eller tape presidentskapet, siden Duda neppe vil vinne i første valgrunde ved en senere dato.
Forrige onsdag møttes Kaczyński og Gowin, der de i to timer diskuterte bak lukkede dører og kom til en avtale om å utsette valget. Avtalen åpner for at Høyesterett skal erklære valget ugyldig – selv om det ikke har funnet sted enda. Dette vil gi alle partiene anledning til å velge nye kandidater og tvinge dem til på nytt å sende inn underskrifter for nyutnevnte kandidater under omstendigheter av en nedstenging. Flere høyesterettsdommere har fått sparken og blitt erstattet av PiS-innordnede individer i løpet av de siste fire årene. Eksperter på polsk konstitusjonell justis har hevdet at Høyesteretts avgjørelse om å kansellere et valg som aldri fant sted er grunnlovsstridig.
Rett etter at Kaczyński og Gowin oppnådde deres kompromiss presset Sejm gjennom et nytt lovfremlegg sponset av PiS, som baserte seg på stemmene fra Avtalepartiet, som besørger at det neste presidentvalget skal avholdes utelukkende ved poststemmer.
Avtalen oppnådd av Kaczyński og Gowin spesifiserte også til det ikke skulle erklæres noen unntakstilstand, selv om unntakstilstandstiltak de facto er på plass. En offisiell unntakstilstand ville gjøre valg umulig inntil 60 dager etter at tiltaket er opphevet. Det forblir fullstendig uklart om valget vil finne sted så tidlig som 23. mai, eller så sendt som i juli. Dudas periode avsluttes offisielt den 5. august.
Polske medierapporter antyder at panikk og kaos nå råder i Warszawa. Gowins parti er dypt splittet over krisen, og det er uklart om det vil støtte hans avtale med Kaczyński, eller om han vil kunne opprettholde sin posisjon som partileder. Jadwiga Emilewicz, Gowins nærmeste med-tenker og protégé, motsatte seg hans beslutning om å trekke seg i april og erstattet ham som visestatsminister, og støttet fullt ut posisjonene til Kaczyński og hans statsminister Mateusz Morawiecki.
PiS og spesiell Kaczyński har fremstått ekstremt svekket. Kaczyński hadde vært hovedpersonen som presset på for valg den 10. mai og hadde ifølge det liberale Newsweek Polska en «beredskapsplan». Meningsmålinger indikerer nå at Duda uansett ikke ville ha vunnet valget i første runde sist søndag, og det antas generelt at hans vinnersjanser vil bli mindre jo senere valget finner sted.
Mens de liberale polske mediene har hyllet den dype regjeringskrisen som en sjanse for den liberale opposisjonen, er også opposisjonen i krise. I massene av arbeideres øyne er Borgerplattformen (PO) og partiets koalisjonspartnere fremfor alt assosierte med mange års brutale nedskjæringspolitikk. Ikke en eneste opposisjonskandidat som ble fremmet før det avkalte valget hadde en sjanse til å vinne engang en-tredjedel av stemmene i første runde. Kandidatene som nå diskuteres, spesielt Donald Tusk, som har vært en nær alliert av Angela Merkel i EU, står for en videreføring av den upopulære politikken til PO-regjeringene som gikk forut for PiS.
I løpet av de fem årene PiS har vært ved makten, og har presset gjennom massive angrep på demokratiske rettigheter og vedtatt høyreekstrem lovgivning, eksempelvis en lov som sensurerer ytringsfrihet om Holocaust og polsk antisemittisme, har opposisjonen fokusert på spørsmål om utenrikspolitikk og på appeller til privilegerte lag av middelklassen. Den liberale opposisjonen taler for en fraksjon av det polske borgerskapet som anser PiS nærmest eksklusive fokus på en allianse med amerikansk imperialisme som farlig ensidig, og favoriserer et mye tettere samarbeid med tysk imperialisme spesielt, og med EU mer generelt.
Journalisten Szymon Hołownia er en annen kandidat, som ikke offisielt representerer opposisjonen men blir sett som å ha gode sjanser i presidentvalget. Hans posisjoner i utenrikspolitikken er tett innordnet med PO og Tusk. Hans hovedrådgiver, Jacek Cichocki, var finansminister under Tusk-regjeringen, i tillegg til posisjonen som sjef for finansdepartementet under både Tusk og Ewa Kopacz.
Konfliktene innen det polske borgerskapet over utenrikspolitikk har blitt enormt forverret der koronaviruspandemien har økt spenningene mellom EU og Washington. Tysk imperialisme ser helt spesielt koronaviruspandemien og Trump-administrasjonens krise som en anledning til å få hevdet sine imperialistiske ambisjoner desto mer aggressivt.
Ingen fraksjon av den polske styringsklassen har noe som helst å tilby arbeiderklassen under betingelser av historiens mest vidtrekkende sammenbrudd av verdenskapitalismen. Mens de offisielle arbeidsledighetstallene fremdeles er ganske lave har faktisk mange arbeidere blitt permitterte. Varslingskravet på tre måneder for oppsigelser, som mange arbeidere har i sine kontrakter, vil utløpe i juni eller juli, og det øker sannsynligheten for at valgene vil finne sted under betingelser med det høyeste ledighetsnivået på flere tiår. Inflasjonen står nå offisielt på 4,5 prosent, seks ganger høyere enn forventet.
Viruset fortsetter å spre seg i landet med en alarmerende hastighet. Polens bekreftede antall tilfeller utgjør nå 16 326, med 811 døde. Færre enn en halv million tester har imidlertid blitt utført. Regionen som er hardest rammet er nå Schlesien, en overveiende industri- og arbeiderklasseregion vest i landet, på grensa til Tyskland. Som andre steder har essensielle arbeidere vært hardest rammet. Ifølge offisiell statistikk er de som dør oftest av viruset industriarbeidere, drosjesjåfører, transitt- og anleggsarbeidere, samt kokker.
Forfatteren anbefaler også:
Gjenkomsten av klassekampen i Polen
[12. april 2019]
____________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
• Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)