Trump-administrasjonen har tatt nok et provoserende skritt i sin eskalerende antiKina-kampanje ved åpent å ta side for den gjenvalgte taiwanske presidenten Tsai Ing-wen, og ved å presse på for Taiwans sak under det årlige ministermøtet for Verdens helseorganisasjon (WHO).
Kina, som anser Taiwan som en renegatprovins, har reagert bryskt på trekk som bryter lengestående protokoller tilknyttet den såkalte Ett Kina-politikken, som fastholder at land, medregnet USA, anerkjenner Beijing som regjeringen for hele Kina, inkludert Taiwan.
I en skriftlig uttalelse på onsdag gratulerte den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo Tsai Ing-wen med hennes innvielse for en andre periode, og var utgytende i hans hyllest av hennes «mot og visjon». Han la til at USA lenge har «ansett Taiwan som en styrke for det gode i verden». Det er første gangen en amerikansk utenriksminister har formelt gratulert en innkommende taiwansk president.
Som respons utstedte Kinas forsvarsdepartement en uttalelse som uttrykkte «sterk misnøye» og «fast motstand» mot Pompeos kommentarer og hevdet at «Taiwan er en uadskillelig del av Kina». Det kinesiske utenriksdepartementet erklærte at Pompeo hadde alvorlig skadet freden og stabiliteten i Taiwanstredet og advarte om at Kina ville treffe nødvendige mottiltak.
Som Trump-administrasjonen er meget vel klar over blir kinesisk suverenitet over Taiwan av Beijing ansett som et av landets mest sensitive kjernebekymringer. Fastlands-Kina har søkt å dyrke nære økonomiske forbindelser med Taipei og er spesielt fiendtlig innstilt til president Tsai Ing-wens bestrebelser for, med Trump-administrasjonens støtte, å styrke Taiwans militære styrker.
Tsai tilhører Det demokratiske fremskrittspartiet (DPP), som uten å gå så langt som til et formelt brudd med Kina, har presset på for større politisk og diplomatisk uavhengighet. Det kinesiske regimet har tidligere advart for at det ville reagere militært for å få stoppet enhver formell uavhengighetserklæring.
Trump har bevisst dyrket nærmere diplomatiske, økonomiske og militære relasjoner med Taiwan. Han signaliserte sin holdning rett før han i 2017 ble innviet i sitt presidentembete, da han erklærte at han ikke så på Ett Kina-politikken som sakrosankt, og den gangen mottok en gratulasjonstelefonsamtale fra Tsai. Hans administrasjon har gitt grønt lys for flere enorme våpensalg til Taiwan som i vesentlig grad har styrket øyas væpnede styrker. Amerikanske militærstrateger anser Taiwan, som ligger nært det kinesiske fastlandet, som avgjørende i enhver amerikansk krig med Kina.
Trump-administrasjonen høynet Beijings irritasjon ytterligere ved å støtte Taiwans påtrykk for observatørstatus under det internasjonale WHO-møtet denne uka. Taiwan er ekskludert fra FN-samlinger siden øya ikke har noen uavhengig status under Ett Kina-politikken, som er anerkjent av FN. Chen Xu, Kinas ambassadør til FN, brennmerket USAs argumenter for Taiwans inkludering som «politisk hype», og landets oppførsel som «ikke akseptabel».
Pompeos seneste kommentarer er bare ett aspekt av Trumps administrasjons aggressive antiKina-kampanje, som har vært sentrert om å gjøre Beijing til syndebukk for den globale Covid-19-pandemien. Offisielle Trump-funksjonærer har beskyldt Kina for mangel på åpenhet over utbruddet og har gitt troverdighet til konspirasjonsteorier fra det ytre høyre om at viruset ble sluppet løs fra et kinesisk virologilaboratorium i Wuhan.
Disse ubelagt påstandene er fullstendig i strid med den faktiske historikken. Kinesiske myndigheter som kjempet med tilfeller av en atypisk lungebetennelse og informerte WHO og helseinstanser rundt om i verden da de identifiserte det involverte viruset avgjorde om hvorvidt det var overførbart fra menneske-til-menneske, og publiserte så dets genetiske kode. Trump-administrasjonen ignorerte derimot advarslene, bagatelliserte farene og traff bare med forsinkelse, uker etter at implikasjonene av pandemien var tydelige, begrensede tiltak for å begrense dets spredning i USA.
Trump suspenderte også utbetalinger til WHO der de beskyldte organisasjonen for angivelig å ha dekket opp for Kina. Trump fornyet sitt angrep på WHO, og med dét implisitt også Kina, i et brev denne uka til Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs generaldirektør, spekket av faktafeil og ikke-underbyggede påstander. Han truet med å kutte av all finansiering til WHO og trekke seg fra organisasjonen, med mindre den gjennomførte uspesifiserte reformer på USAs forlangende.
For å sitere bare to av unøyaktighetene:
Richard Horton, sjefredaktøren for det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Lancet, korrigerte offentlig påstanden i Trumps brev om at tidsskriftet hadde publisert en rapport om koronaviruset i Kina i desember 2019. I en tweet til den amerikanske presidenten forklarte han at de to første rapportene om Covid-19 ble publisert den 24. januar 2020, og var fra kinesiske forskere.
Lancet har vært sterkt kritisk til Trumps angrep på WHO, der Horton brennmerket hans beslutning om å suspendere finansiering av den internasjonale organisasjonen midt under pandemien som «en forbrytelse mot menneskeheten». I en uttalelse på tirsdag erklærte Lancet: «Beskyldninger som er rettet mot WHO i president Trumps brev er alvorlige og skadelige for arbeidet med å styrke det internasjonale samarbeidet for å få kontrollert denne pandemien.»
For det andre, Trump påsto i sitt brev at Taiwan hadde informert WHO innen den 31. desember at koronaviruset var overførbart fra menneske-til-menneske, men ble ignorert av organisasjonen. WHO har gjentatte ganger benektet anklagen, og verdt å merke seg, taiwanske helsemyndigheter har offentliggjort e-posten som ble sendt på den datoen, og den nevner ikke noe om overføring fra menneske-til-menneske.
Trump-administrasjonen baserer seg imidlertid ikke på faktiske eller vitenskapelige vurderinger, men anvender heller metoden om Den store løgnen, hentet fra spillboka til det tyske naziregimet på 1930-tallet. I går hetset Trump nok en gang Kina uten et fnugg av bevis, i en tweet som erklærte at «det var Kinas ‘inkompetanse’, og ingenting annet, som forårsaket dette Verdensomspennende massedrapet!»
Washingtons forsøk på å gjøre syndebukk av Kina er ikke bare et spørsmål om å få avledet oppmerksomheten vekk fra sin egen kriminelle likegyldighet og forsømmelse i møte med koronaviruspandemien, men er del av den eskalerende amerikanske handelskrigen og militæroppbyggingen mot Kina, som startet under president Barack Obama og har akselerert under Trump. Der den globale pandemien igjen understreker USAs historiske nedgang, er amerikansk imperialisme fast bestemt på å bruke alle midler, inkludert militære, for å forhindre at rivaler, og fremfor alt Kina, undergraver amerikansk global dominans.
I forrige uke seilte den amerikanske marinen igjen et krigsskip gjennom det smale og svært sensitive Taiwanstredet mellom Kina og Taiwan – den styrte missil-destroyeren USS McCampbell. Trump-administrasjonen har trappet opp provoserende marineoperasjoner både i Sør-Kinahavet og i Taiwanstredet. Denne siste transitten var den sjette i år. Midt under ekstreme geopolitiske spenninger medfører slike øvelser alltid risikoen for en hendelse, enten det er tilfeldig eller bevisst, som kunne utløse en bredere militærkonfrontasjon som raskt vil spinne ut av kontroll.
___________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
• Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)