USA setter scenen for antiKina-sanksjoner over Hong Kong

USAs utenriksminister Mike Pompeo erklærte formelt på onsdag at Hong Kong ikke lenger har «en høy grad av autonomi» fra Kina – et skritt som åpner døra for Washington til å innføre ei rekke sanksjoner på handel og økonomiske relasjoner, som potensielt vil skade byens posisjon som globalt finansielt knutepunkt.

Pompeos beslutning er nok et skritt i Trump-administrasjonens antiKina-kampanje som har akselerert raskt de siste månedene, og inkluderer det ondskapsfulle formålet å få gjort Beijing til syndebukk for den globale Covid-19-pandemien.

Trekkene i retning av nye sanksjoner over Hong Kong gjør det klart at målrettinga av Beijing ikke bare er rettet inn på å få avledet oppmerksomheten vekk fra Det hvite hus’ kriminelle ansvar for det store antallet amerikanske dødstall, men er del av det siste tiårets intensiverte innsats for å få undergravd Kina økonomisk og strategisk, og for forberedelser for krig.

USAs utenriksminister Mike Pompeo [Foto: Gage Skidmore/Wikipedia]

Pompeos uttalelse kom som respons på forrige ukes kunngjøring fra Kina om at den årlige Nasjonale folkekongressen (NPC) ville vedta en ny nasjonal sikkerhetslov som dekker undergraving, terrorisme og utenlandsk innflytelse i Hong Kong. Den kinesiske lovgivningen, som var forventet vedtatt i går, overstyrer effektivt sett Hong Kongs lovgivende forsamling som forsøkte, men ikke klarte å få vedtatt en slik lov i 2003, konfrontert med massedemonstrasjoner.

I november i fjor vedtok den amerikanske Kongressen, etter måneder med protester i Hong Kong mot en foreslått utleveringslov, lovgivning som krever at det amerikanske utenriksdepartementet må sertifisere Hong Kongs autonomi fra Kina. Pompeos erklæring tillater nå Trump-administrasjonen å overstyre amerikansk lovgivning vedtatt før den britiske overleveringen av Hong Kong til Kina i 1997, som har opprettholdt eksisterende handelsforbindelser og økonomiske relasjoner med den tidligere britiske kolonien.

Hong Kongs spesielle økonomiske status gjorde at byen kunne beholde sin posisjon som et globalt finansielt knutepunkt for handel inn og ut av Kina, så vel som å være lokaliseringen av hovedkvarter for hundrevis av amerikanske og andre storselskaper som opererer i Kina. I 2018 hadde USA et handelsoverskudd med Hong Kong på $ 33 milliarder – anslagsvis 8 prosent av fastland-Kinas eksport til USA og 6 prosent av Kinas importer ble avviklet via Hong Kong.

Hong Kong har hatt fordel av slakkere eksportkontroller enn fastlands-Kina; avtaler om teknologioverføring, akademisk utveksling, beskatning, valutaveksling og om sanksjoner. Alle av disse er det nå reist tvil om.

Tidligere denne uka erklærte president Trump at USA ville svare «veldig kraftfullt» dersom NPC vedtok den nasjonale sikkerhetslovgivningen. USAs viseutenriksminister David Stilwell bekreftet at diskusjoner om straffetiltak fant sted, og erklærte at USA forsøkte å «dempe virkningen globalt, [og] for Hong Kong-folk.»

Enhver erodering av Hong Kongs økonomi vil imidlertid ramme arbeiderklassen hardest, og føre til voksende arbeidsledighet og ytterligere nedskjæringer av territoriets begrensede sosialtjenester. Mens Washington kan være bekymret for konsekvensen av sanksjoner for amerikanske selskaper i Hong Kong og Kina, har administrasjonen ingen bekymring for situasjonen for de arbeidende menneskene der, og langt mindre for deres demokratiske rettigheter.

Ytterligere protester fant sted i Hong Kong på onsdag mot både den foreslåtte nasjonale sikkerhetslovgivningen og også mot en lov som ble vurdert i Hong Kongs lovgivende forsamling om å forby enhver nedverdigelse av den kinesiske nasjonalsangen og det kinesiske flagget. Den begrensede størrelsen på protestene er resultat ikke bare av Covid-19-restriksjonene og politiets betydelige tilstedeværelse i gatene, men også av protestledernes høyreorienterte posisjoner.

Det som startet i fjor der enorme protester mot lovgivning om utlevering ga uttrykk for majoriteten av befolkningens legitime bekymringer over demokratiske rettigheter, ble i økende grad dominert av de reaksjonære synspunktene til grupper og partier som er fiendtlig innstilte til arbeiderklassen, som promoterte antiKina-xenofobi mot fastlandskinesere og orienterte seg i retning av de store imperialistmaktene, særlig USA, om å intervenere på deres vegne.

Responsen fra den tidligere studenten Joshua Wong, en Demosistō-leder, til støtte for Pompeos kunngjøring, er en billedlig demonstrasjon av disse organisasjonenes pro-imperialistorientering. «Vårt håp er at en drastisk endring av den amerikanske politikken vil oppmuntre dem [Kina] til å reversere kursen angående Hong Kong,» erklærte han.

Wong har nylig snakket med den amerikanske senatoren Josh Hawley, som i forrige uke introduserte en resolusjon for å fordømme Kinas nasjonale sikkerhetslov. Wong, som ble fetert i Europa og USA, så vel som i media, som Hong Kong-demonstrantenes ansikt utad, møtte i fjor politiske toppstørrelser og talte til den amerikanske Kongressen.

Pompeos og andre av Trumps embetsrepresentanters uttalelser om bekymring for Hong Kong-befolkningen er tvers igjennom hyklersk. Amerikansk imperialisme er ikke mer interessert i «menneskerettigheter» i Hong Kong eller Kina enn den var i Irak, Afghanistan, Syria eller Libya der de ble utnyttet for å berettige kriminelle kriger. Enten det er Hong Kong, Taiwan eller uygur-minoriteten i det vestlige Kina, anvender Washington «menneskerettigheter» som et behendig redskap for å få undergravd Kinas enhet, som USA ser på som et farlig hindring for deres hevding av amerikansk dominans internasjonalt.

Promotering av illusjonen om at USA vil forsvare demokratiske rettigheter i Hong Kong, eller noe annet sted, spiller rett i fanget på det kinesiske regimet og sår splittelser i den kinesiske arbeiderklassen – den eneste sosiale kraften som er i stand til å utfordre politistatregimet i Beijing.

Trump-administrasjonens beslutning om å konfrontere Beijing over Hong Kong er bare den siste fronten i dens provoserende kampanje mot Kina, som inkluderer: Nye tiltak rettet mot den kinesiske telekommunikasjonsgiganten Huawei; restriksjoner på investering i kinesiske aksjer; trusler om å pålegge amerikanske selskaper som produserer i Kina nye skatter; så vel som konfronterende amerikanske marineoperasjoner i Sør-Kinahavet.

Trumps kampanje, som har støtte fra begge partiene er en videreføring av Obama-administrasjonens såkalte «vippe til Asia» [‘pivot to Asia’] som innebærer en aggressiv konfrontasjon med Kina over hele linja – diplomatisk, økonomisk og militært. Innen utgangen av 2020 vil Pentagon ha utplassert 60 prosent av den amerikanske marine og landets luftkampstyrker i regionen Indiske-Stillehavet.

Covid-19-pandemien har avslørt og akselerert USAs og den globale kapitalismens svekkelse og historiske nedgang, og økt de geo-politiske spenningene sterkt. Den amerikanske styringsklassen er fast bestemt på å understøtte sin globale posisjon mot deres rivaler med alle tilgjengelige midler, inkludert militære, om det så skulle styrte menneskeheten ut i en katastrofal atomkrig.

Loading