Statsminister Boris Johnson ba på onsdag Storbritannia om å «komme seg videre», fra uttømmingen av harme rettet mot hans nøkkelrådgiver Dominic Cummings for hans brudd på regjeringens Covid-19-nedstenging.
Denne «veldig, veldig frustrerende episoden» bør bringes til en ende – slik at regjeringen kan implementere sin tilbake-til-arbeid-kampanje, og få sendt millioner av arbeidere inn i farlige betingelser som garantert vil sørge for en ytterligere eksplosjon av pandemien.
På 20 minutter brukte Johnson uttrykket «komme seg videre» fem ganger da han opptrådte for parlamentskomitéen Liaison Committee, og la til at han «ikke foreslo å tillegge noe» til sine tidligere uttalelser om Cummings, eller til hans nøkkelrådgivers «selvbiografi» avlevert under en uforlignelig Downing Street-pressekonferanse på mandag.
På spørsmål om kabinettminister sir Mark Sedwill ville granske Cummings’ handlinger repliserte Johnson: «Ærlig talt, jeg er ikke sikker på at en utredning om den saken, akkurat nå er særlig god bruk av offisiell tid.»
Han fastholdt at «allmennheten» ville at regjeringen skulle «fokusere på dem og deres behov, snarere enn på en politisk ding-dong om hva én rådgiver skal ha gjort eller ikke».
Johnson har bare sørget for at styringskrisen som regjeringen står overfor vil rumle videre. Cummings brøt ifølge hans egen beretning Storbritannias folkehelse-nedstenging, ved å reise 416 kilometer med kone og et fire-år-gammelt barn – begge foreldre infisert av Covid-19 – opp til hans familieeiendom i Durham, angivelig for å få bistand med barnepass. Senere foretok han en familietur til det lokale utkikkpunktet Barnard Castle på konas fødselsdag, og hevdet at det var for å teste hans syn.
Til-og-med den profesjonelle bløffmakeren Michael Gove, statsråd for kabinettkontoret [Cabinet Office], ble i et LBC Radio-intervju stående grunnstøtt midt i sin egen setning, som respons på spørsmålet: «Ville du ha lagt ut på en nittiseks-kilometer-lang kjøretur for å teste synet ditt?» Gove sa: «Jeg har noen ganger før kjørt med kona for å forsikre at, vel ... hva er den rette måten å få sagt det på ...»
En YouGov-meningsmåling rapporterer at 71 prosent av befolkningen mener Cummings brøt nedstengingsretningslinjene, 59 prosent mener han burde trekke seg, og 70 prosent mener at hans handlinger og fortsatte ansettelse vil undergrave folkehelsetiltakene. En meningsmåling utført av Mumsnet [Mamma-nett] fant at 81 prosent av foreldre ville ha overholdt reglene og ikke reist for å få seg barnepass. 23 prosent sa de hadde vært i tilsvarende situasjoner som Cummings, og hadde holdt seg hjemme. Johnsons folkelige godkjenningsvurderinger har falt 20 prosentpoeng på fire dager, ned til minus én, og rangeringene for Det konservative partiet har falt 16 prosentpoeng på én dag, ned til minus to.
Selv i styringskretser anses regjeringens holdning som uforsvarlig. En betydelig del av Tory Party har besluttet at Cummings’ familieutflukt ikke er er den åsen de vil dø på. Førtitre Konservativ-PM-er [Members of Parliament] har oppfordret Johnson til å sparke sin rådgiver, og ytterligere 17 har kommet med åpen kritikk. Brexiteer-grandee Steve Baker sa: «Dominic Cummings må gå, før han gjør noe mer skade for Storbritannia, regjeringen, statsministeren, våre institusjoner eller Det konservative partiet.» Junior-ministeren for Skottland, Douglas Ross, har trukket seg i protest.
BBCs Newsnight-programleder Emily Maitlis oppsummerte på tirsdag situasjonen som følgende: «Dominic Cummings brøt reglene. Det kan landet se, og landet er sjokkert over at regjeringen ikke kan se det. Jo lengre statsråder og statsministeren forteller oss at han jobbet innenfor reglene, jo mer harm vil responsen på denne skandalen sannsynligvis bli.»
Etter å ha mottatt klager fra Toryene, meldte BBC en skrapende unnskyldning som innrømmet politisk partiskhet. Maitlis sto ikke for sin planlagte opptreden på Newsnight.
Det er åpenbart personlig og politisk fiendskap i angrepene på Cummings, fra forskjellige fraksjoner av styringseliten. Han har lenge vært en busemann for pro-EU-leiren i det britiske næringslivet og for politikken med hans ledende rolle i Brexit-folkeavstemmingen i 2016. Samtidig har han omtalt Tory-parlamentsgrupperingen European Research Group av Brexiteers som ei «undergruppe narsissistiske vrangforestilte», og gjort et poeng av å sette seg selv opp som en forfekter av folkelige sentimenter, i opposisjon til den politiske klassen og mediene.
Men underliggende for de forskjellige fiendtlighetene er det en mer alvorlig nervøsitet over at Johnsons opprettholdte forsvar for Cummings destabiliserer styringsklassens kontroll med den politiske situasjonen. Skandalen truer med å bli en katalysator for massiv folkelig misnøye over regjeringens håndtering av pandemien.
På tirsdag publiserte Guardian sitt «syn på Cummings-krisen: En sosial kontrakt som er revet istykker», og uttrykte bekymring for at «regjeringens alvorlige feiltakelse i denne krisen, som har bidratt til det høyeste antallet dødsfall i Europa, allerede har utsatt den offentlige tilliten til dens forvaltning for stor fare ... Den unike sosialkontrakten som ble inngått i mars må holde dersom landet skal kunne holdes sammen i månedene som kommer, men det føles for nåværende å være skjøre utsikter. Unnlatelse av å fjerne Mr. Cummings risikerer å undergrave den ytterligere.»
Financial Times samstemte, med den redaksjonelle lederartikkelen «Dominic Cummings-saken åpenbarer den britiske regjeringens svakhet.» Artikkelen advarte: «Mr. Johnsons avhengighet av én mann er ille for hans regjering. Han har brent seg gjennom mye politisk kapital for å forsvare det offentligheten med rette ser på som det uforsvarlige.»
«Sagaen er også dårlig for landet fordi den vil undergrave overholdelsen av neste trinn av nedstengingen – og skaker tilliten til regjeringsmaskineriet.»
Den reelle frykten bak snakket om skaket tillit til regjering er frykten for utviklingen av en opposisjonell bevegelse i arbeiderklassen, som respons på den pågående agendaen for gjenopptakelse av arbeidet, og dens konsekvenser. Med et oppsving nummer to av pandemien, som gjøres uunngåelig ved å avslutte nedstengingen, er styringsklassen bekymret for at Cummings-skandalen undergraver regjeringens evne til å takle det politiske utfallet.
Under disse betingelsene av en forverring av krisen fungerer Labour Party åpent som en understøtter for Tory-regjeringen, og som en partner i den neste fasen av koronavirusresponsen. Labour-leder sir Keir Starmer nektet til-og-med å undertegne et symbolsk brev fra opposisjonens PM-er som oppfordret Johnson til å avskjedige Cummings. På BBC-programmet Breakfast på onsdagmorgen sa skyggeutenriksminister Lisa Nandy ganske enkelt: «Statsministeren må nå ta ansvar for dette.»
I mellomtiden fortsetter partiet sine samtaler med [finanssenteret] City of London, og helt spesielt med kapitalforvaltningsindustrien, som er sentral i den massive slusingen av sosial rikdom over til private næringsvirksomheter som blir forberedt under skjul av pandemien.
Labours bekymring er ikke at Cummings brøt folkehelsetiltak, i tråd med hans og Johnsons foretrukne retningslinje om «flokkimmunitet», men at han gjør det vanskelig å få utført gjenåpningen av økonomien.
Alistair Campbell, Tony Blairs viktigste politiske rådgiver, og en forløper for Cummings, kritiserte regjeringen på BBC News, for å «ha satt alt inn på å redde Dominic Cummings», i stedet for å jobbe med en «utvikle, utføre og fortelle-strategi».
Han har beskrevet denne strategien tidligere i Evening Standard, og sagt: «Den neste utfordringen er hvordan vi kan få livet tilbake til ‘det normale’. Dette kan kreve en utfordring av offentligheten om behovet for å få balansert det å begrense antallet dødsfall blant den eldre generasjonen, og det å begrense livsgleden for yngre generasjoner.»
Cummings har ikke revet opp den «sosiale kontrakten», han har derimot bekreftet at det ikke eksisterer noen slik kontrakt. Den er en eufemisme for en politisk allianse mellom Toryene, Labouristene, fagforeningsbyråkratene og mediene, mot arbeiderklassen. Alle disse kreftene har brukt en sperreild av løgner, trusler og bedrageri for å få overlevert hundrevis av milliarder av pund til storselskapene mens de etterlater pleiehjemmene, sykehusene og nøkkelarbeiderne uten forsvar konfrontert med pandemien. De er fremdeles forente i deres bestrebelser på å få drevet arbeidere til sykdom og død, for å få gjenopptatt flyten av profitter til de superrike.
Forfatteren anbefaler også:
[22. mai 2020]
___________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
• Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)