Med en forverrende økonomisk nedgang går EU for å få etablert et redningsfond

EU-kommisjonen, den utøvende greina av Den europeiske union (EU), har presentert en økonomisk gjenvinningsplan på € 750 milliarder [NOK 8 141,47 milliarder] for å prøve å motvirke Covid-19-pandemiens innvirkninger på handelblokkas økonomi, av frykt for at unionen skal gå i oppløsing med mindre tiltak iverksettes.

Under planen, fremlagt av kommisjonspresident Ursula von der Leyen i en tale til Europaparlamentet i Brüssel på onsdag, skal Kommisjonen reise pengene i kapitalmarkeder og deretter fordele dem til medlemsland for å kunne finansiere stimulansepakker. Aksjonen skulle enten bli finansiert med en spesiell skatt, eller ved økte bidrag fra EU-medlemsland.

Av de € 750 milliardene skulle € 500 milliarder [NOK 5 427,65 milliarder] være i form av tilskudd som ikke er påkrevd tilbakebetalt, og med ytterligere € 250 milliarder [NOK 2 713,82 milliarder] utstedt som lån.

Men det er ingen garanti for at forslaget vil gå igjennom, da det krever enstemmig godkjenning fra EUs 27 medlemsland, og det er betydelige splittelser innen organisasjonen.

Forslaget om å yte tilskudd har blitt motarbeidet av Nederland, Østerrike, Danmark og Sverige. Dette er de såkalte «sparsommelige fire», og de har insistert på at det måtte være et nødsfond bare finansiert med lån. Men dét har blitt avvist av de sørlige landene, da det bare ville øke deres allerede høye nivåer av statsgjeld.

Trekket for å etablere det nye fondet kommer samtidig med advarsler om at pandemiens innvirkninger på den europeiske økonomien er langt mer alvorlige enn man først hadde antatt. Christine Lagarde, den europeiske sentralbankens (ECB) president, sa under et webinar med studenter på onsdag at BNP for eurosonen i år ville krympe med mellom 8 og 12 prosent.

Denne resesjonen [lavkonjunkturen], som er dobbelt så dypt som den som etterfulgte den globale finanskrisen i 2008, var resultat av den «plutselige aktivitetsstansen» på grunn av pandemien. Det hadde bremset opp «livets tempo, veksttakten, skapingen av verdi» og ville ha «langvarige effekter til tross for alle tiltakene vi gjør,» sa hun.

ECB lanserte i mars et oppkjøpsprogram for obligasjoner på € 750 milliarder, og er forutsett å øke sine oppkjøp med ytterligere € 500 milliarder når bankens styringsråd møtes den 4. juni.

I sin halvårlige finansielle stabilitetsgjennomgang, som ble utgitt tidligere denne uka, advarte ECB om at raskt stigende statsgjeldnivåer kunne føre til en revurdering av statsrisikoer og «gjenopprette presset på noen land der gjeldsnivået allerede er høyt».

Overordnet sett forventes samlet statsgjeld i eurosonen å stige fra 86 prosent av BNP til mer enn 100 prosent. Offentlig gjeld er allerede på rekordnivåer i ei rekke land, og nærmer seg 200 prosent i Hellas, 160 prosent i Italia, 130 prosent i Portugal og i underkant av 120 prosent i Frankrike og Spania.

ECB advarte om at en mer alvorlig nedtur enn forventet kan sette offentlige finanser på en «uholdbar utviklingskurs i sterkt gjeldsbelastede land» og at en «negativ tilbakekoblingssløyfe» kan gjenoppstå der en nedjustering av risikorangeringer [‘rating’] for banker som holder store mengder statsgjeld påvirker rangeringen av statsgjeld, dvs. statsobligasjoner. Denne såkalte «undergangssløyfa» [‘doom loop’], som oppsto i eurosonen under finanskrisen i 2012, kunne påvirke Italia, Portugal og Spania, «der bankratinger er nærmest av graden ikke-for-investering».

Forslaget om en EU-finansiert redningsmekanisme ble bare muliggjort av Tysklands overraskende beslutning den 18. mai om å enes med Frankrike om et forslag for et fond på € 500 milliarder som skal gjøres tilgjengelig i form av rene tilskudd.

Beslutningen ble tatt mot sterk intern opposisjon i Tyskland, som er mot ethvert tiltak der de rikere EU-landene skal finansiere de fattigeres økonomier. Denne opposisjonen kom til uttrykk i en rettskjennelse fra Tysklands konstitusjonelle domstol den 5. mai, som utfordret lovligheten av at landets Bundesbank deltok i ECBs innkjøpsprogram for verdipapirer [‘assets’].

Domstolen sa at regjeringen måtte foreta en «proporsjonalitetsvurdering» av ECBs asset-oppkjøp for å sikre at deres økonomiske og finanspolitiske konsekvenser var innenfor ECBs mandat, det vil si at oppkjøpene ikke innebærer å finansiere andre regjeringers gjeld. Domstolen truet med å pålegge Bundesbank å blokkere asset-oppkjøp med mindre denne vurderingen var gjennomført innen tre måneder.

Rettsbelutningen reiste store bekymringer om fremtiden for EU og ECB. Financial Times økonomikommentator Martin Wolf skrev at beslutningen hadde «lansert en juridisk missil inn i hjertet på EU». Den «ekstraordinære dommen» var «et angrep på grunnleggende økonomi, på sentralbankens integritet, og på dens uavhengighet og EUs rettsorden».

Rettsbeslutningen åpnet veien for domstoler i andre land til å bestemme at deres nasjonale sentralbanker ikke får delta i politiske retningslinjer de ikke liker, og «ganske snart vil ECB ha blitt delt og oppstykket til en nullitet».

Den tyske rettsbeslutningen ser ut til i det minste delvis å ligge til grunn for at regjeringen til kansler Angela Merkel snudde og kastet sin støtte inn bak et EU-støttet redningsfond. Tidligere hadde Berlin motsatt seg ethvert forslag om at penger fra et fond skulle fordeles i form av tilskudd i stedet for lån.

Men ifølge en «tysk senior embetsrepresentant», referert i en rapport av Financial Times, kom «sannhetens øyeblikk» da domstolen, for hva det angikk Bundesbank, sådde tvil om lovligheten av ECBs oppkjøpsprogram for obligasjoner, og at en annen politikk måtte utvikles.

I april, da pandemiens innvirkninger bredte seg, advarte den franske presidenten Emmanuel Macron i et intervju med Financial Times for at eurosonen og den «europeiske ideen» ville mislykkes dersom ikke EU opprettet et fond for å utstede felles gjeld, og finansierte medlemsland i henhold til deres behov heller enn etter størrelsen på deres økonomier.

Disse sentimentene ble gjentatt i nylige kommentarer fra Merkel, om at virusets økonomiske innvirkninger var så store at det kunne «true EUs samhold», og at «nasjonalstaten alene har ingen fremtid».

Forslaget om redningstiltak har ingenting å gjøre med å imøtekomme den europeiske befolkningens behov, som nå er konfrontert med de verste økonomiske og sosiale betingelsene siden 1930-tallet.

Det ser ut til at Paris og Berlin, som begge anvender EU for å få styrket deres økonomiske og politiske makt globalt, har truffet beslutningen om at økonomiske og finansielle båndlegginger nå må trekkes for å forsøke å redde unionen.

Men om planen engang vil føres frem konfrontert med opposisjonen innen EU selv, det er et annet spørsmål.

Den østerrikske kansleren Sebastian Kurz sa på onsdag til Politico: «Vi må ta alles interesser med i betraktning, og det er veldig forskjellige interessegrupper her: De sørlige landene, som fundamentalt sett alltid vil ha mer; østeuropeere, som har interesse av å forhindre at alt strømmer sørover; og, selvfølgelig, de som må betale for det hele, nettobetalerne.»

En diplomat fra Nederland, landet som sammen med Østerrike er del av «de sparsommelige fire», sa til Wall Street Journal: «Forhandlingene vil ta tid. Det er vanskelig å forestille seg at dette forslaget vil bli sluttresultatet av dem.»

__________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)

The American oligarchy decides for death (5. mai 2020)

Trumps og Pompeos «store løgn» (5. mai 2020)

Loading