Det partipolitisk uavhengige organet Kongressens budsjettkontor (CBO) [US Congressional Budget Office], har parkert påstandene fra president Trump om at den amerikanske økonomien skal komme «brølende tilbake», bare nedstengingene og de andre begrensningene for å få håndtert Covid-19-pandemien blir hevet.

I en rapport utgitt tidligere denne uka reduserte CBO sin prognose for vekst over det neste tiåret med den kumulative summen $ 7,9 billioner [NOK 75,36 billioner], tilsvarende 3 prosent av bruttonasjonalproduktet, sammenlignet med prognosen budsjettkontoret la frem i januar. CBO forutser ikke at BNP-veksten vil ta seg opp til den forrige prognosen før det siste kvartal av 2029.

Rapporten ble utgitt blant rapporter fra organisasjoner rund hele verden som viser at innvirkningen av pandemien vil være langvarig, selv basert på den svært usannsynlige antakelsen at det ikke blir ytterligere forstyrrelser av den globale økonomien.

Michelle Meyer, sjef for amerikansk økonomi ved Bank of America Merrill Lynch, uttalte til Wall Street Journal, i en kommentar til CBO-rapporten: «Etter at du har fått den første spretten av økonomisk aktivitet fra bare det å fjerne nedstengingene tror jeg vi vil se en økonomi som opererer på et aktivitetsnivå helt klart under der vi var før Covid. Det vil ta lang tid for den å kunne heles. Det vil være arr som resultat av et så smertelig sjokk for økonomien.»

CBO sa at de forventer at den amerikanske økonomien vil krympe med 5,6 prosent i fjerde kvartal i år, sammenlignet med et år tidligere. Ved slutten av 2019 hadde budsjettkontoret forventet en vekst på 2,2 prosent.

Undersøkelser utført av dataanalyseforetaket IHS Markit, som sporer globale trender gjennom PMI-indeksen, basert på næringslivets innkjøpssjefers utsikter [Purchasings Managers’ Index], har indikert en viss bedring fra stupet i april, men de lengre utsiktene er et helt annet spørsmål.

«Hvorvidt vekst kan oppnå noe seriøst moment er fortsatt svært usikkert, ettersom etterspørselen ser ut til å forbli dempet av sosialdistanseringstiltak, høy arbeidsledighet og fallende selskapsprofitter i noen tid, for noen,» sa Chris Williamson, sjeføkonom ved IHS Markit.

Fallende etterspørsel i de vesentlige økonomiene rammer produksjonsindustrier rundt om i verden. Sør-Korea har eksempelvis rapportert at eksporter i mai var ned med 23,7 prosent fra året før.

I forrige måned redegjorde en rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for både omfanget av tapte arbeidsplasser og de alvorlige konsekvensene for unge mennesker rundt om i verden. Rapporten fant at én av seks personer i alderen 18 til 29 år som hadde vært ansatt før pandemien slo til, sa de hadde sluttet å arbeide. Financial Times rapporterte om dataene, og anslår at dette utgjør 200 millioner personer.

ILO sa at det totale antall timer arbeidet av mennesker i alle aldre ville falle med 10,7 prosent i andre kvartal i år, tilsvarende tapet av 305 millioner heltidsjobber.

Rapporten konkluderte med at de økonomiske effektene av pandemien utsatte unge mennesker for et «trippelsjokk». «Ikke bare ødelegger det deres sysselsetting, men det forpurrer også utdanningen og opplæringen, og legger store hindringer i veien for dem som forsøker å komme inn på arbeidsmarkedet, eller som bytter mellom jobber,» sa rapporten.

Dens dystre varsel var at pandemien risikerte å skape en «lockdown-generasjon» av unge mennesker, med innvirkninger som ville vedvare i et tiår.

«Hvis vi ikke treffer signifikante og umiddelbare tiltak for å forbedre deres situasjon kan arven etter viruset være med oss i flere tiår,» sa ILO-generaldirektør Guy Ryder. Men noen slik handling er det ingen tegn til.

Ryder advarte for at dersom unge menneskers talent og energi blir satt på sidelinja, enten på grunn av mangel på muligheter eller ferdigheter, da «vil det skade all vår fremtid og gjøre det mye vanskeligere å gjenoppbygge en bedre, post-Covid-økonomi.»

ILO har sagt at de amerikanske kontinentene, som nå er episenteret for pandemien, ville bli påført de største slagene hva gjelder tap av arbeidsplasser.

Andrés Velasco, dekan for School of Public Policy ved London School of Economics, skrev i Financial Times denne uka, der han advarte for at Latin-Amerika var på vei mot en gjentakelse av Den store depresjonen, da kontinentet ble skaket av et sammenbrudd av råvareprisene, en oppbremsing av verdenshandelen og en massiv kapitalutstrømming.

De samme sjokkene rammer regionen i dag, med de ekstra konsekvensene av en stopp av arbeidsimmigranters pengeoverføringer og en produktivitetsfrysing på grunn av nedstengingen.

Velasco bemerket at under det mildeste scenarioet ville Latin-Amerikas økonomi trekke seg sammen med 6,3 prosent i årene fra 2020 til 2022, men under et mer ekstremt senario ville «den kumulative sammentrekningen nå 14,4 prosent – ikke så veldig forskjellig fra hva regionen opplevde under Depresjonen».

Rapportene om tilstanden for den amerikanske og for verdensøkonomien, som indikerer at det ikke er noen V-formet gjenvinning i sikte, eller noe i nærheten av det engang, understreker den voksende fraskillingen av finansmarkedene fra den underliggende realøkonomien.

Wall Streets Dow Jones-indeks bokførte på onsdag en ytterligere stigning med 500 poengpunkter. De tre hovedindeksene – Dow, S&P 500 og Nasdaq – har alle hatt en økning på 40 prosent siden deres lavnivåer midt under krisen medio mars, da markedene for alle finans-assets frøs til.

Det førte til et massivt inngrep fra [den amerikanske sentralbanken] US Fed. I løpet av noen få dager steppet den inn for å fungere som backstop for hvert-og-ett finansmarked – en intervensjon totalt usett i hele historien.

Markedenes påfølgende stigning gjenspeiler ikke en sunn amerikansk økonomi, men snarere i hvilken grad den er forvorpen. Boomen blir underbygget av flommen av penger som kommer fra regjeringen i form av redningsplanken lagt ut for storselskapene, og de billioner av dollar som fortløpende pumpes ut av US Fed.

Berget av fiktiv kapital har ingen egenverdi. I den endelige analysen er det krav på den fremtidige merverdien som skal hentes ut fra arbeiderklassen. Denne prosessen må nå intensiveres, samtidig som billioner av dollar i statsgjeld skal nedbetales ved å skjære ned utgiftene til sosiale tjenester.

Dette betyr en vesentlig omstrukturering av klasse- og sosialrelasjonene, gjennomført gjennom tiltak som vil være enda mer brutale enn de som ble iverksatt i kjølvannet av 2008-krisen. I møte med masseopposisjon kan slike tiltak bare gjennomføres ved utviklingen av autoritære styreformer. Dette er en pådriver bak de utenomkonstitusjonelle tiltakene initiert av Trump denne uka, representanten for finansoligarkiet.

Forfatteren anbefaler også:

Med en forverrende økonomisk nedgang går EU for å få etablert et redningsfond

[30. mai 2020]

_________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

• Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000 (28. mai 2020)

• Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger (27. mai 2020)

• Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død (23. mai 2020)