Protester bryter ut i Frankrike mot politivold og Trumps coup d’état

Minst 20 000 demonstrerte tirsdag kveld i Paris, og trosset Paris-politiprefekturets forbud, samtidig som protester spredte seg over Europa, mot Trumps grunnlovsstridige trussel om å mobilisere militæret mot amerikanske protester over politimordet på George Floyd.

På mandag demonstrerte tusenvis av mennesker i London, Berlin, München, Dublin og Bordeaux. Tirsdag var det turen for flere byer i Frankrike og Nederland. Hundrevis eller tusenvis demonstrerte i Haag, Groningen, og i Frankrike i Lille, Marseille og Lyon.

Demonstrasjonen i Paris ble kalt av komitéen for Adama Traoré, en fransk ungdom av afrikansk opprinnelse som ble drept, akkurat som George Floyd, etter at han først ble slått og deretter kvalt til døde under en politipågripelse. En ekspertrapport utarbeidet på forespørsel fra hans familien i 2016 i Beaumont-sur-Oise fastslo at dødsårsaken var flere slag mot brystet.

Demonstrasjoner mot drapet på George Floyd i Paris, Frankrike [Foto: Twitter/@KenzaHadjMoussa]

På torsdag marsjerte 5 000 mennesker i Montpellier til en minnehyllest av Traoré og Floyd, og flere hundre demonstrerte i Toulouse på et «Toulouse-Minneapolis-Beaumont»stevne.

Siden drapet på Traoré, som politiet dekket over med ei rekke motstridende påstander, har Adama Traoré-komitéen organisert en serie demonstrasjoner i Paris, og trosset politiets trusler. Nå som protester mot politivold skaker Amerika, og Trump åpent truer med å undertrykke dem illegalt med makt, ble deres deres seneste appell møtt med overveldende støtte.

Titusenvis (20 000 ifølge politiet) av ulike etniske eller hudfargebaserte bakgrunner ble mobilisert, og fylte raskt opp torget foran Paris-domstolen der demonstrasjonen ble samlet. Demonstrantene trosset et forbud av politiprefekten Didier Lallement, som er velkjent for sin brutalitet og personlige fiendtlighet mot «de gule vestene». Lallement hadde erklært at «tonen i oppfordringen til å protestere, som ble delt på sosialmedier, ga opphav til frykt for at det kunne oppstå utskeielser på et følsomt sted.»

Assa Traoré, Adamas eldre søster og talsperson for Adama Traoré-komitéen, talte til publikum: «Dette er for å uttrykke vårt opprør. I dag er det ikke lenger bare kampen til Traoré-familien. Det er deres alles kamp! Vi slåss for George Floyd i USA, som er vår bror.»

Hun la til: «Alle dere som er her i dag, dere har gjort historie. Dere vil kunne si at dere har deltatt i en omveltning ... Dette er bare begynnelsen!»

Hun fremhevet den historiske og internasjonale betydningen av oppstanden til de unge menneskene og arbeiderne av alle opphav i USA, og sa: «Det som skjer i USA fremhever det som skjer i dag i Frankrike.»

Hun fortsatte med å nevne flere ofre for politivold i Frankrike det siste tiåret: «I dag, når vi slåss for George Floyd, slåss vi for Adama, slåss vi for Ibrahima Bah [drept i 2019], slåss vi for Gaye Camara [drept i 2018 ], slåss vi for Babacar Guèye [drept i 2015], slåss vi for Angelo Garand [drept i 2017]; lista er for lang.»

Hun refererte til konsekvensen i Frankrike og Europa av utbruddet av sosiale kamper i USA, og sa: «I dag opptrer politiet med total straffrihet. Vi har en politistyrke som anser seg som en mafia i Frankrike. De gjør som de vil. Men det er ingen straffrihet. I dag er det en ny maktbalanse som blir etablert.»

Som en reprise på metodene anvendt mot «guljakkene» skøyt politiet, som var utplassert i stort antall, tåregass og de angrep de fredelige demonstrantene. De sperret Paris-ringveien ved Porte de Clichy, nær Paris-domstolen, og det brøt ut sammenstøt og brenning av søppelkasser i omkringliggende området. Det var 18 arrestasjoner. I løpet av kvelden rapporterte Television France at politiet hadde «gjenvunnet kontrollen over Paris-tinghusområdet», men «situasjonen er likevel anspent».

I Lyon demonstrerte 2 000 foran tinghuset. Da politiet skjøt tåregass på dem for å forhindre dem fra å komme inn i Gamle Lyon, sang de ut George Floyds siste ord: «Jeg får ikke puste!»

I Marseille demonstrerte 500 mennesker med slagordene «Politimordere» og «Vi glemmer ikke Zineb, og vi tilgir heller ikke», der de påminnet dødsfallet av 80-år-gamle Zineb Redouane, som ble truffet i ansiktet av en av politiets tåregassgranater, i vinduet av hennes hjem, i utkanten av en «gul vest»-protest.

En «gul vest»-protesterende som snakket med World Socialist Web Site som respons på Trumps coup d’état, sa: «Vi er i en veldig farlig situasjon overalt. Det er farlige mennesker i det amerikanske militæret ... Vi er alltid i solidaritet med kampen mot sosial og rasistisk urettferdighet. Det er synd at vi er så langt unna!»

Hun la vekt på den internasjonale betydningen av Trumps suspendering av konstitusjonelle og demokratiske rettigheter. «Denne suspenderingen er ikke bare i USA, den er over hele verden. I nesten alle land er det en grunnlov, og den blir det blåst i. Dette er ikke en ny utvikling, men det blir nå mer og mer flagrant.»

Massebevegelsen blant amerikanske ungdommer og arbeidere, og Trumps reaksjon med å lansere et statskupp i trossing av den amerikanske grunnloven, har skåret grunnen under føttene til det politiske etablissementet. Raseriet mot innstramminger, sosial ulikhet og politivold har allerede eksplodert i ei rekke streiker og kamper i Frankrike, og over hele Europa. Trumps illegale kampanje avslører det faktum at alle styringsklassene forflytter seg mot et militær-politi diktatur for å pålegge kapitalistelitens diktater på en arbeiderklasse i opprør.

Det politiske etablissementet bygde opp politistyrkene for anvendelse mot «gul vest»-protestene. Som det ble demonstrert av Macrons erklæring om at toppsjefen for Vichy-regimet, marskalk Pétain var en «stor soldat», er den franske styringsklassen på linje med Trumps strategi for masseundertrykking.

Som respons på protestene fordømte innenriksminister Christophe Castaner hysterisk «uberettigede utskeielser», og erklærte at «offentlige gatestevner er forbudt».

Andre deler av regjeringen, sjokkerte over en mobilisering de ikke forventet, prøver å stagge arbeidernes og de unges raseri. Landbruksminister Didier Guillaume hyllet stevnet som «utrolig», som han sa han «forsto». Gabriel Attal, statssekretær for ungdom, sa: «At det er 15 000 ungdommer i denne demonstrasjonen, og at det overveldende flertallet er ikke-voldelige, sier noe om deler av ungdommenes relasjoner til politiet, og om deres følelse av ikke å bli beskyttet.»

Jean-Luc Mélenchons parti Det ukuelige Frankrike (LFI) og Marine Le Pens ytrehøyreparti Nasjonal Samling (RN) har engasjert seg i en demagogisk offentlig utveksling. Mélenchon hyllet de «imponerende demonstrasjonene av rolig og behersket besluttsomhet ... et direkte ekko av oppmuntringen som kom» fra USA. Marine Le Pen fordømte Mélenchon, og hevdet at han applauderte «disse scenene av borgerkrig, lynsjinger, plyndringer» og at han ønsket å «importere disse rasekrigene over på den nasjonal grunnen», fra USA.

Faktisk sett applauderer LFI politiet og prøver å avvæpne demonstrantene, mens RN oppildner politiet. På radiokanalen France Inter insisterte LFI-parlamentarikeren François Ruffin på at hans mål hans var å forene befolkningen med politiet, til tross for volden: «Mitt mål er å unngå en krig, en voldsom kamp mellom politiet og befolkningen. Tillitsbruddet [mellom dem] fremgår av statistikken. Hvordan gjenoppretter vi det?»

Faktisk er finansaristokratiets direkte angrep på det amerikanske demokratiet en advarsel om at hele kapitalistsystemet er i et fremskredent stadium av sammenbrudd.

Fransk etterretning sier selv at den frykter en utbredt oppflamming i Frankrike, som kunne forene arbeidere av forskjellig opprinnelser i en felles kamp mot styringseliten og politiets undertrykking. Finansmagasinet L'Opinion, som gjennomgikk en rapport fra de innenlandske etterretningstjenestene om demonstrasjonen i Paris, melder: «Mens minoriteter hadde blitt holdt ute av ‘De gule vestene’, er innenriksetterretningen bekymret for en ‘konvergens av kampene mellom den sosiale krisen og den rasebaserte krisen.’»

Stilt overfor faren for militærdiktatur og politiundertrykkelse er oppgaven å bygge en bevegelse i arbeiderklassen, på tvers av landegrensene og på tvers av skillelinjer av etnisk opphav og kjønnsidentiteter, i en internasjonal kamp for å styrte kapitalismen og bygge sosialisme.

___________________________________________

Anbefalte artikler om politidrapet av George Loyd

Trump oppildner politiets voldelige berserkgang mot protesterende

Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold, i en kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet

Mordet på George Loyd og kampen mot politivold i USA

Loading