Protester og demonstrasjoner mot politivold spredte seg i helgen over alle deler av USA, og involverte ungdom og arbeidere av alle hudfarger og etnisiteter, i små byer og landlige områder så vel som i storbyer.
Millioner marsjerte og trosset farer for massearrestering, pålagte portforbud, brutale angrep fra politiet og tropper fra Nasjonalgarden, og Trumps trusler om å kalle ut tropper i aktiv tjeneste mot demonstrantene. De fikk selskap av ytterligere millioner som marsjerte i Europa, Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Australia, på New Zealand og i Afrika, for å protestere mot 25. mai-politidrapet på George Floyd i Minneapolis, Minnesota.
Ifølge en database som opprettholdes av USA Today rapporterte nyhetsmedieorganisasjoner demonstrasjoner i 806 byer og tettsteder i alle de 50 delstatene, i tillegg til på territoriene Guam, Puerto Rico og Jomfruøyene.
Selv om USA Todays opptelling antageligvis underestimerer det faktiske antallet demonstrasjoner i USA – det har vært avholdt mange flere protester enn de som rapporteres av lokale nyhetsmedier – gir det et bilde av omfanget av forlangendet om å få en slutt på politivolden og drapene som har feid over USA. Det største antallet protester har vært i de følgende delstatene: California (64), Ohio (64), Georgia (45), New Jersey (32), New York (32), Florida (31), Illinois (31), Texas (31), North Carolina (30) og Michigan (26).
De største protestene denne siste helgen fant sted i store amerikanske byer som New York, Los Angeles, Chicago, Philadelphia, San Francisco og Washington, DC. Ifølge New York Times: «Mange av lørdagens samlinger fremsto større enn de tidligere stevnene, spesielt de i Washington. På et tidspunkt virket det som om hele byen hadde tømt seg ut i bysentrum, der rekkevis av demonstranter ålet seg gjennom sidegatene, mens andre møttes og konvergerte i nærliggende parker før de tok veien til Lafayette Square utenfor Det hvite hus.»
Titusener marsjerte og samlet seg til stevner over hele Washington, DC i det som var den niende strake dagen av protester. Den største ansamlingen var nær Lafayette Square, som forble avstengt, selv om de pansrede militærkjøretøyene og de store antallene militære og politi fra de tidligere dagene ikke lenger var å se. Det 2,7 kilometer-lange åtte-fot-høye sammenkjedede gjerdet i tillegg til barrierene av hvit betong som avgrenset en radius på et kvartal rundt Det hvite hus-eiendommen, forble på plass.
Andre ansamlinger og protester fant sted i den amerikanske hovedstaden på lørdag ved Lincoln Memorial, US Capitol, Dirksen Senate Office Building, 14th and U Streets, Malcom X Park, Dupont Circle, Freedom Plaza og 16th and H Streets NW. Det var andre proteststevner i de omkringliggende forstedene, deriblant et ved tinghuset Arlington County Courthouse.
Washington Post rapporterte diplomatisk at da Demokrat-byrådsleder/borgermester Muriel Bowser spaserte ned strekningen av 16th Street som bar den nymalte betegnelsen «Black Lives Matter», var «ikke støtten for Bowser universell». Protester fortsatte over hele byen på søndag.
Mange titusener demonstranter marsjerte i forskjellige deler av New York City på lørdag og trosset portforbudet fra kl. 20:00, som var pålagt av Demokrat- byrådsleder/borgermester Bill de Blasio, mens det i motsetning til tidligere dager, ikke var noe forsøk fra politiets side på å forstyrre demonstrasjonene. Borgermester de Blasio hevet portforbudet helt på søndag morgen, og påtalemyndighetene for Manhattan, Brooklyn og Bronx kunngjorde at de ikke ville rettsforfølge noen som måtte bli arrestert og anklaget for lav-nivå lovbrudd, som ulovlig forsamling eller brudd på portforbudet.
New York Times rapporterte: «Hele ettermiddagen på en for det meste solrik lørdag som føltes som starten på sommeren, hadde de overveldende fredelige demonstrantene fylt broer, sperret gatene og ropt slagord, med bilister som tutet deres støtte der politiet bare var tilskuere. Minst to dusin begivenheter fant sted på forskjellige steder i byen, fra Bronx og Queens til Manhattan og Staten Island.»
Det ble rapportert om samlingsstevner i Washington Square Park og Central Park på Manhattan, ei gruppe helsetjenestearbeidere som kaller seg White Coats for Black Lives [Hvite frakker for Svarte liv] avholdt et stevne på Manhattans Upper West Side, og et stort opptog strakk seg ut langs ei 12,8-kilometer-lang marsjrute i Brooklyn, i tillegg til et stevne ved Grand Army Plaza i Prospect Heights.
Tusenvis av mennesker marsjerte over Brooklyn Bridge inn til nedre Manhattan. En del av mengden stoppet ved Foley Square der delstatens og de føderale domstolbygningene er lokalisert. Ei annen gruppe marsjerere gikk ut på FDR Drive, den viktigste nord-sør gjennomfartsåra på østsiden av Manhattan, og tvang politiet til å stenge ned den ene delen av motorveien.
På lørdag fant det sted massedemonstrasjoner i San Francisco, der den mest bemerkelsesverdige av disse i en periode stengte Golden Gate Bridge. Tusenvis av mennesker marsjerte innledningsvis i et opptog på den østlige gangveien, men da mengden tiltok, gikk demonstranter ut på det sørgående kjørefeltet og tvang bromyndighetene til å sperre av bompengeplazaen med lastebiler. Etter hvert ble også de nordgående kjørefeltene stengt, der de bro-protesterende marsjerte fra San Francisco til Marin County, for deretter å snu og gå tilbake igjen.
San Francisco Chronicle rapporterte: «Rundt Bay Area fortsatte mengder av mennesker fra Fremont til Santa Rosa å heve deres stemmer mot politiets brutalitet.» Demonstranter i Berkeley marsjerte nedover hovedfartsåra Martin Luther King, Jr. Way og stoppet trafikken i begge retninger. I Oakland deltok tusenvis kledd i svart i et «Walk in Unity»-opptog fra Frank Ogawa Plaza til Lake Merritt Amphitheatre.
På lørdag formiddag fant det sted en demonstrasjon som samlet titusener i Chicago, som begynte med et samlingsstevne i Union Park, etterfulgt av en marsj langs ei 4,8-kilometer-lang rute inn i the Loop, og avsluttet med et stevne på Near North Side. På søndag hevet Lori Lightfoot, byens Demokrat-byrådsleder/borgermester, det bydekkende portforbudet samtidig med en massiv demonstrasjon i byens sentrum, og andre protester i det øvrige storbyområdet.
Chicago Tribune rapporterte: «En mangefarget menneskemengde av hundrevis samlet seg på søndag formiddag i et av South Sides travleste veikryss for en fredelig protest, ei uke etter at uroen over George Floyds død spredte seg over Chicago.
«Fra 79th Street and Cottage Grove Avenue gikk minst 300 mennesker ei to-kilometer-lang marsjrute til en kaiparkeringplass på State Street. Arrangørene begynte å dele ut 1 000 måltider til sultne beboere fra nabolagene Chatham, Auburn Gresham og Englewood etter uro som etterlot mange nærliggende næringsvirksomheter midlertidig nedstengt.»
En indikasjon på i hvilken grad det store flertallet av befolkningen krever en slutt på politimord i Amerika, forevises av spredningen av protester til landlige tettsteder og småbyer på tvers av hele landet, spesielt i sørstatene – the South – den tidligere bastionen for Jim Crow-segregering og Klu Klux Klan. Utbruddet av protester i områder identifisert av det politiske etablissementet og foretaksmediene som permanent «konservative», «røde delstater» [o. anm.: Det republikanske partiets farge] eller til-og-med som «rasistiske», har bevist at det er en mektig integrert bevegelse innen arbeiderklassen og blant ungdommen, mot politiets rasisme og vold.
Protestenes omfang og geografiske bredde gjenspeiler ikke bare de unges og arbeidernes dype forpliktelse for demokratiske rettigheter og deres hat mot den fascistiske Trump-regjeringen, men også tiltakende klasseraseri mot sosial ulikhet og krig, intensivert av regjeringens kriminelt uaktsomme respons på koronaviruspandemien.
Arbeidere er seg bevisst at styringsklassen og det politiske etablissementet ikke har noen aktelse for deres liv, som det demonstreres av tilbake-til-arbeid-pådrivet selv om pandemien fortsetter å herje. I stedet blir pandemien anvendt for å få utført nok en massiv redning av storselskaper og banker, og fører aksjemarkedet tilbake til rekordhøyder, mens titalls millioner arbeidsplasser blir permanent destruert og grunnleggende sosialtjenester blir sløyet.
Av spesiell betydning var protester i mindre byer sør og vest i landet, deriblant:
* Vidor, Texas, der ei flerfarget gruppe på to-hundre-personer marsjerte og avholdt et samlingsstevne i en lokalisering som en gang var kjent som et Ku Klux Klan-bolverk, i en småby kalt et «sundown town», der svarte etter mørkets frembrudd var utsatt for arrestering eller fysiske angrep.
* Fairmont, West Virginia, den sagnomsuste kullgruvebyen der i forrige uke hundrevis marsjerte og protesterte ved tinghuset Marion County Courthouse.
* Sheridan, Wyoming, en by med 17 000 innbyggere ved den nordlige grensa til Montana, der 500 personer på fredag kveld avholdt en «Black Lives Matter Solidarity Peaceful Protest» ved det offentlige biblioteket Sheridan County Fulmer Public Library. Demonstrantene fortsatte ned Main Street til tinghuset Sheridan County Courthouse før de snudde tilbake til biblioteket. Protesten forløp fredelig, til tross for provokasjoner fra ei håndfull mot-demontranster.
* Norfolk, Nebraska, der 300 mennesker protesterte ved et trafikkert gatekryss, for å gi uttrykk for deres raseri over George Floyds død. Eduardo Mora, arrangøren av demonstrasjonen som bor i en naboby, sa: «Det var viktig å gjøre dette her, spesielt i midten av Nebraska.»
Forfatteren anbefaler også:
The police murder of George Floyd sparks mass protests throughout the world
[6. juni 2020]
Encouraged by Trump, police rampage leaves protesters dead and wounded across the US
[6. juni 2020]
_____________________________________________
Anbefalte artikler om politidrapet av George Loyd
• Trump oppildner politiets voldelige berserkgang mot protesterende
• Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold, i en kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet